
Norge på vei mot «amerikanske tilstander»
GOD MORGEN NORGE (TV 2): – Det dreier seg ikke om at den enkelte må slanke seg eller at den enkelte må ta seg sammen, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
Fedmeepidemien tar liv, og nå er det altså blitt vanligere å ha overvekt eller fedme hos voksne nordmenn, enn å ha en BMI under 25 – som er det som regnes som normalvektig, fastslår FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
I alderen 40-49 er kun 23 prosent av norske menn normalvektige. Resten har overvekt eller fedme.
I samme aldersgruppe er det 42 prosent av kvinner som er normalvektige.
– Norge ligger for så vidt bedre an enn mange av de landene vi sammenligner oss med, som USA og Storbritannia – men utviklingen går bare én vei, og det har det gjort i 40-50 år, sier direktøren for Folkehelseinstituttet.
Beskriver utviklingen som rystende
I anledning verdens fedmedag den 4. mars, skrev Stoltenberg kronikken Vi må lære å snakke om fedme uten å snakke om slanking i Aftenposten, sammen med Andreas Viestad, grunnlegger av Geitmyra Matkultursenter for barn.

Der advarer de om en utvikling som den i USA – en utvikling de betegner som «rystende».
De viser blant annet til de nye retningslinjene skissert av USAs største forening for barneleger. «The American Academy of Pediatrics» anbefaler kraftige tiltak helt ned i toårsalderen, fedmemedisiner fra 12-årsalderen og økt bruk av kirurgiske inngrep fra 13 år.

Likevel optimistiske
I Norge veier 15 til 21 prosent av alle barn og unge for mye. Rundt tre prosent er i kategorien fedme.
Stoltenberg og Viestad er likevel optimistiske med tanke på at Norge ligger et par tiår bak USA, der mer enn 14 millioner barn og unge er rammet av fedme.
Det gir oss tid til å gjøre endringer før situasjonen blir kritisk, men vi må endre holdningen om at det er et problem på individnivå, ifølge FHI-direktøren:
– Det dreier seg ikke om at den enkelte må slanke seg eller at den enkelte må ta seg sammen. Det dreier seg om hva slags samfunn vi utvikler, og det er mye mer vanskelig å forstå, det er mer indirekte, forklarer Stoltenberg og fortsetter:

Vil forby salg av store sjokoladeplater
– Vi ser hvordan levekårene betyr enormt mye. Det er for eksempel langt færre med fedme i en by som Oslo, 11 prosent, sammenlignet med Nordland, der 22 prosent har fedme, sier hun.
Hun sier videre at de ikke har den endelige forklaringen på hvorfor det er slik.
– Men det har noe med hvordan vi kan leve livene våre. Og så er det store klasseforskjeller, sosiale og økonomiske forskjeller, på hvor stor andel det er med fedme. Så det må vi gjøre noe med, slår hun fast.
– Må beskytte barn og unge
Tidligere i mars møttes Folkehelseinstituttet og andre sentrale helseaktører til rundbordskonferanse. Det skjedde etter initiativ fra Viestad og Geitmyra Matkultursenter for barn, sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Hovedmålet var å finne ut hvordan vi kan bidra til bedre beskyttelse av barn og unges helse i henhold til FNs barnekonvensjon, gjennom strengere regulering av markedsføring av usunn mat og drikke.

Overvektige fortviler: – Jeg er livredd
Der ble det enighet om å jobbe mot flere konkrete punkter: Innføring av 18-årsgrense på reklame for usunn mat og drikke, emballasjeregulering, regulering av plassering i butikkhyller og tetting av hullene i sosiale medier – der barn utsettes for beinhard og direkte markedsføring.
Selv om det er vanskelig, har Viestad tro på endring.
– Vi må tenke på noen av de store helseutfordringene vi har hatt de siste årene, hvor vi for eksempel har kjempet mot tobakk og på en måte vunnet den kampen, sier han og utdyper:
– Med mat så er det mye mer komplisert. Med tobakk så er det jo bare å slutte – og det er vanskelig nok det, men med mat må du både ha en samfunnsendring, reguleringer, og i tillegg må vi bygge en felles matkultur som er sunn, mener han.
Bombarderes av reklame for usunn mat
Han mener vi må tenke på matkultur som noe utover restaurantbesøk og middagsselskap blant voksne venner.

– Matkultur – det er det vi gjør hver dag. Det er det vi har i matpakka, det vi spiser når vi er på biltur, det vi gjør når vi gir ungene våre drittmat før trening. Det er alle disse paradoksene vi har i samfunnet som er et kjempeproblem og som vi må ta tak i.
16 år gamle Pietro Cabezas fra Røa kjenner seg godt igjen i hvordan barn og ungdom bombarderes av reklame for usunn mat og godteri.

Han er utdannet «juniorkokk» på Geitmyra Matukultursenter og bidrar der til formidling av sunn og god matkultur til barn og unge.
Før konferansen fikk 16-åringen i oppdrag å være barn og unges øyne – og dokumentere hvordan unge blir mål for hard markedsføring av usunn mat.
– Det er overalt: på sosiale medier, på skoleveien, på trikken, på bussholdeplassen, forteller Pietro, som spesielt trekker frem den mye omtalte sjokoladebollen til Oskar Westerlin og hypen rundt influencer-drikken Prime.
– Jeg driver for eksempel med freeski, og der jeg trener om sommeren er det reklame for energidrikker plassert på utstyr og overalt. Det påvirker selvsagt de unge, sier Pietro, som mener at et forbud mot reklame rettet mot barn er den riktige veien å gå.
– Skummelt hvis vi ikke gjør det
Stoltenberg vil ikke gå konkret inn på hvordan enkelte aktører driver markedsføring mot barn.

Slakter «magisk slanke-te»: – Fører folk bak lyset
– Jeg vil ikke gå inn på hvordan enkelte firmaer opererer, men det er nettopp den type virksomhet vi har foreslått reguleringer for, men det har ikke vært politisk vilje til det, sier Stoltenberg.
– Er du redd for at vi må nærme oss amerikanske tilstander før det vil være politisk vilje til å ta tak i dette?
– Jeg har håp om at man vil ta skikkelig tak i det i Norge og Norden før det går så langt. Mange land har sett at det å ha mange med fedme er en risiko hvis man får en pandemi. Det var en av de viktige risikoene for alvorlig sykdom og dødsfall under pandemien sammen med diabetes.
Viestad mener det haster med å ta grep. Vi må huske på at det ligger gode ting i den andre enden, hvis man klarer å endre sporet.
– Det er så skummelt hvis vi ikke gjør det. Vi er på samme spor som USA og Storbritannia; vi ligger bare litt bak i tid. Det betyr at vi kommer til å havne der, og da må vi som samfunn sette i gang en kjempedugnad som både handler om regulering og tilrettelegging – og som handler om kulturbygging.