NESTEN TOMT: I Sør-Norge er vannmagsinene på rekordlave nivåer. Foto: Elias Engevik / TV 2
NESTEN TOMT: I Sør-Norge er vannmagsinene på rekordlave nivåer. Foto: Elias Engevik / TV 2
Vannmagasinene er så godt som tomme:

Nesten all vannkraft solgt ut av Norge

Norske vannkraftverk har gått for full maskin for å produsere inntektsbringende kraft til Europa. Vannmagasinene i Sør-Norge er så godt som tomme. Nå frykter Rødt for rasjonering av strøm i Norge, om ikke regnet snart pøser ned.

Det har vært en vinter og vår med lite nedbør i Sør-Norge, spesielt på Østlandet. Men det kunne likevel ha vært langt mer vann i magasinene enn det er nå. De over 1600 kraftverkene i Norge har brukt vannet til å produsere etterspurt kraft ute i Europa.

– Når det er stor etterspørsel i landene rundt oss er det et insentiv for å produsere mer kraft, og da blir det mindre vann i magasinene, sier seksjonssjef for kraftsituasjon og ressurser i NVE, Ann Myhrer Østenby.

FØLGER SITUASJONEN: Ann Myhrer Østenby, Leder for Kraftsituasjon og ressurser i NVE Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
FØLGER SITUASJONEN: Ann Myhrer Østenby, Leder for Kraftsituasjon og ressurser i NVE Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Ifølge den løpende oversikten til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, er det nå svært lave nivåer i vannmagasinene i alle deler av Sør-Norge. Slik ser det ut i de ulike regionene NVE har delt landets vannressurser inn i:

Østlandet

Har en fyllingsgrad på 8,1 prosent i magasinene. I fjor på samme tidspunkt var det samme tallet 17 prosent. Hvis man regner et gjennomsnitt for minimum fyllingsgrad for de siste 20 årene, var denne 5,5 prosent, altså bare like under det nivået som det i dag.

Sørlandet

En svært viktig kraftregion fordi kraftverkene her produserer svært mange TWh, har en fyllingsgrad på 19,5 prosent, bare tre prosent over minimumet for de siste tjue år. På samme dato i fjor var fyllingsgraden her 55, 4 prosent.

Vestlandet

Her ligger faktisk vannmagasinene på et lavere nivå enn det som har vært et minimum de siste tjue årene. Her er fyllingsgraden kun på 11,9 prosent mot 24, 7 prosent i fjor.

Nivåene er så lave, at det får alarmen til å gå hos lederen i Rødt, Bjørnar Moxnes.

Frykter rasjonering

– Det kan både bli enda dyrere strøm gjennom sommeren, og det kan bli også bli fare for rasjonering dersom dette fortsetter. Det skyldes jo en helt uvettig energipolitikk, der man ikke har noe som helst politisk styring på eksporten av kraften og heller ingen styring med prisene, mener Moxnes.

Gjennom avtaler med Tyskland og Storbritannia forplikter vi oss til å forsyne disse landene med norsk vannkraft gjennom kabler når prisen der er høyere, uavhengig av mørke og kulde. Moxnes mener det innenfor disse avtalene er rom for å styre hvor mye vi eksportere.

MÅ FÅ KONTROLL: Partileder i Rødt Bjørnar Moxnes, frykter at vi kan måtte innføre rasjonering på strøm om eksporten ikke begrenses. Foto: Martin Leigland / TV 2
MÅ FÅ KONTROLL: Partileder i Rødt Bjørnar Moxnes, frykter at vi kan måtte innføre rasjonering på strøm om eksporten ikke begrenses. Foto: Martin Leigland / TV 2

– Både når det gjelder Englands- og Tysklandskablene så ligger det inne formuleringer om at allmenne hensyn kan gjøre at Norge kan ta kontroll over dette. Og det er åpenbart et allment hensyn å sørge for å sørge for at det er nok vann i vannmagasinene våre, og at vi kan få en viss kontroll over eksporten og slik også over prisene, sier Rødt-lederen.

Også Fremskrittspartiet (Frp) mener regjeringen bør utrede mulighetene vi har i kraftavtalene for å begrense eksport når fyllingsgraden i magasinene er lav.

– Hvis vi har et formål om å få ned prisene, tror vi at en sikkerhet mot eksport av kraft når fyllingsgraden er lav, vil kunne sikre norske forbrukere og norsk næringsliv, sier Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Frp.

Regjeringen: – Ingen grunn til bekymring

Olje- og energiminister Terje Aasland mener det er en dårlig idé å legge begrensninger på eksport, uansett fyllingsgrad. I forrige uke stemte Stortinget ned både Rødt og Frps liklydende forslag om dette.

– Jeg tror det er en fordel at vi har den fleksibiliteten i energisystemet og den kraftutvekslingen vi har med andre land slik situasjonen er nå, sier Aasland til TV 2.

Men lite vann i magasinene kan føre til mer kraftimport.

– Det kan hende at vi gjennom hele sommeren kommer til å importere mye strøm fra Sverige, Danmark og Tyskland - nettopp for å underbygge og støtte oppunder energisikkerheten vi har her i Norge. Det er et system som har fungert godt i mye over 30 år, sier han.

IKKE BEKYMRET: Olje- og energiminister Terje Aasland, her på pressekonferanse om Gjerdrumutvalgets rapport tidligere i år. Foto: Stian Lysberg Solum
IKKE BEKYMRET: Olje- og energiminister Terje Aasland, her på pressekonferanse om Gjerdrumutvalgets rapport tidligere i år. Foto: Stian Lysberg Solum

Hva gjelder en ytterligere økning i strømpris som følge av dette, peker olje- og energiministeren på strømstøtten som skal vare ut mars neste år og potensielle nye tiltak.

– Vi har satt i gang en rekke utredninger for å se om det er tiltak vi bør gjøre ut ifra det som er erfaringene fra situasjonen. Men akkurat nå er vi i vårknipa, det betyr at det normalt er lite vann i magasinene våre.

Aasland sier det er normalt med lite vann i magasinene på denne tiden av året, den såkalte «vårknipa». Det er lite nedbør, og man venter på at snøen i fjellet skal smelte.

– Det er ingenting som tilsier at vi nå skulle komme i en situasjon der energisikkerheten bli utfordret. Men vi har bedt NVE følge situasjonen nøye sånn at vi er helt trygge på at vi skal unngå rasjonering for eksempel, sier Aasland.

Gode tider i nord

I den nordlige delen av Norge, som ikke er tilknyttet overføringskablene til England og Tyskland, er bildet et helt annet. En ting er at strømprisen denne uken har vært nede i 12 øre pr KWh, men her er også fyllingsgraden i vannmagasinene betydelig bedre.

Nordvest-landet og Trøndelag

Regionen har vannmagasiner som er 22,3 prosent fulle. Det er litt over gjennomsnittet for de siste tjue årene, men likevel godt under fjoråret da fyllingsgraden var 33,0 prosent på denne tiden av året.

Nordland, Troms og Finnmark

De nordligste fylkene kommer best ut. Her er fyllingsgraden nå 41,6 prosent, over gjennomsnittet for de siste tjue år, og langt over minimumsgjennomsnittet på 25,8 prosent.

Her er det også godt med snø i fjellet som skal smelte nå. Det er det ikke i sør-Norge. Det viser målinger både Statkraft og NVE har gjort.

– I områder i sør-Norge er det noe mindre snø enn normalt, og på Østlandet er det under det normale med snø ja, bekrefter seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Vann vil erstatte vind

Dermed ser det ut som om regn, mye regn, er det som kan fylle magasinene igjen, med mindre det fremdeles vil være mer attraktivt å bruke vannet til å produsere strøm for eksport.

– Når det ikke blåser og ikke er sol i Europa, så påvirker det også vår situasjon.

– ...og bidrar til at nivåene i våre magasiner blir lavere?

– Det er jo sånn at når det produseres mye kraft i Norge, så vil fyllingsgraden gå ned, sier Ann Myhrer Østenby i NVE.