Nå ser økonomene endring: – Kan ikke fortsette inn i evigheten

Selv om prisene steg kraftig i fjor gikk ikke det utover forbruket til nordmenn. Nå snur trenden sakte, men sikkert, forteller ekspert.

ENDRING: Under pandemien fikk mange av oss spart opp en buffer, så steg prisene kraftig. Foto: Aage Aune / TV 2
ENDRING: Under pandemien fikk mange av oss spart opp en buffer, så steg prisene kraftig. Foto: Aage Aune / TV 2

Forbruket til nordmenn økte i løpet av fjoråret, til tross for en kraftig prisvekst på en rekke varer.

Når prisene stiger på både varer og tjenester, kalles det inflasjon. Det er et ord som har blitt flittig brukt den siste tiden.

Flere økonomer uttalte da at de ventet og regnet med at trenden etter hvert ville snu.

Nå ser det ut til at den tiden har kommet.

– Vi bruker fortsatt litt mer penger, men det er tilnærmet normalt, sier direktør for datatransformasjon i DNB, Ine Oftedahl, til TV 2.

GÅR NEDOVER: Ine Oftedahl ser på nordmenns kortforbruk. Så langt i år har forbruket gått ned, sammenlignet med fjoråret. Foto: Stig B. Fiksdal DNB
GÅR NEDOVER: Ine Oftedahl ser på nordmenns kortforbruk. Så langt i år har forbruket gått ned, sammenlignet med fjoråret. Foto: Stig B. Fiksdal DNB

Tall så langt i år til og med forrige uke viser at vi bruker 3 prosent mer enn i 2019. Tallene er justert for inflasjonen.

– Vi ligger to prosent under fjoråret. Da var kortbruken i februar og mars veldig høy på grunn av gjenåpningen, men basert på tallene ser vi en atferdsendring.

Som før pandemien

At vi bruker mindre penger i år enn i fjor kan forklares med de økte prisene.

– Vi har lavere kjøpekraft i år enn i fjor. Vi så en høy kortbruk i fjor, som vi trodde skulle ligge lavere. Derfor er vi ikke veldig overrasket over at det har justert seg, forteller Oftedahl.

Bransjeanalytiker i Danske Bank, Eirik Melle, ser også den samme utviklingen som Oftedahl. Det er imidlertid ikke så enkelt å si at forbruket var høyt i 2022.

– Volumet er nede på samme nivå som før pandemien, men ser du på forbruket målt i kroner og øre er det høyt, som følge av inflasjonen, sier Melle.

ANALYTIKER: Eirik Melle jobber som bransjeanalytiker i Danske Bank. Foto: Danske Bank
ANALYTIKER: Eirik Melle jobber som bransjeanalytiker i Danske Bank. Foto: Danske Bank

Det er fordi prisene på varer og tjenester har økt. Selv om vi kjøper like mye som før, vil det bli dyrere når vi kommer til kassa.

– Vi kjøper færre varer nå enn vi gjorde under pandemien, men vi betaler mye mer for det. Når prisstigningen overstiger lønnsveksten er det vanskelig å se for seg at forbruket ikke skal peke nedover igjen, sier han.

– Kan ikke fortsette

Tallene fra fjoråret viste at nordmenn tok av sparepengene sine til å finansiere det høye forbruket. Det skyldtes trolig at mange hadde spart opp en del penger i løpet av pandemien.

– Man har tæret på oppsparte midler gjennom fjoråret, men nå ser det ut som folk justerer seg igjen, sier Oftedahl.

Også Meller har tro på at forbruket vil gå ned, både i volum, men også i antall kroner og øre vi legger igjen i kassa.

DYRERE: En pils i sola koster noen kroner mer nå enn det gjorde i fjor. En rekke andre varer har også blitt dyrere. Foto: Torstein Bøe/NTB
DYRERE: En pils i sola koster noen kroner mer nå enn det gjorde i fjor. En rekke andre varer har også blitt dyrere. Foto: Torstein Bøe/NTB

– Vi har vridd forbruket i større grad fra «nice to have» til «need to have», sier han og fortsetter:

– Når lønnen ikke har steget like mye som prisene betyr det at nordmenn enten bruker av sparepengene eller drar kredittkortet. Det kan ikke fortsette inn i evigheten, sier han.

Selv om nordmenn nå bruker mindre penger enn før, har man fortsatt en del å gå på, mener Oftedahl.

– Vi bruker fortsatt av oppsparte midler for å opprettholde forbruk, men det har også vært en stadig innstramming fra nyåret. Hvis denne trenden fortsetter, kan vi snart se at folk går over i sparebluss og faktisk bruker mindre enn 2019.