Nervøs før skolestart? Dette burde førsteklassingen kunne

Om kort tid står rundt 60 000 spente fem- og seksåringer i skolegården – med hver sine bekymringer og grønne capser.

Men selv om overgangen fra barnehage til skolen kan være spennende, kan den også føles skremmende for mange:

– Så klart det er skummelt. Det er nytt, og vi skal inn i en ny epoke med barna våres. Vi har ulike opplevelser med skolen, det har vi alle sammen. Men ikke ta de med til barna, forteller forsker Elisabeth Bjørnestad til TV 2.

Skiftet til en ny hverdag

Hun er barnehage- og klasseromsforsker ved OsloMet, og legger frem en rekke ting som barna tenker på og eventuelt gruer seg til ved skolestart.

Skiftet til en ny hverdag er noe som står øverst på lista, og at de gruer seg til å finne ut hvem som er de nye klassekameratene, om de får venner, og hvem læreren er.

– Noen har jo ikke møtt læreren ennå. Andre har møtt de før sommerferien, og er spente på det og om de er snille eller strenge.

Men den ferske førsteklassingen er ikke de eneste som gruer seg – for mest sannsynlig står det oftest en stresset forelder bak dem med helt andre bekymringer.

Slik gir du et godt førsteinntrykk

– Vi alle som har barn, er redde for at barna våres kommer inn og ikke får venner, om de blir inkludert, at de har det bra, og om de føler seg vel på skolen – det er det vi er veldig redde for, forteller hun og fortsetter:

– Men så må vi også huske på at det står et lærerkorps der ute, med hjerte av gull, som venter på disse førsteklassingene, og de gjør alt for å både inkludere og betrygge de.

Dropp leselæringen

Før skolestart er det mange foreldre som har brukt sommeren på å lære barna å lese og skrive for å få et forsprang – men det er nødvendigvis ikke første prioritet.

For det som faktisk er viktig, er at de lærer andre ferdigheter, i tillegg til å være selvstendig.

– Det er kjempeviktig at de lærer mer av de andre sosiale ferdighetene og selvstendighetstrening. Det å lære seg å kle på seg raskere enn det de kanskje gjør hjemme, vite hvordan klær skal henges, og vite hvilke klær som er deres.

– Når du skal ut, så har du begrenset med tid. Jo senere du får på deg klær, jo mindre utetid får du. Så de burde lære dette med å kle på seg litt raskere, og spise maten sin i et godt normalt tempo – men ikke sløve hele spisetiden.

De burde også lære seg å kunne tørke seg selv når de går på do, og at det er en stor overgang fra toalettsetet på barnehagen til på skolen.

– Forskjellen på å gå på do i barnehagen til å gå på do skolen er at du må gå helt alene. Og mange må låse døra – det er kjempeskummelt. Det kan man øve litt på hjemme.

Bjørnestad understreker at foreldre burde prioritere selvstendighetstrening i forkant, fremfor å lære hva som er en stor A og liten B.

– Det skal de lære, og de har ti år på grunnskolen til å lære det! Men det å lære selvstendighetstrening er kjempeviktig.

Større overgang for foreldre

Det er ikke bare en stor overgang for barnet, men også for foreldrene som må legge om alle rutinene.

– Det blir en større overgang for foreldre. Nå er det ikke noe som heter «fri morgen», hvor de kan komme i barnehagen klokka halv ti. Skolen starter åtte eller halv ni, og da må du være der.

Da forteller hun at det er godt å få inn en rutine tidlig, hvor du blant annet kan forberede deg kvelden før – slik at det er mindre hastverk i morgentimene.

– Barna må få litt ro før de kommer på skolen, slik at de ikke hastes av gårde hver dag.

Mener norske barn starter for tidlig på skolen

Bjørnestad, som har forsket på dette i lang tid, kan fortelle at dette vanligvis går veldig bra, men at man må ta vare på de som har flere bekymringer og utfordringer.

– Det er de vi skal ta hensyn til, men med tett kontakt med læreren og skolen, så vil de gjøre det beste for barnet ditt. Du må ha dialog, men de fleste trives godt og har det bra på skolen, også må vi jobbe med å få alle inkludert og få en fin opplevelse.

– Og en lang, tårevåt avskjedsklem hver morgen når mor og far setter seg inn i bilen og hulker etterpå – det kan man kanskje spare seg for?

– Ja … gjør det hvert fall i bilen og ikke foran barnet. Men gi de støtte og snakk positivt om skolen. Forbered de på hva som skjer. Gjerne allier deg med andre foreldre og barn så de har noen å møte når de kommer på skolen.