Forbrukerrådet:

Nedringt av fortvilte strømkunder i fjor

Antall henvendelser til Forbrukerrådet fra norske strømkunder økte med 70 prosent fra 2021 til 2022.

KRAFTIG ØKNING: Forbrukerrådets veiledningstjeneste mottok over 52.000 henvendelser fra forbrukere i 2022. Nesten 3.000 dreide seg om strøm og nettleie. Foto: Gorm Kallestad / NTB.
KRAFTIG ØKNING: Forbrukerrådets veiledningstjeneste mottok over 52.000 henvendelser fra forbrukere i 2022. Nesten 3.000 dreide seg om strøm og nettleie. Foto: Gorm Kallestad / NTB.

Kansellering av fastprisavtaler, krav om forhåndsbetaling, sjokkregninger og manglende angrerett resulterte i et rekordhøyt antall strømhenvendelser til Forbrukerrådet i 2022.

Forbrukerrådet mottok i fjor 3.450 henvendelser om strøm og nettleie, en økning på hele 70 prosent sammenlignet med 2021.

– Strømsalg-selskaper bryter forbrukernes rettigheter og dytter og lurer kundene til å betale for mye for strømmen. Ikke overraskende skaper dette mange sinte og fortvilte forbrukere, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.

IKKE OVERRASKET: Mange strømkunder er sinte og fortvilte, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet. Foto: Sverre Saabye
IKKE OVERRASKET: Mange strømkunder er sinte og fortvilte, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet. Foto: Sverre Saabye

– Dette markedet fungerer opplagt ikke som det skal. Selskaper som bryter lovverket må følges opp tøffere, samtidig som det må være mulig å ta konsesjonen fra useriøse aktører, sier Blyverket.

I alt mottok Forbrukerrådet veiledningstjeneste over 52.000 henvendelser fra forbrukere i fjor, en økning på nesten 3.000 sammenlignet med 2021.

Fortsatt troner bruktbil på topp med nesten 5.000 henvendelser. Det er en nedgang på 6 prosent fra året før.

Strøm og nettleie ligger som en god nummer to, men også husleie er et av områdene som volder forbrukerne mest bry. Denne kategorien ligger som nummer tre på lista med 2.994 henvendelser, opp 8 prosent fra 2021.

– Mange av disse sakene henger trolig sammen med at det er amatører og forbrukere på begge sider, og konfliktnivået hadde trolig vært mye lavere hvis partene var flinkere til å dokumentere hva som er avtalt, sier Blyverket.