Nato: Dette mangler Norge for å forsvare seg selv

Norge vil ikke klare Natos mål på å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2024, ifølge en Nato-rapport som regjeringen nylig har offentliggjort.

– I 2024 forventes det å være 1,54 prosent, som er under Natos retningslinje på 2 prosent, skriver Nato.

De allierte forsvarsministrenes budskap er ikke til å misforstå:

Norge må «forplikte seg til enda høyere prioritet, innsats og ressurser» for å nå målene som Natos forsvarsministre er blitt enige om.

Norge er ifølge Nato-sjef Jens Stoltenberg det eneste landet som grenser til Russland som ikke investerer to prosent.

Regjeringen har heller ikke lagt frem planer for å nå to prosent, slik flertallet av Natos medlemsland har gjort.

– Flere og flere klarer målet om to prosent. Jeg vil fortsette å jobbe for og oppfordre de som ikke når målet, eller har planer for hvordan de skal nå målet, til å gjøre det, sa Stoltenberg på Natos forsvarsministermøte i oktober 2022.

Han har ved flere anledninger uttalt at toprosentsmålet bør anses som et gulv, heller enn et tak.

I høst sa Frankrikes president Emmanuel Macron at Norge tjener for mye på krigen, med enorme merinntekter på salg av olje og gass.

Disse inntektene har ført til en kraftig økning i BNP. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier at det er BNP-svingningene som gjør at Norge ikke vil nå Natos mål i 2024:

– Regjeringen har sluttet opp om Natos mål om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarsutgifter. Regjeringen har prioritert og satset på Forsvaret og forsvarsbudsjettet har økt nominelt fra 2021-2023 med 17 prosent. Imidlertid varierer forsvarsutgiftenes andel av BNP betydelig gjennom året og fra år til år i et råvarebasert land som Norge, sier Gram til TV 2.

Alvorlig bakteppe

Nato-rapporten ble godkjent og avgradert allerede på forsvarsministermøtet i oktober. Et halvt år senere, fredag før påske, offentliggjorde Forsvarsdepartementet en oversatt versjon som en informasjonssak til Stortinget.

– Regjeringen er opptatt av at Natos vurdering av Norge gjøres kjent for offentligheten, sier forsvarsministeren til TV 2.

Krigen i Ukraina er et alvorlig bakteppe for Natos kritikk av Norge.

Russland truer med taktiske atomvåpen. Også Norge trues av Russlands krig i Ukraina.

Beredskapen er trappet opp fra fase 0 til fase 1, og Forsvaret har siden 1. november stått i beredskap for en sikkerhetspolitisk krise. Det er iverksatt 46 beredskapstiltak i forsvarssektoren.

TV 2 har tidligere fortalt at Forsvarets beredskap ble styrket uten at regjeringen la én krone mer på bordet. Samtidig fikk Forsvarsdepartementet kritikk for å hemmeligholde Forsvarets operative evne.

– Tar tilbakemeldinger til oss

Natos såkalte kapabilitetsrapport tar opp medlemslandenes evne til å forsvare seg selv, som er artikkel 3 i traktaten Norge undertegnet i 1949.

Norge har iverksatt konkrete tiltak for å øke motstandskraften.

Det nasjonale varslingssystemet og kriseplanen for å håndtere «ukontrollert forflytning av mennesker i en skala på 2 prosent av befolkningen», forventes ifølge Nato å styrke Norges motstandskraft ytterligere.

– Norge får ros av Nato, vårt bidrag til alliansen og det vurderes at Norges og Natos forsvarsplanleggingsprioriteter generelt er på linje. Dog får vi kritikk på enkelte områder. Dette er tilbakemeldinger som vi tar til oss og som vil være en viktig del av arbeidet med neste langtidsplan for forsvarssektoren, sier Gram.

Dette er de viktigste punktene i Natos kritikk av Norge:

• Norge vil ikke nå toprosentsmålet innen 2024. Nedgangen i forsvarsutgiftene i 2021 frem til 2023 reelt sett er bekymringsfull.
• Oppgraderingen av Brigade Nord til en tung infanteribrigade forventes ikke før i 2032, åtte år senere enn ønsket.
• En rekke eksisterende mangler i landstyrkene, blant annet innenfor antall stormpanservogner og ammunisjonslagre, svekker Hærens kampkraft.
• Det er betydelige og bevisste mangler innenfor CBRN-forsvar. CBRN (Chemical, Biological, Radiological and Nuclear) er Natos fellesbetegnelse på kjemiske, biologiske og radioaktive trusselstoffer samt atomvåpen.
• I Marinen er det beredskapsmangler på fregattene, minerydderfartøyene og maritime patruljefly.
• Sjøforsvaret har ikke nok fartøyer og maritime fly til å ivareta sine oppgaver. Dette er en betydelig bekymring.
• Inntil en erstatning for skandalehelikoptret NH90 er anskaffet, mangler Marinen maritime helikoptre som er i stand til antiubåtkrigføring. I mars kunngjorde regjeringen at de første nye Seahawk-helikoptrene vil være på plass i 2025.
• Luftforsvarets ammunisjonslagre er under kravene. Norge har imidlertid planer om å oppfylle kravene innen 2026.
• Begrensninger i kvalifiseringstrening og alvorlige kvalitative mangler hos Bell 412-helikoptrene gjør dem i praksis ikke kompatible for norske spesialstyrker.
• Viktige kvantitative og kvalitative mangler vedvarer, og har potensial til å undergrave kampkraft til Hæren, Marinen og Luftforsvaret.

– Har tatt viktige steg

Forsvarsministeren sier at Nato har bedt Norge, som det eneste prioriterte kapabilitetsmål, å utvikle en tung infanteribrigade med støttekapasiteter innen 2024.

– Med beslutningene vi har når det gjelder innfasing av kampluftvern, investering i nye stridsvogner og etablering av en fjerde manøverbataljon fra 2026, vil Norge imøtekomme de samlede kravene til kampkraft som her stilles fra Nato, mener Gram.

Selv om Norge har tatt viktige steg for å oppfylle kapabilitetsmålet, vurderer Nato at iverksettingen er noe forsinket sammenlignet med Natos tidslinjer, sier statsråden.

– Fregattene seiler nå mer enn tidligere forutsatt, og denne regjeringen har lagt til rette for ytterligere økt aktivitet og styrket vedlikehold. Norge deltar rutinemessig i Natos stående maritime grupper. Vi seiler internasjonalt med nære allierte, og har fått gode tilbakemeldinger på dette. Fremtidig innretning på krigføring i det maritime domenet forventer vi vil være en del av Forsvarssjefens fagmilitære råd, sier Gram.

Problemene med Bell-helikoptrene er noe som departementet ser på, forteller han.

– De kvalitative begrensingene med Bell 412-helikoptrene er kjent, og tas med i vurderingene for fremtidig helikopterkapasitet, sier statsråden til TV 2.

– Veldig, veldig flaut

Den pensjonerte generalen Espen Amundsen skriver i militærtidsskriftet Luftled at det legges merke til blant allierte at Norge nå utgjør et unntak blant europeiske Nato-land.

– Selv om bevilgningene til forsvarssektoren øker, er sektoren fortsatt underfinansiert og driftssituasjonen er presset. Bemanningen er for lav og det er store utfordringer innen personell og kompetanse, skriver Amundsen, som var sjef for økonomi- og styringsavdelingen i Forsvarsstaben fra 2005 til 2013.

– At en av de mest velstående prøver å unndra seg betaling når regningen for nasjonens egen sikkerhet skal gjøres opp er egentlig veldig, veldig flaut, skriver professor Dag Henriksen ved Luftkrigsskolen i Luftled om situasjonen i Forsvaret.

Knut Are Seierstad, forsvarsplanlegger i Natos internasjonale stab i Brussel, mener at Norge burde være i front ved å ta en rimelig og rettferdig andel av regningen for en styrkestruktur.

– Kapabilitetsmål Norge ikke oppfyller må dekkes av andre allierte, og når dette forekommer kan det i lengden undergrave Norges posisjon som troverdig alliert, skriver Seierstad i tidsskriftet som kom ut før innholdet i Nato-rapporten ble kjent.

Natos forsvarsministre mener at Forsvarets mangler er «spesielt problematisk» ettersom Norge er en potensiell frontlinjestat.

– Disse manglene kan potensielt kreve at andre allierte plukker opp noe av Norges del av Alliansens byrde, heter det i Nato-rapporten.

Skal ha plass til 550 på Rygge

Manglene gjør Norge mer avhengig av bilaterale avtaler, for å få nødvendig støtte i en krise og ved væpnet konflikt.

Forsvarsavtalen SDCA, som Norge inngikk i 2022, har gitt USA mulighet til å bygge egne forlegninger og lagre utstyr på tre flybaser og en marinebase i Norge. USA ønsket i utgangspunktet 20 slike militærbaser.

Nylig offentliggjorde USA sine milliardplaner for Rygge, som i dag er den eneste hel-militære flystasjonen i Sør-Norge.

Flybasen inngår i et amerikansk program for å styrke USAs avskrekkende nærvær i Europa – European Deterrence Initiative (EDI).

Ifølge Forsvarsdepartementet skal de amerikanske forlegningene på Rygge ha matservering for opptil 550 personer, kommandoplassfasiliteter, soveplasser og toalett- og dusjfasiliteter.

Departementet understreker at allierte luftstyrker vil være i en særstilling ved behov for rask og tidlig avskrekking.

– De store investeringene USA planlegger på Rygge flystasjon vil være viktige for vår egen forsvarsevne og for Natos evne til å bidra i forsvaret av Norge, Norden og våre andre europeiske allierte, skriver Forsvarsdepartementet i informasjonssaken til Stortinget.

For USA er Rygge viktig for å forsvare Baltikum, og skape dybde i forsvaret av Sverige og Finland, sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole.