Ny Alzheimers-forskning: – En stor oppdagelse
Ny medisin mot Alzheimers beskrives som et gjennombrudd. Forskere håper medisinen vil bremse sykdommen.
Se for deg at foreldrene dine eller vennene dine plutselig glemmer deg. De husker ikke hvor de er, og til slutt glemmer de å spise.
Om lag 100.000 nordmenn lever med demens i Norge i dag. Det tallet forventes å dobles innen 2050 fordi vi bli flere eldre, ifølge FHI.
Foreløpig finnes det ingen medisiner mot Alzheimers sykdom, som er den vanligste formen for demens.
Men nå mener forskere å ha funnet en måte å bremse Alzheimers sykdom på.
En ny type medisin, kalt lecanemab, har i et klinisk forsøk vist seg å være i stand til å bremse sykdommen blant 1800 deltakere som var i en tidlig fase av sykdomsforløpet, skriver Reuters.
Medisinen har i forsøkene vist seg å være i stand til å bremse utviklingen av sykdommens med 27 prosent i de 18 månedene pasientene var med i studien, sammenlignet med dem som fikk placebo.
Forskningen har blitt publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine.
Vendepunkt
Foreløpige resultater viser altså at effekten av medisinen har liten til moderat effekt, i tillegg viser resultatene at medisinen kanskje bare fungerer i en tidlig fase av sykdomsforløpet, skriver BBC.
Men likevel omtales nyheten som en triumf og et vendepunkt, skriver den britiske kringkasteren.
Også en norsk Alzheimer-forsker TV 2 har snakket med, er positiv til studien.
Helt enkelt forklart er medisinen lecanemab et antistoff, som er laget for å fortelle immunsystemet at det må fjerne amyloid fra hjernen.
Amyloid er et protein som klumper seg sammen i mellomrommene mellom nevroner i hjernen, som fører til Alzheimers sykdom.
I studien fikk deltakerne lecanemab hver 14. dag.
Deltakerne ble også undersøkt med en PET-scanner. I studien kunne de se at amyloidene forsvant fra hjernen.
I startgropa
Forsker Rune Enger ved Universitetet i Oslo sier at forskning på Alzheimers er et felt som er helt i startgropa sammenlignet med forskning på for eksempel kreft.
Enger forsker blant annet på Alzheimers og tester metoder på mus. Han ser på hvordan den friske hjernen kvitter seg med amyloid mens vi sover, noe som kanskje kan forhindre Alzheimers sykdom
Enger sier at det er mange studier på Alzheimers som rett og slett har gått i vasken; enten har det vært for mange bivirkninger på vaksinene eller medisinene som er blitt prøvd, eller så har ikke effekten på mennesker vært så god som håpet.
– Mange studier har ikke vist den lovende effekten vi har håpet på. At et av medikamentene får det til, som dette, er en stor oppdagelse. Vi håpe at dette er en angrepsvinkel som kan forbedres over tid, sier forskeren.
Alzheimers sykdom er en tilstand som utvikler seg over lang tid. Når personer drar til legen for at hukommelsen er blitt dårligere, har det allerede skjedd mye skader i hjernen, sier Enger.
– Ideelt sett hadde det vært best å vite hvilke personer som ville få disse symptomene i fremtiden, sier forskeren.
– For å si det på en annen måte: Det er ikke bare å reparere et hus som har brent halvveis ned. Å slukke et hus i full brann er ikke så lett - hadde man kommet til veldig tidlig når det bare er tilløp til brann, ville den være mye lettere å slukke, fortsetter Enger.
Personene som deltok i studien var i forstadiet av Alzheimers sykdom.
– Om man kommer i gang enda tidligere og behandler over lengre tid, kan man håpe effekten er større. Men det er ingen garantier, sier Enger.
Beskjeden effekt
Professor John Hardy kaller forskningen historisk og mener dette kan være begynnelsen på terapibehandlinger mot Alzheimers, skriver BBC.
Forsker Susan Kohlhaas sier til BBC at effekten av medisinen er beskjeden, men at det er et steg i riktig retning.
Alzheimers-forbundet i USA sier den nye behandlingen kan «endre sykdommens retning».
En ulempe med medisinen er bivirkningene. 17 prosent av deltakerne fikk hjerneblødning underveis i forsøket. Om lag 7 prosent av deltakerne i studien sluttet.
UiO-forsker Rune Enger sier at noen av årsakene til at mange av Alzheimer-studiene har gått i vasken, er på grunn av sterke bivirkninger.
Håper på tommel opp
Det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA er ventet å ta stilling til en eventuell godkjennelse av bredere bruk av medisinen innen 6. januar 2023.
Det er selskapene Eisai og Biogen som står bak medisinen. Japanskeide Eisai sier at de vurderer å også sende en godkjennelsessøknad til Europa og Japan.