Nato-kjøretøy som skal forsvare Norge får fortsatt bompengekrav
I flere år har byråkrater og embetsverk forsøkt å løse problemet – foreløpig uten hell.
Mens det raser en storkrig i Europa, pågår det en særnorsk strid i Norge.
Selv om Norge er blitt mer avhengige av Nato for å få nødvendig støtte i en krise og ved væpnet konflikt, støter Forsvaret på uønskede hindringer når våre allierte er her for å trene på å forsvare oss:
Bompenger.
Systemet viser ingen nåde. Har man ikke fritak, må man punge ut.
Nato-kjøretøy skal betale bompenger selv om Autopass-brikke ikke er obligatorisk, heter det i bestemmelsene.
I flere år har Forsvaret derfor betalt for Nato-allierte kjøretøy som har passert under norske bommer, viser dokumenter som TV 2 har fått innsyn i.
Ba Statens vegvesen rydde opp
Selv om Samferdselsdepartementet «etter en helhetlig vurdering og i lys av dagens situasjon» prøvde å skjære gjennom i desember 2022, og besluttet å gi fritak til Nato-kjøretøy på øvelse i Norge, var problemet likevel ikke løst.
Heller ikke tjenestekjøretøyene som eies av Nato-hovedkvarteret Joint Warfare Centre på Jåttå utenfor Stavanger slipper unna.
I løpet av 2022 forsvant Nato-kjøretøyene på Jåttå av ukjente grunner fra bompengeselskapenes fritakslister. Det førte til at Samferdselsdepartementet ba Statens vegvesen rydde opp.
– Det bes om at bompengeselskapene løser disse forholdene, skrev Statens vegvesen 19. januar i et brev som ble unntatt offentlighet.
Diskusjonen om hvem som skulle betale for disse kjøretøyene, og hvordan fritaket skulle løses, hadde pågått siden 2008, ifølge brevet som ble merket IKKE OFFENTLIG.
Den juridiske begrunnelsen for hemmeligholdet var at brevet gjaldt innhenting av opplysninger for departementets interne saksforberedelse.
Avhengig av veinettet
Under øvelsen Cold Response 2022 trente norske og allierte styrker på å forsvare Norge, og forsterke Norge militært. Aktiviteten foregikk i områder der det er en rekke bomstasjoner.
Under slike øvelser trenger Nato både gode veier og trafikkdirigering for å få frem militært materiell.
I april øvde norske og amerikanske styrker i Troms og Nordland med rakettsystemet HIMARS, som kan settes opp raskt hvor som helst og forsvare Nato-territorium til enhver tid.
Det amerikanske marinekorpset beskriver HIMARS som et mobilt rakettsystem som gir langtrekkende ildstøtte i Arktis. Disse hjulgående systemene bidro raskt til å påvirke krigens gang i Ukraina.
Da TV 2 i etterkant av denne HIMARS-øvelsen kontaktet Forsvaret og Statens vegvesen, ble det bekreftet at bompengeproblemet fortsatt ikke var løst.
Fikk millionkrav
I 2019 fortalte TV 2 at den store Nato-øvelsen Trident Juncture med mange tusen allierte Nato-kjøretøy på norske veier resulterte i et bompengekrav på nesten én million kroner.
I forkant av storøvelsen hadde Statens vegvesen forsikret at det ville være problemfritt å gjennomføre et bompengefritak. Men noen måneder senere kom likevel betalingskravet.
Det ble gjennomført dialog og avklaringsmøter mellom Forsvaret og Statens vegvesen, men uten at partene klarte å bli enige.
Forsvaret var sterkt uenig i kravet, men betalte likevel fakturaene for bompasseringer fra Nato-kjøretøy, opplyste Statens Vegvesen.
Etterpå var stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt (Ap) blant de kritiske røstene.
Den nåværende utenriksministeren stilte i desember 2019 spørsmål til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) om hvorfor han ikke hadde «ryddet opp og unngått å stille Norge i forlegenhet hos våre allierte», ettersom militære kjøretøy skulle være fritatt for veiavgifter, ifølge Natos avtaleverk.
– Forsvarsdepartementet vil i denne saken gå i dialog med Samferdselsdepartementet som har det overordnede ansvaret for bompenger i Norge, lød svaret fra forsvarsministeren til Huitfeldt.
Over tre år senere er problemet fortsatt ikke løst. Og dialogen pågår fortsatt mellom departementene.
Dermed har kravene om betaling for bompasseringer vedvart for alliert aktivitet i Norge.
Det er teknologien som gjør identifisering av utenlandske militære kjøretøy fullt mulig. En løsning som har vært foreslått for å omgå problemet, er å revidere takstretningslinjene.
Men hvordan fritakene for Nato-kjøretøy skal forvaltes, har bydd på problemer siden saken ble offentlig kjent i 2019, viser korrespondansen mellom Forsvaret og samferdselsmyndighetene.
Ba Vegdirektoratet gi instrukser
Fjellinjen er blant bompengeselskapene som har bedt Statens vegvesen gjøre nødvendige tekniske endringer, for at det skal være mulig å registrere og innvilge søknadene om fritak for Nato-kjøretøyene.
– Vi ber om at Vegdirektoratet gir nødvendige instrukser internt i Statens vegvesen om å prioritere og bestille denne endringen i kjernesystemet, skrev Fjellinjens administrerende direktør Janne Oddaker til Statens vegvesen og Vegdirektoratet i mars 2023.
Måneden etter presenterte Statens vegvesen en løsning som Forsvaret mente var god.
– Betaling av bompenger for Nato-kjøretøy på øvelse i Norge har vært en utfordring over lengre tid. Dette synes nå løst og SVV har kommet med en modell for hvordan dette skal håndteres i praksis, skrev Forsvarets operative hovedkvarter til Statens Vegvesen (SVV) 11. april.
– Fortsatt til behandling
Men selv ikke etter dette brevet var det en slutt på bompengeproblemene, viser det seg.
– Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet er i dialog og samarbeider for å finne en løsning, opplyste en av Forsvarets talspersoner til TV 2 to uker senere.
Før løsningen var på plass, var det ikke ønskelig å gå nærmere inn på saken, la talspersonen til.
Samtidig bekreftet en talsperson for Statens vegvesen at saken fortsatt var under behandling.
– Vi kommenterer ikke saken før den er behandlet av departementet, sa talspersonen.
På spørsmål om hvor bompengesaken står i dag, svarer embetsverket i Samferdselsdepartementet dette via en seniorrådgiver i kommunikasjonsseksjonen:
– Denne saken er fortsatt til behandling i departementet. Vi kan komme tilbake med kommentarer når den er ferdigbehandlet.