Nok en renteheving: – Går akkurat rundt

– Det er ikke romslig i økonomien min nå, men det går akkurat rundt, sier Vetle Nossen til TV 2.

Siden han overtok sin første bolig i januar har boliglånet bare blitt dyrere og dyrere. Nå håper han rentene snart flater ut.

– Jeg håper jo på det beste, men det er ikke noe man får gjort noe med dessverre.

Men vi har ikke nådd toppen ennå. Torsdag hevet Norges Bank renten nok en gang. Styringsrenten er nå på 4,0 prosent, og det vil bety enda dyrere lån for norske boligeiere.

I håp om å bremse inflasjonen og nordmenns forbruk har Norges Bank varslet at styringsrenten videre opp i september.

– Det er mange som sliter nå, men det finnes faktisk grep bankene kan ta for å hjelpe de som har det tøffest gjennom krisen, sier sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen.

Tre grep

Andreassen mener bankene generelt er villige til å finne løsninger for de som står i en økonomisk krise.

– Bankene vil heller ikke tape penger, så om man er ærlig om situasjonen har jeg det inntrykket at de ønsker å finne løsninger, sier han.

Når det er sagt, tror Andreassen særlig tre grep fra bankene kunne lettet på trykket for de som virkelig sliter.

– Bankene kan for eksempel bake inn halvparten av renten i boliglånet og gi en betalingsutsettelse. At de som virkelig sliter med å betjene boliglånet kan betale halvparten av renten i ett år.

For at dette skal være mulig må boliglånsforskriften endres, legger han til.

– Man blir jo ikke rikere av en sånn løsning, snarere tvert imot, men det kan absolutt hjelpe folk gjennom en krise.

Andreassen mener også at bankene burde se på lettelser i regelverket for avdragsfrihet og mulighet for å belåne de årlige renteutgiftene.

– Dersom du har et lån på fem millioner kroner så kan det utvides til 5,2 millioner, forutsatt at økningen kun brukes til rentebetalinger.

– En for streng boliglånsforskrift kan også være til skade for bolig- og husbygging. Nå er boligbyggingen på vei mot historiske bunner, og det bør kunne være bred politisk enighet om at den ikke bør falle videre, sier Andreassen.

Han mener også at det er en idé å gi sårbare grupper lettelser, for eksempel barnefamilier og pensjonister.

– I det lange løp blir nordmenn rikere, med stigende boligpriser som resultat. Også regjeringen bør være kreative for å hjelpe folk komme gjennom en krevende høst.

– Tatt for hardt i

Boliglånsrenten har økt drastisk det siste året.

En husholdning med fire millioner kroner i gjeld har fått økte rentekostnader på nærmere 100.000 kroner i året, på bare ett år, viser et regnestykke fra Danske Bank.

Den aggressive rentehevingen gjør det ekstra vanskelig for de med dårlig råd, mener økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved NHH.

– Nå er det jo sånn at hele poenget med å heve renta er at det skal svi litt. Men jeg mener Norges Bank burde ha begynt tidligere slik at de ikke hadde trengt en så aggressiv renteøkning.

– For mange med dårlig råd kan dette oppleves som at de har tatt for hardt i på fort kort tid, sier Grytten.

Han er enig i at bankene kan gjøre noen grep, men at det i all hovedsak er regjeringens ansvar å sørge for støtte til de med dårligst råd.

– Om bankene har lavere renter, eller gir lettelser, vil ikke inflasjonen avta og folk vil fortsette å bruke mer penger.

– Det er regjeringens ansvar å øke sosialhjelpen til de som får for lite, mener han.

Samtidig synes han at det er for lite konkurranse blant norske banker når det kommer til rentesetting.

– Det burde nok vært flere store aktører. Konkurransen er ikke kjempegod, og det er ingen tvil om at bankene tjener gode penger nå som rentene er betydelig høyere.

– Helt krise

TV 2 tok en tur ut for å høre hva nordmenn synes som de siste rentehevingene.

Anett Johansen forteller at hun er mest bekymret for de unge låntakerne eller de med kun én inntekt.

– Vi har heldigvis to inntekter til å betjene boliglånet. Vi merker det selvfølgelig på lommeboka, men det er ikke oss det er synd på.

Hun tror renteøkningen har kommet altfor brått på mange.

– Det er jo helt krise for de med dårlig råd, sier hun.