Nå snur sola

Neida, solen snur ikke. Men lysere blir det!

LYSERE TIDER: Fra den 21. desember blir dagene lengre. På folkemunne kalles fenomenet for solsnu. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
LYSERE TIDER: Fra den 21. desember blir dagene lengre. På folkemunne kalles fenomenet for solsnu. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Onsdag 21. desember er årets korteste dag på den nordlige halvkule. Det vil si den dagen vi ser solen aller minst.

Oslo og Bergen har litt under seks timer med dagslys. Desto lenger nord du reiser, jo mørkere blir det.

Fra polarsirkelen og nordover står solen under horisonten og befolkningen er så å si uten dagslys.

Til sammenligning er dagen 18 timer og 50 minutter lang i Oslo ved sommersolverv, midt i juni.

– At det er den korteste dagen betyr jo også at de blir lengre fremover, sier meteorolog Isak Slettebø i Storm Geo.

METEOROLOG: Isak Slettebø er meteorolog og kan mye om jordens bevegelse. Foto: Privat
METEOROLOG: Isak Slettebø er meteorolog og kan mye om jordens bevegelse. Foto: Privat

Kan man si at solen snur?

På folkemunne blir denne dagen ofte kalt for solsnu. Men solen står stille, og jorda går i bane rundt den, samme vei, året rundt.

Dagslyset vi opplever er avhengig av hvor på jorden vi befinner oss i forhold til solen.

På grunn av at jorden står skrått og går i bane rundt solen, heller den nordlige halvkule nå vekk fra solen.

21. desember går vi forbi det punktet der den nordlige halvkule lener seg mest vekk fra solen.

VINTERSOLVERV: Bildet illustrerer hvordan jorden beveger seg i forhold til solen. Foto: TV 2
VINTERSOLVERV: Bildet illustrerer hvordan jorden beveger seg i forhold til solen. Foto: TV 2

Solen snur altså ikke. Begrepet sitter igjen fra gammelt av, da vi kun brukte observasjon fra jorden som metode.

– Er du ekstra interessert og har lagt merke til hvor solen står på det høyeste punktet hver dag den siste tiden, har du sett at punktet beveger seg lenger og lenger ned på himmelen.

– Fra og med vintersolverv kommer punktet til å bevege seg oppover igjen. Sånn sett kan man på en måte si at sulen snur, forklarer Slettebø.

UTSIKT: I Tromsø er det mørketid fra 27.november til 15. januar. Bildet er fra Fjellheisen i Tromsø. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
UTSIKT: I Tromsø er det mørketid fra 27.november til 15. januar. Bildet er fra Fjellheisen i Tromsø. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Starten på vinteren

Når det blir lysere er det fort gjort å tenke at vi går mot slutten av vinteren. Men dagene blir bare marginalt lengre i en stund fremover, før det akselererer gradvis utover vintermånedene. Ifølge astronomien er vintersolverv bare starten på vinteren.

– Det er heller ikke slik at årets mørkeste dag også er årets kaldeste dag. Den har vi mest sannsynlig ikke hatt enda, forteller meteorolog Slettebø.

Havet er en enorm, men litt treg varmepumpe, forklarer han. Før det går mot varmere dager, skal vi gjennom vintermånedene januar og februar.

Derfor er vintersolverv et tegn for dyr og planer på at vinteren kommer. Noen dyr går i vinterdvale, mens andre samler mat og legger på seg et ekstra lag med fett.

– Påvirker ikke menneskene

Ifølge Laila Hopstock ved Universitetet i Tromsø, påvirkes ikke det moderne mennesket av vintersolverv i særlig stor grad.

PROFESSOR: Laila Hopstock er professor og nestleder for forskning ved Institutt for helse- og omsorgsfag på UiT. Foto: UiT
PROFESSOR: Laila Hopstock er professor og nestleder for forskning ved Institutt for helse- og omsorgsfag på UiT. Foto: UiT

– For oss er det ikke lenger den naturlige tilpasningen til lys og temperatur som styrer livet. Isteden er vi kulturelt tilpasset. Vi har så mye kunstig lys, varme klær og varme i hjemmet at vi ikke påvirkes av lyset i stor grad.

Hopstock forsker på helse, og har blant annet vært bidragsyter til Tromsøundersøkelsen. En klinisk helseundersøkelse som har pågått i 50 år.

– Man skulle tro at en befolkning som bor så langt nord, blir påvirket av solen. Men det vi har sett er at befolkningen påvirkes svært lite av den mørke årstiden, både når det gjelder søvn og helse generelt, sier hun.

Hun legger imidlertid ikke skjul på at lyset spiller en viktig rolle i livene våre.

– Hvis vi ikke hadde hatt det kunstige lyset hadde det vært mye verre, lyset styrer mye i kroppen, forteller Hopstock.

Feires

Lys i seg selv er nemlig avgjørende for å få riktig nivå av kortisol, serotonin og melatonin i hjernen, skriver Forskning.no.

«For lave mengder av serotonin kan være årsak til depresjoner, energiløshet, søvnproblemer, humørsvingninger og dårlig impulskontroll.»

LØSER MYE: Kunstig lys har gjort at vi kan leve normalt til tross for den mørke vinterperioden. Men D- vitamin gir det ikke. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
LØSER MYE: Kunstig lys har gjort at vi kan leve normalt til tross for den mørke vinterperioden. Men D- vitamin gir det ikke. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Så at vintersolverv har vært en viktig merkedag gjennom historien, er ikke så rart.

Gjennom historien har vintersolverv hatt en religiøs eller mytisk betydning. At det går mot lysere tider har blitt feiret med seremonier, dans og musikk.

– At vi feirer det at det blir lysere, sitter nok litt igjen fra gammelt av, sier Hopstock.

KLATRER HØYERE: Onsdag 21. desember er det vintersolverv, og solen begynner å klatre høyere og høyere på himmelen for hver dag. Foto: Michelle Benedikte Skavhaug / TV 2
KLATRER HØYERE: Onsdag 21. desember er det vintersolverv, og solen begynner å klatre høyere og høyere på himmelen for hver dag. Foto: Michelle Benedikte Skavhaug / TV 2

Noen steder gjøres det fortsatt. I Tromsø venter de, i likhet med andre steder med mørketid, med å feire til de faktisk ser solen.

For selv om det går mot lysere tider, tar det lang tid før solen skinner på Tromsø by etter to måneder med mørketid. Først den 21. januar feirer de den såkalte «soldagen».

Da samles befolkningen for å få et glimt av de første solstrålene.

– Vi feirer med solboller og kakao, forteller Hopstock.

Det er glatt om dagen. Denne sjåføren har en dårlig dag på jobb: