SMITTEBØLGE: Det store usikkerhetmomentet nå, er hvorvidt man vil se en stor smittebølge som får konsekvenser i høst. Foto: John Macdougall
SMITTEBØLGE: Det store usikkerhetmomentet nå, er hvorvidt man vil se en stor smittebølge som får konsekvenser i høst. Foto: John Macdougall

Nakstad: – Det er noe vi ikke håper skal skje

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad understreker at vi fortsatt befinner oss i en pandemi. Og høsten bringer med seg flere usikkerheter.

De to største smittebølgene så langt i pandemien i Norge har funnet sted i år.

I juli var det ti ganger flere dødsfall her til lands, sammenlignet med samme tid i fjor.

100 dødsfall i uka

Så til tross for at koronarestriksjoner er omtrent ikke-eksisterende, understreker assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad at vi i høyeste grad fortsatt befinner oss i en pandemi.

– Vi har vært gjennom en stor smittebølge i sommer, hvor vi blant annet har hatt nærmere 100 dødsfall per uke, sier Rostrup Nakstad.

Forklaringen på at det har vært flere innleggelser og dødsfall, er at antall smittede er langt høyere enn før.

– Men andelen som blir alvorlig syke er fortsatt mye lavere enn før. Det er det som er vanskelig å følge med på, fordi vi hører mindre om pandemien nå, sier han.

FØLGER MED: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og kollegaene i Helsedirektoratet overvåker fortsatt koronasituasjonen tett. Foto: Gorm Røseth / TV 2
FØLGER MED: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og kollegaene i Helsedirektoratet overvåker fortsatt koronasituasjonen tett. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Usikker høst i vente

Rostrup Nakstad og kollegaene i Helsedirektoratet overvåker koronasituasjonen nøye, og sier de forbereder seg på flere scenarioer.

– Vi vet ikke hvor mye pandemi det blir, når vi eventuelt får smittebølger og hvilke konsekvenser de faktisk får. Derfor forbereder vi oss dels på at situasjonen er sånn som nå, og dels at vi får smittebølger som vil få konsekvenser for samfunnet, sier han.

– Det kan være uheldig

Den assisterende helsedirektøren sier det ikke er usannsynlig at vi får tilsvarende bølger som vi har sett i sommer, og tidligere i vinter denne høsten.

– Utfordringen er om dette kommer samtidig med en influensabølge, eller at det kommer nye varianter som omgår immuniteten vi har gjennom vaksine og sykdom. Folk kan da bli sykere, vi får flere innleggelser og høyere sykefravær, sier Rostrup Nakstad og legger til:

– Det kan være uheldig om det skjer, samtidig som mange får influensa. Det er noe vi ikke håper vil skje, men som vi må være forberedt på at kan skje, sier han.

– Veldig spent

Det er særlig knyttet spenning til hvordan den nye virusvarianten BA. 2.75 eller «Centaurus» som den også blir kalt, vil spre seg i Norge.

Varianten har store endringer i det såkalte «spike-proteinet», og blir ansett som langt mer smittsom en BA.5-varianten, som dominerer i Norge nå.

– Vi er veldig spente på om denne varianten vi klare å dominere i land som har hatt mye smitte med BA.5, sånn som i Norge.

«Centaurus» trives bedre lengre ned i luftveiene enn omikron, forteller Rostrup Nakstad.

– Da vil vi få flere med mer merkbare symptomer, og ikke bare hals, øre og luftveissymptomer som man har sett med omikron.

To viktige råd

Men med ikke-eksisterende restriksjoner, og et langt mindre fokus på pandemien nå enn tidligere, er det kanskje vanskelig for folk å vite hvordan man egentlig skal forholde seg til pandemien nå.

Det har Rostrup Nakstad forståelse for.

– Men de to viktigste tingene gjelder fortsatt, og det er å følge råd om vaksinering og holde seg hjemme når man blir syk. Da vil man unngå å bli alvorlig syk selv, og man smitter heller ikke andre i sykdomsperioden.

– Må man fortsatt varsle andre, om man blir smittet?

– Per i dag har vi ikke et råd om at man skal varsle alle nærkontakter. Men det kan være lurt å gjøre det, hvis det kan få konsekvenser eller være av betydning for andre å vite det. Det er ikke minst lurt å vite om man utgjør en fare for særlig utsatte grupper, for eksempel hvis man jobber på sykehus.

Utelukker ikke nye tiltak

Rostrup Nakstad utelukker imidlertid ikke at smittesituasjonen kan gjøre det aktuelt å gjeninnføre enkelte tiltak.

– Dersom vi får nye virusvarianter som sprer seg raskt, og som medfører redusert effekt av vaksinene, vil det være viktigere og skjerme de mest utsatte og planlegge for en stor belastning i helsetjenesten, sier han.

Rostrup Nakstad nevner blant annet forsterkede råd om å varsle nærkontakter som en mulighet.

– Men vi har ikke planer om å anbefalte storstilt kommunal testing og smittesporing, slik som i tidligere faser. Det hele er lagt opp til et personlig ansvar der du selv følger råd, vaksinerer deg og tester deg ved behov.