Riksrevisjonen:

Nordmenn betaler over 700 millioner for mye i gebyrer

En rekke etater tar for høye gebyrer for sine tjenester. Verstingene er Brønnøysundregistrene og politiet, ifølge riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

RIKSREFSER: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la torsdag frem den årlige gjennomgangen av økonomistyringen i departementene og underliggende etater. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
RIKSREFSER: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la torsdag frem den årlige gjennomgangen av økonomistyringen i departementene og underliggende etater. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

Riksrevisjonens analyser viser at brukerne i 2023 vil betale 741,5 millioner kroner mer i gebyr for tjenestene enn hva det koster å produsere dem.

– Gebyrbelagte offentlige tjenester er fremdeles betydelig overpriset, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Vesentlige feil

– Det er et grunnleggende prinsipp at offentlige gebyrer ikke skal overstige kostnaden ved å produsere og levere tjenestene, presiserer riksrevisoren.

  • Tinglysingstjenester i Kartverket (Kommunal- og distriktsdepartementet) vil få en overpris på 28 millioner kroner.
  • Utleggsforretninger hos politiet (Justis- og beredskapsdepartementet) vil få en overpris på 340,5 millioner kroner. I departementets budsjettproposisjon framgår det at en vesentlig del av disse sakene gjelder personer med dårlig evne til å betale.
  • Registertjenester i Brønnøysundregistrene (Nærings- og fiskeridepartementet) vil få en overpris på 353,2 millioner kroner.
  • Dagprøvekjennemerke, påskiltningsgebyr og typegodkjenning i Statens vegvesen (Samferdselsdepartementet) vil få en overpris på 18,1 millioner kroner.
  • Operative sertifikater og teoriprøver i Luftfartstilsynet (Samferdselsdepartementet) vil få en overpris på 1,7 millioner kroner.

– Vi reviderte gebyrfinansiering av offentlige tjenester første gang i 2019. Det er kritikkverdig at gebyrbelagte offentlige tjenester fortsatt er betydelig overpriset, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Fem virksomheter har vesentlige feil og mangler i sine regnskap. Det gjelder:

  • Folkehelseinstituttet: Riksrevisjonen kan ikke uttale seg om regnskapet deres for 2022. Vi har blant annet funnet usikkerhet knyttet til prisfastsetting av varelager. Det er også betydelige svakheter og mangler i instituttets rutiner for intern kontroll og løpende oppfølging av avvik knyttet til håndtering og bokføring av eksternfinansierte prosjekter.
  • Kartverket: Riksrevisjonens revisjonsberetning har forbehold fordi de ikke har framlagt tilstrekkelig og hensiktsmessig dokumentasjon for regnskapsføringen av samfinansierte prosjekter.
  • Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør: Revisjonsberetningen har forbehold fordi Riksrevisjonen ikke kan utelukke at verdien Sikt har satt på sin egenutviklede programvare er vesentlig feil.
  • Brønnøysundregistrene: Revisjonsberetningen har forbehold på grunn av en feilpostering av tilbakebetalt koronastøtte på 113,6 millioner kroner.
  • Norsk kulturfond: Revisjonsberetningen har forbehold blant annet fordi fondet mangler rutiner for oppfølging av tilskuddsmidler når et prosjekt er avsluttet. Midlene fortsetter dermed å framstå som bundne midler i flere år etter at de faktisk er tilgjengelige for nye tilskudd.

Riksrevisjonen har revidert 236 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond. Samtidig presenterte Schjøtt-Pedersen tre enkeltundersøkelser om utvalgte temaer:

  • Behandling av person- og helseopplysninger i helseregistre
  • Formidling i vedtaksbrev i Nav og Statens pensjonskasse
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps tilsynsvirksomhet innen el-sikkerhet

Riksrevisjonen er kritisk til språkbruken i vedtaksbrev fra Nav. Det er rett og slett vanskelig å skjønne hva mange av vedtakene betyr for brukerne, påpeker riksrevisjonen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, får kritikk for nedgang i antallet gjennomførte kontroller i 2022.

– Dette betyr at direktoratet mangler oversikt over tilstanden på mange av direktoratets tilsynsområder, Sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisoren understreker at det aller meste fungerer bra i de øverste statsetatene. Schjøtt-Pedersen varsler likevel intensivert kontroll av enkelte områder, og nevner spesielt fastlegeordningen. Den vil de komme tilbake til i senere rapporter.