Nøkkelhullsmerket: – Utdatert

For at et produkt skal få grønt nøkkelhull, stilles det krav til innholdet av fett, mettet fett, sukker, salt og fiber.

Ferdigpakkede matvarer som inneholder mindre av disse og har mer kostfiber enn andre matvarer i samme matvaregruppe, kan merkes med nøkkelhull.

Ordningen ble introdusert i Norge i 2009.

Kritisk til ordningen

Maja Skogstad, som har en master i samfunnsernæring, sier nøkkelhullsordningen har et utdatert syn på ernæring.

– Når vi for eksempel spiser yoghurt, spiser vi ikke bare kjente næringsstoffer som kalsium, protein og mettet fett. Vi spiser en slags magisk heksegryte med både kjente og ukjente stoffer.

Hun sier videre at disse stoffene har et unikt og komplisert samspill som vi ikke vet alt om.

– Denne magiske heksegryta kalles matens «matriks» på fagspråket. I råvarene er matens «matriks» bevart, mens i ultraprosesserte produkter er dette kludret med. Produkter uten råvarer kan få nøkkelhull.

Skogstad viser for eksempel til den glutenfrie brunsausen fra Toro – der stivelse er hovedingrediensen.

– Derfor er nøkkelhullet en snever og utdatert måte å definere matens sunnhet på. Nøkkelhullet tar ikke hensyn til at prosesseringen av råvarer påvirker maten, sier Skogstad.

Som for eksempel påpeker Skogstad at B- og C-vitaminer er varmesensitive og tapes ved oppvarmning.

Orkla, som står bak Toro-produktene, påpeker at denne sausen er tilpasset personer som ikke tåler eller ønsker å ha gluten i kostholdet.

– For at en saus skal få Nøkkelhullmerket må den ha et lavere innhold av salt, mettet fett og tilsatt sukker enn andre sauser uten merket. Det har denne sausen, sier kommunikasjonssjef Orkla Foods Norge, Kristoffer Barbøl Vikebak.

– Ingrediensliste så lang som et vondt år

Helsedirektoratet råder folk til å kjøpe matvarer med Nøkkelhullsmerket – de sier at det gjør «lettere å ta sunnere valg».

– Det blir kommunisert «se etter nøkkelhullsmerket», med den konsekvensen at mange tror de velger sunt så lenge det har nøkkelhull på, sier Skogstad til TV 2.

Hun mener ultraprosesserte matvarer ikke burde få dette merket.

Eli Anne Myrvoll sier merkingen av det grønne nøkkelhullet på matvarer kan være en fin veileder for mange, dersom man bruker det for å sammenligne matvarer innen samme kategori.

Myrvoll er førsteamanuensis i ernæring ved Universitetet i Agder

– Det har helt klart en utfordring når for eksempel ultraprosesserte «Cheerios» kan smykke seg med nøkkelhullet, sier hun.

Det er Nestlé sin «Cheerios med havre» Myrvoll sikter til.

– Den er en klassisk ultraprosessert matvare i «verstingkategori» med en ingrediensliste så lang som et vondt år, med mange tilsetningsstoffer. Det er også en matvare hvor råvaren, havre, er bearbeidet til det ugjenkjennelige, sier hun til TV 2.

Nestlé påpeker at «Cheerios Oat» oppfyller alle kriteriene og derfor regnes som en sunn matvare i henhold til Nøkkelhullets målestokk.

– Cheerios Oat inneholder faktisk hele 93 prosent fullkorn. Denne har gjennomgått en ekstruderingsprosess, som ganske enkelt betyr at den varmes opp og presses gjennom former. Prosessen er svært enkel, sier kommunikasjonssjef i Nestlé Norge, Celin Huseby.

Lege dropper nøkkelhullprodukter

Myrvoll er usikker på hvor stor bevissthet folk flest har rundt nøkkelhullsmerkingen.

– Jeg mistenker at mange tenker at dersom en matvare har nøkkelhull så er den «sunn», og det er jo ikke alltid tilfellet.

Likevel påpeker hun at selv om en matvare kan gå under kategorien «ultraprosessert», så gjør det ikke matvaren automatisk «usunn», på samme måte som at nøkkelhullet ikke automatisk betyr «sunn».

– I mange tilfeller kan nøkkelhullet være en god rettleder når det gjelder å ta bedre valg i butikken, men det er tydeligvis ikke helt treffsikkert, og det kan kanskje være tid for å revidere kriteriene, sier Myrvoll til TV 2.

Charlotte Salter, lege og spesialist i allmennmedisin, viser til at forskningen er tydelig på at å spise ultrabearbeidet mat er knyttet til tidlig død, kreft, vektøkning og andre sykdommer.

– Det er også blitt bevist at vi spiser mer når vi har en høy prosentandel ultrabearbeidet mat i kostholdet vårt. Maten er modifisert av kjemikalier, søtningsmidler og stabilisatorer for å få oss til å spise mer, sier hun til TV 2.

Salter stoler ikke på Nøkkelhullmerket når hun handler mat, spesielt ikke når hun kjøper matvarer til sine egne barn.

– Ordningen ble introdusert i 2009. Vi har lært mye siden den gang om ultraprosessert mat. Derfor mener jeg det er på høy tid å ta kunnskapen om dette i nåværende system, eller utarbeide et nytt system for å merke «sunne» matvarer.

Åpen for diskusjon

Helsedirektoratet påpeker at Nøkkelhullmerket er et praktisk hjelpemiddel for å gjøre det enkelt å velge sunnere matvarer, uavhengig av ernæringskunnskap eller språkferdigheter.

All fersk fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter er nøkkelhullsprodukter, selv om de ikke er merket med nøkkelhull. Brus, godteri, kaker og kjeks kan ikke ha dette merket.

– Dermed bidrar nøkkelhullet, dersom du velger disse produktene, til å dreie matinntaket i retning av kostrådene, sier divisjonsdirektør Linda Granlund.

Helsedirektoratet understreker at nøkkelhullsmerkede produkter oppfyller kriteriene for sin matvaregruppe.

– Det vil for eksempel si at en nøkkelhullsmerket frokostblanding vil være et bedre valg enn en frokostblanding som ikke oppfyller nøkkelhullskriteriet.

Nøkkelhullsforskriften har vært revidert tidligere, og Helsedirektoratet utelukker ikke at ordningen kan revideres igjen.