Narvesen trekker denne etter kritikk: – Beklager på det sterkeste
Influenser Emilie Nereng tordner mot reklamer for usunne matvarer. Nå gjør Narvesen helomvending.

Igjen er det duket for 17. mai. Nasjonaldagen forbindes med bunad og barnetog, men også andre ting, for å nevne noe:
Pølser og kroneis.
Og det har kioskkjedene fått med seg. Reklamer for pølser og is pryder kioskene dagen før 17. mai.
Reklamene til Narvesen får matinfluenser Emilie Nereng til å se rødt. Mandag delte hun flere bilder av reklameskiltene på Instagram.

Hun reagerer på at det reklameres for usunn mat, og mener noe av budskapet retter seg direkte mot barn.
– Det er problematisk fordi den oppfordrer forbrukeren til «trøstespising». Overspising av usunne matvarer er et stort samfunnsproblem i Norge, ofte forårsaket av at mange tyr til mat for å døyve følelser, sier Nereng til TV 2.
– Jeg er ingen fanatiker, og vi påvirkes selvfølgelig forskjellig, men jeg synes ikke det er riktig å spille på denne sårbarheten hos en allerede sårbar gruppe, utdyper hun.
Trekker kampanjemateriell
Narvesen eies av Reitan Convenience. Kommunikasjonsrådgiver Sara Ulla Nyquist i Reitan Convenience forklarer tanken bak kampanjen:
– Vi ønsket å fremheve hvordan superheltene som jobber i kiosker rundt om i landet kan «redde dagen», i alle fall litt av den, ved å løse «bitte små verdensproblemer», sier hun.
I den ene reklameplakaten sto det «Noen som ikke fikk ha på seg «Frost»-kjolen?», ved bilder av en bolle, kroneis og en pølse i brød.

Nereng mener akkurat denne reklamen er særlig problematisk, fordi den kan appellere til barn.
– Jeg forstår at den er ment å treffe foreldre, men målgruppen for Frost er vel mellom seks og ti år, og de kan som regel lese. Det er uheldig med et budskap som impliserer at boller og is er en passende løsning dersom det oppstår uenighet mellom barn og forelder, forklarer Nereng.
Nå gjør Narvesen endringer i kampanjen.
– Når det gjelder «Frost»-budskapet, har vi forståelse for kritikken og beklager dette på det sterkeste. Vi har derfor trukket tilbake plakater og kampanjemateriell med dette budskapet, bekrefter Nyquist i Reitan Convenience til TV 2.
Ikke bare Narvesen
Nereng spør seg selv hvem som har ansvaret for en stadig økt fedme.
– Selv
om kritikken min rettes mot Narvesen i dette tilfellet synes jeg ikke det
er riktig å legge majoriteten av ansvaret på dem. De har rett til å
markedsføre egne produkter innenfor lovens rammer. For meg er dette først og
fremst en pekefinger til myndighetene, forklarer Nereng.
Ulla Nyquist i Reitan Convenience har tro på egne kunder, men de vil ta ansvar for sunnere mat.
Hun sier kjeden har tro på at kundene kan ta «gode valg for seg selv», men at de kan «ta ansvar ved å legge til rette for at det skal bli enklere å velge sunnere alternativer».
Nyquist viser til at de tidligere i år «gjorde endringer i kampanjeplanen for å i større grad løfte sunne produkter», og at de nylig har hatt en stor kampanje på salater.
Hun sier også at kjeden liker å ha en uformell og humoristisk tone i kommunikasjonen til kundene.

– Som å kritisere en hund for å bjeffe
– Å kritisere Narvesen for de reklamene der, er som å kritisere en hund for å bjeffe. Det er dette som er Narvesen, foruten lesestoff, sier Karl-Fredrik Tangen.
Han er førstelektor ved Institutt for markedsføring på Høyskolen Kristiania.

– Det at folk spiser usunt på festdager, gjør ikke at man spiser usunt over tid, legger han til.
Tangen mener ikke eksempelet med «Frost»-kjolen retter seg spesielt mot barn alene, men mot foreldre.
– Jeg tror ikke kritikken representerer en folkelig forargelse. Det som stemmer overens med folks oppfatning, er at man skal spise is på 17. mai. Å påstå at Narvesen skaper hva man skal spise, er feil.
Pølse og is ligger i 17. mai-DNA-et, mener han.
– De voksne spør hvor mange is barna skal spise på 17. mai, og de voksne opprettholder tradisjonen.
Og reklamen er effektiv, sier Tangen.
– Fordi folk er ute og leter etter akkurat disse tingene på 17. mai. Reklamene er enkel og lur ting for Narvesen å gjøre, for på 17. mai er det ikke «lov til å kose seg», det er «en plikt til å kose seg» og en «plikt til å fôre ungene med is».