Nå starter krigen mot pukkellaksen

2021 var ille, og 2023 kan bli et nytt katastrofeår.

Lokale jeger- og fiskeforeninger, spesielt i Troms og Finnmark, jobbet på spreng med å bli kvitt den fremmede arten.

– Det kom vanvittig mye mer pukkellaks enn forventet i 2021. Vi jobbet ræva av oss. Ingenting var i orden i forhold til feller eller andre fangstmetoder. Vi var nok oppe i 1400 timer med dugnad. Vi tok ut over 13.000 individer i ei hjemmesnekret laksefelle, forteller Joachim Schistad, leder i Sør-Varanger jeger- og fiskerforening.

De gjorde et iherdig forsøk på å holde pukkellaksen unna Munkelva som ligger innerst i Neidenfjorden. Den er en del av Varangerfjorden i Finnmark.

– Hva tenkte dere om situasjonen den gangen?

– Dette var det ingen som hadde forutsett i det hele tatt, sier Schistad.

De aller første pukkellaksene er allerede registrert i år. Det skjedde 100 sjømil sørvest for Bodø 8. mai. Forskningsfartøyet Dana fikk en fangst på 26 individer.

– Miljødirektoratet har også registrert at det ble lagt ut bilder på sosiale medier i går. Vi fikk tilsvarende meldinger på samme tid i 2021, og vi forventer at det dukker opp flere slike fangster i de neste ukene, sier Eirik Frøiland, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

– Det er for tidlig å si hva dette betyr med tanke på størrelsen av innsiget. Vi vet antakelig mer om dette i starten av juni, forteller han.

Pukkellaksen lever i kun to år og blir rundt et par kilo. Den er fullt ut spiselig og er en god matfisk så lenge den er i havet.

Det er først når stillehavslaksen går opp i elvene at den enorme forvandlingen starter. Fisken får en pukkel på ryggen, og blir svært aggressiv.

Råtner og dør

Etter hvert ser den ut som et monster, råtner og dør. Det kan føre til dårligere vannkvalitet og sykdom i elver der også villaksen skal opp for å gyte.

Norge har et stort ansvar for å forhindre at den uønskede arten ikke sprer seg til andre land som Island, Grønland og Skottland.

Derfor gjøres nå tidenes satsing på å bekjempe at pukkellaksen skal gå opp i elvene for å gyte.

– Ja, dette er rett og slett en krig. Pukkellaksen kommer i bølger og topper på annethvert år, og denne sommeren kan bli den verste vi har hatt. Det er utrolig viktig at vi evner å ta ut pukkellaks så langt vi kan, uten å ødelegge den vanlige laksen som vi vil ha, sier Espen Barth Eide, klima- og miljøminister (Ap).

Så langt er det bevilget over 25 millioner kroner i bekjempelsen av pukkellaksen.

Ekstra bevilgninger

Under ett besøk i Bodø avslører Barth Eide at det kommer ytterligere 10 millioner kroner i revidert budsjett.

– Det var en økning på 10 fra i fjor, men nå kommer det ytterligere 10 millioner til. Da er vi oppe i 35,3 millioner til dette. Det er en betydelig satsing som vi mener er nødvendig, fordi dette er veldig alvorlig. Vi må ta vare på elvene våre. Vi må ta vare på den laksen vi vil ha, den vanlige laksen, og da må vi rett og slett bekjempe pukkellaks, sier Barth Eide.

Pukkellaksen er en fremmed fiskeart som er uønsket i norsk natur.

Den hører hjemme i elver som munner ut i Stillehavet, og har spredd seg til Norge etter utsettinger i Nordvest-Russland. Derfor er det viktigere enn noen gang å stoppe spredningen.

Nesten alle de mest lakseproduserende elvene i Finnmark skal sperres i et forsøk på å stoppe fremmedarten pukkellaks i sommer.

– I Finnmark vil de fleste vassdrag mellom Hammerfest og Grense Jakobselv med et vesentlig potensial for lakseproduksjon, bli forsøkt sperret av for pukkellaks i sommer. I tillegg planlegger vi å kartlegge og fange den uønskede fremmedarten i en rekke små elver og bekker i det samme området, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Det har ikke vært forsøkt bekjempelse av pukkellaks i tilsvarende omfang tidligere, verken når det gjelder antall tiltak og geografisk spredning.

– Vi er langt bedre rustet enn vi var i 2021. Det er kjøpt inn bedre utstyr, og mange foreninger som gjorde mye dugnadsarbeid sist, har nå fått statlig finansiering som de kan bruke på lønn og andre kostnader, sier Frøiland.

Mye utstyr på plass

Mye utstyr skal på plass i de ulike elvene innen pukkellaksen kommer, trolig i siste halvdel av juni.

– Det lages fiskefeller og annet utstyr i både Vadsø, Bodø, Trondheim, Bryne og California. Det er mange som jobber hardt for å få dette utstyret frem til riktig elv i tide. Vi er spent på hvordan vårflommen forløper, for fellene kan først monteres etter at flommen er over, sier Hambro.

Det er forsket lite på denne fremmede arten.

Pukkelaksen kan fortrenge livene til atlantisk laks, sjøørret og sjørøye.

Det viktig å vinne denne kampen nå før pukkellaksen overtar fullstendig. Den er en alvorlig trussel mot den atlantiske laksen som allerede har store problemer.

– Det er nå rundt 60 elver i Troms og Finnmark der staten enten har tilbudt kontrakt om drift av ulike fiskefeller, eller at det er gitt tilskudd til tiltak etter søknad. I tillegg vil vi kartlegge en del små elver og bekker som ikke nødvendigvis har en laksebestand, men hvor vi ønsker å sjekke om pukkellaksen prøver å gyte. Der vil det eventuelt bli uttak med garn eller harpun, sier Frøiland.

Man er også forberedt på at pukkellaksen kan dukke opp andre steder.

– Vi tror det kommer til å skje uttak av pukkellaks også lenger sør i landet i regi av lokale foreninger, forteller han.

Munkelva er en av elvene i Finnmark der det nå gjøres tiltak.

Bedre forberedt nå

Det er Joachim Schistad, leder i Sør-Varanger jeger- og fiskerforening, glad for.

– Vi har fått ei profesjonell felle som vi har tegnet og utviklet selv. Den er i aluminium. Vi har fått midler fra statsforvalteren i Finnmark, og jeg ser veldig lyst på året med tanke på den innsatsen som er gjort på forhånd. Vi klarer nok ikke å utslette pukkellaksen, men vi håper på å redusere mengdene, sier Schistad.

– Hvis vi får en liten minskning, så er jeg veldig godt fornøyd. Jeg vil gi en stor takk for at det nå legges til rette for den satsningen og dugnaden som nå skal gjøres, sier Schistad.

– Er dette tidenes satsning?

– Ja, det mener jeg vi må si, og jeg er glad for det. Men jeg vil også si at det var helt riktig og nødvendig å gjøre dette nå. Jo mer man somler, jo verre blir dette, sier Barth Eide.

– Hva om man taper denne krigen?

– Vi går ikke inn i denne krigen for å tape den. Vi må gjøre dette fordi alternativet er en kraftig forringelse av den allerede utsatte villaksbestanden, forteller statsråden.