Norske myndigheter uenige om gransking av adopsjon
For å avsløre kidnapping og menneskehandel anbefalte Barne- og familiedirektoratet, Bufdir, en uavhengig gransking av alle adopsjoner til Norge. Svaret fra regjeringen var nei.
Ved stuebordet i Svelvik sitter Angelica Bråten. Hun er adoptert fra Colombia og er styreleder i interesseorganisasjonen for adopterte, Utad. Firebarnsmoren leser et brev fra Barne- og familiedirektoratet, Bufdir. Innholdet får tårene til å trille.
Bakgrunnen for brevet er at Europa er rammet av store adopsjonsskandaler. Dette har ført til granskninger i Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Belgia, Sveits og Frankrike. Landene vil finne ut om adopterte barn er blitt utsatt for kidnapping og menneskehandel i landene de ble hentet fra.
Bufdir har stilt samme spørsmål. Er det behov for en gransking i Norge? Totalt er 20.000 barn blitt adoptert til Norge gjennom årene.
7,7 millioner for gransking
TV 2 har fått innsyn i dokumentasjon som viser konklusjonen til Bufdir. De anbefaler regjeringen å oppnevne et granskningsutvalg som leverer en NOU.
Prislapp: 7,7 millioner kroner.
Barne- og familiedepartementet liker ikke forslaget fra Bufdir. De sier de ikke har penger til en slik gransking. Dessuten vil de ha en intern, og ikke ekstern gransking.
Adopterte Angelica får tårer i øynene av svaret fra departementet.
– Det er på tide å gjøre det riktige. Å vise at den norske stat er en rettstat som er opptatt av rettferdighet og menneskerettigheter. Da kan man ikke si nei til uavhengig gransking, sier hun.
Mandag viste TV 2 dokumentarserien «Norge bak fasaden». Der fortalte flere adopterte nordmenn historier om hvordan de som voksne fant ut at deres biologiske foreldre hadde lett etter dem hele livet. Noen av mødrene og fedrene visste ikke engang at barna var adoptert bort til barnløse par i Europa.
Se episoden «Adopsjonens skyggeside» på TV 2 Play.
Angelica og organisasjonen Utad har i mange år kjempet for at norske myndigheter skal kartlegge omfanget av ulovligheter knyttet til adopsjon. Slik det nå gjøres i flere land.
– Hvorfor er det viktig å grave i fortiden?
– Hvis noen har gjort noe galt mot deg, så er det jo viktig at man anerkjenner at det har skjedd. Jeg føler at vi er en gruppe som folk har tjent penger på. Derfor må vi finne ut av sannheten, sier Angelica.
Bufdir sjekket andre land
I dag kan TV 2 avsløre den interne uenigheten hos norske myndigheter. Bufdir har tilsynsansvaret for adopsjonssystemet. Derfor ba departementet om en kartlegging av hvordan en gransking burde gjennomføres.
I svaret, som kom våren 2022, hadde Bufdir sett på hva som har kommet frem i andre land. De ramser opp sjokkerende funn. Alt fra korrupsjon til overgrep.
Skandaler i mange land
I Chile har man oppdaget at mange tusen mødre ble fortalt at deres barn var døde, men de ble egentlig adoptert bort.
Sveits har gransket adopsjon fra Sri Lanka og konkluderer med utallige overgrep og mangler. Dette har sveitsiske myndigheter kjent til siden 1981 uten å agere.
Nederland har avdekket dokumentforfalskning, bevisst tåkelegging og systemiske svakheter. All adopsjon ble umiddelbart stanset.
Danmark har gransket adopsjoner fra Chile og utelukker ikke at ulovlig fratakelse av barn har forekommet. De fortsetter nå å granske flere land.
Bufdir har nylig blitt varslet om at man har avdekket både korrupsjon og dokumentforfalskning knyttet til barn som er adoptert til Norge fra Etiopia.
Ekstern aktør må granske
Det som ble avslørt i andre land gjorde Bufdir bekymret. De mener derfor at det er god grunn for Norge å undersøke adopsjoner fra Chile, Etiopia, Vietnam, Brasil, Kina, Bangladesh, Colombia, Indonesia og Sri Lanka.
«Bufdirs anbefaling er at en ekstern og uavhengig del foretar granskningen, da vi ser det som uheldig om Bufdir som har tilsynsansvar med adopsjonsorganisasjonene og som i dag har et overordnet ansvar på adopsjonsfeltet, skal granske utøvelsen av adopsjonsmyndighetene og organisasjonens rolle. Det vil gi resultatet av granskningen større legitimitet om gjennomføringen av en ekstern aktør».
Konklusjonen til Bufdir er at Regjeringen oppnevner et granskningsutvalg som leverer en NOU.
TV 2 har spurt Bufdir om prislappen på dette forslaget.
– Bufdir anbefalte første mai 2022 nedsettelse av et eksternt regjeringsoppnevnt utvalg til å gjennomføre en granskning av adopsjonssaker. Vi estimerte at det ville koste om lag 7, 7 millioner kroner. 1, 1 millioner kroner til utvalgsgodtgjørelse og arbeidsgiveravgift, samt lønn til fire sekretariatsmedlemmer i 100 prosent stilling a 1,1 mill. kroner, i halvannet år, sier divisjonsdirektør Anders Henriksen i Bufdir.
Ber Bufdir finne midler
Men dette forslaget ble avvist av regjeringen. Et av motargumentene var at det ikke fantes penger. Altså 7, 7 millioner kroner.
Den 16. mai 2022 svarer Barne- og familiedepartementet:
«Bufdir tilrår å oppnevne et eksternt utvalg for å granske utenlandsadopsjon. Det er ikke avsatt midler til et slikt formål i 2022 eller 2023, og en utredning av omfanget som er foreslått, vil derfor være vanskelig å iverksette innenfor en akseptabel tidsramme.»
Frem og tilbake om økonomi
Departementet ber videre Bufdir om å disponere egne ressurser slik at man kan gjennomføre en intern granskning. Og så ber de om at Bufdir eventuelt selv foreslår kutt andre steder hvis det er nødvendig.
«Når det gjelder kostnadsrammen for en eventuelt gransking viser vi til arbeidet i utgangspunktet må finansieres gjennom omdisponering av midler. Bufdir bes derfor vurdere mulighetene for omdisponeringer av midler til granskingen, innenfor rammen av direktoratets eget budsjett. Gitt at/hvis det ikke er ledige midler, ber vi Bufdir synliggjøre kuttforslag for å finansiere en granskning og konsekvenser av kuttene».
Bufdir lager en oversikt slik de blir bedt om. Men igjen understreker de at en gransking bør gjøres av en ekstern og uavhengig part. Brevet er datert 16. juni 2022.
Statsråden står på sitt
Korrespondansen viser med tydelighet uenigheten mellom direktorat og departement. TV 2 har konfrontert barne- og familieministeren med dette.
– Kan du forstå at det ser rart ut at Bufdir skal granske seg selv når de så tydelig har ønsket at noen andre skal gjøre det?
– Dette er tilbake i tid, så det er ikke i alle saker man vil komme i en habilitetskonflikt, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
– Bufdir mener jo det selv?
– Ja, de har kommet med et forslag til oss. Og så har vi valgt å gjøre det på en litt annen måte. Og samtidig holde åpent at det kan bli en ekstern gjennomgang, svarer statsråden.
– Styreleder i Utad, Angelica Bråten, er klar på at de ikke vil anerkjenne en konklusjon som kommer fra Bufdir. Hun sier til TV 2 at du nå har muligheten til å vise at du ser på de adopterte som mennesker med verdi . Ved å snu. Hva er ditt svar til henne?
– Jeg har tatt de på alvor, invitert de til møter i departementet og lyttet til det de har sagt. Og den endelig konklusjonene her er jo ikke gjort fra vår side her, svarer Toppe.
Tilbake i Svelvik tørker Angelica tårene sine. At Bufdir nå blir bedt om å granske egen praksis, mot sin vilje oppleves av henne som nok et bevis på at adopterte ikke blir tatt på alvor.
– Vi er et verktøy for barnløse til å danne familie. Det er der det stopper føler jeg. Det er den verdien vi har, sier hun.