Nå vil regjeringen skrote brukthandelloven
Butikker har vært nødt å legge ned driften på grunn av brukthandelloven. Nå får bransjen en gledelig nyhet av næringsministeren.

– Forbrukersamfunnet har gått altfor langt. Vi må bli mer opptatt av å ta vare på de tingene vi allerede har produsert, og derfor vil vi gjøre det enklere å kjøpe brukt, sier Vestre.
Dagens brukthandelloven er fra 1999, og har som formål å forebygge omsetting av stjålne varer. Men mye har forandret seg siden 90-tallet.
Bruktbutikker har i flere år bedt regjeringen om en endring av regelverket.
En utfordring har vært at det har vært opp til hvert enkelt politidistrikt å gi dispensasjon fra loven, noe bransjen mener har ført til forskjellsbehandling.
I dag går næringsminister, Jan Christian Vestre (Ap) inn for å fjerne hele loven, og sender forslaget på høring.

Utdatert
– I dag er loven ganske innfløkt. Det gjør det komplisert for oss som har lyst å selge og kjøpe brukte varer. Derfor sier vi nå at tiden er overmoden for å fjerne den, sier Vestre.
Dagens lovverk har gjort det unødvendig tungvint å drive gjenbruksbutikk.
Særlig tre regler i brukthandelloven har skapt trøbbel for butikkene:
Alle varer må loggføres manuelt i en fysisk protokoll.
Varene må oppbevares i to uker før de kan selges.
Alle som ønsker å drive bruktbutikk må ha godkjenning av politiet.

Næringsministeren mener regelverket er utdatert og tror det beste vil være å fjerne loven helt.
Likevel har departementet nå sendt to forslag på høring.
Alternativ 1: Fjerne hele loven, slik at det er alminnelige regler som gjelder, som når man kjøper nye ting.
Alternativ 2: Snevre inn loven, slik at den kun vil gjelde for handel av spesielle antikviteter, kunstverk, dyre smykker og lignende.
Dagens lovgivning skal hindre blant annet heleri. Mister man kontroll når loven fjernes?
– Nei, det er jeg ikke bekymret for, fordi heleri er forbudt allerede. Vi har andre lover og regler som regulerer den slags. I tillegg er det jo sånn at når du skal drive butikk så må du uansett ha oversikt over de varene du tar inn og selger. Du skal føre regnskap og se at alt er i orden.
Julaften
– Det er jo bare en tidig julegave, men også litt forsinket. Det er litt som den der onkelen som kommer til julefesten, og det endelig kommer noen med en gave, sier en engasjert Niels Nielsen, eier og utvikler av Det Gule Hus.

Konsepter i butikken går ut på at privatpersoner leier hylleplass i butikken, og bestemmer en pris på tingene de ønsker å selge. Folk selger alt fra klær, bøker og leker til LP-plater og porselen.
Det Gule Hus står for det praktiske rundt salget og tar en prosentmessig provisjon av hvert salg. Pengene fra salget blir overført til selgerens konto, og selgeren kan følge med på det løpende varesalget online.

Dette har blitt et populært fenomen i andre skandinaviske land, men på grunn av lovverket i Norge har det gitt utfordringer til de som ønsker å starte opp.
Særlig oppbevaringsplikten på 14
dager er problematisk, mener Nielsen.
De har søkt om dispensasjon til politiet for oppbevaringsplikten, og fått det innvilget.
– Hadde vi ikke fått dispensasjon for regelen, så hadde vi ikke
stått her i dag, det er helt sikkert, sier Nielsen.

I likhet med ministeren tror ikke Nielsen det blir problematisk for politiet å spore opp heleri i fremtiden.
– Dersom noen har tenkt å selge en stjålet vare, så kommer jeg ikke på et dummere sted enn å sette det opp her, hvor alle kan se det. Vi har jo identitet på alle selgerne, og vi kan spore alle varene. Så jeg ser ikke problemet i det hele tatt.
Han mener det er fint at regjeringen nå gjør endringer. Likevel er det en ting han fortsatt ønsker seg:
– Jeg skulle ønske at de også kunne fjernet momsen på bruktvarer. Det hadde gjort det lettere for bransjen å komme i gang.