KLIMAKRISEN: Etter en sommer med stadig nye varmerekorder, er verdens toppledere samlet for å prøve å løse deler av klimakrisen. Foto: Manu Fernandez / AP
KLIMAKRISEN: Etter en sommer med stadig nye varmerekorder, er verdens toppledere samlet for å prøve å løse deler av klimakrisen. Foto: Manu Fernandez / AP

Nå krangler de rundt «1,5» igjen

I flere uker har verdens toppledere vært samlet for å løse deler av klimakrisen. Ikke alt går som det burde gjøre.

I spissen for Norge står klimaminister Espen Barth Eide.

Klimatoppmøtet skulle etter planen være ferdig fredag, men det skjer ikke.

– Møtet avsluttes definitivt ikke i dag. Jeg er betinget optimist, men det er en del arbeid igjen, sier Barth Eide til TV 2.

ARBEID: Deltagerne hører på diskusjonen rundt slutterklæringen som enda ikke er ferdig. Foto: Nariman El-Mofty / AP
ARBEID: Deltagerne hører på diskusjonen rundt slutterklæringen som enda ikke er ferdig. Foto: Nariman El-Mofty / AP

På møtet prøver landene å bli enige om veien videre i kampen mot klimakrisen og konsekvensene. Selv om det haster for kloden, har ikke de 190 landene blitt enige ennå.

– Hvorfor krangler man i det hele tatt. Er det ikke et ultimatum, sånn egentlig?

– Det er et slags ultimatum fra kloden. Fysikkens lover sier at vi må leve i pakt med naturen. Ellers bruker vi opp den ene planeten vi har. Sånn sett undergraver vi fysikkens lover, svarer Eide.

Krangler om ord

Mye av striden står rundt formuleringen om hvor vidt man klarer å redusere oppvarmingen til 1,5 grader, sier Eide til TV 2 fredag.

OVERTID: Espen Barth Eide skulle egentlig avsluttet møtet fredag. Møtet fortsetter lørdag. Foto: Morten Leander Kristoffersen / TV 2
OVERTID: Espen Barth Eide skulle egentlig avsluttet møtet fredag. Møtet fortsetter lørdag. Foto: Morten Leander Kristoffersen / TV 2

– På møtet i fjor fikk vi det tydeligste språket. Vi ønsker å styrke dette språket, mens en del i andre land vil få det rundere i formuleringen, forklarer Eide.

Dette er klimatoppmøtet:

  • Klimaforhandlingsmøtet i Sharm el-Sheikh begynte 6. november og skulle etter planen avsluttes 18. november. Det er blitt forlenget med minst én dag.

  • Nesten alle verdens land deltar i forhandlingene. De dreier seg i stor grad om gjennomføringen av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.

  • Klimaavtalen sier at man skal redusere oppvarming til 1,5 grader.

  • En lang rekke klimarelaterte tiltak og initiativer er blitt lansert på arrangementer som foregår ved siden av forhandlingene på konferansen.

  • Også organisasjoner, pressefolk og representanter for næringsliv er til stede. Til sammen anslås det at over 35.000 mennesker har deltatt.

  • Møtet omtales som COP27. Forkortelsen står for Conference of the Parties. «Partene» er i denne sammenhengen landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.

  • Tilsvarende møter er blitt holdt nesten hvert år siden 1995.

Kort fortalt betyr det at noen land vil forurense litt til, fordi de vil ikke stanse den økonomiske utviklingen.

I stridens kjerne står de rike vestlige landene mot land som India og enkelte land i Afrika, får TV 2 opplyst.

– Med den kunnskapen vi har, og vi vet hvor alvorlige klimaendringene er, så begynner det å bli kunnskapsløst å ikke si at man må ha en skikkelig omdreining, sier han videre.

SNART SLUTT: Det diskuteres blant annet med Indias utsedning, Bhupender Yadav, om formuleringer. Foto: Mohamed Abd El Ghany / AP
SNART SLUTT: Det diskuteres blant annet med Indias utsedning, Bhupender Yadav, om formuleringer. Foto: Mohamed Abd El Ghany / AP

Rike land mot mellominntektsland

Selv om verden har blitt enige om å bremse forurensingen, er det noen som ikke vil forplikte seg i like stor grad.

– Det er en del land, som i og for seg ikke sier det motsatte, men er ikke så opptatt av forpliktelsene. Det gjelder blant annet fremvoksende store mellominntektsland. Det vi ser er at alle må samarbeide. Der står slaget nå, sier han videre

Og samarbeidet haster.

– Det høres ufornuftig ut. Fordi vi har mer kunnskap om hva som skjer om vi overskrider 1,5 grader. Dette blir bare verre, og derfor må vi bremse og snu trenden, forklarer ministeren videre.

Fra skuffa til optimist

Torsdag kom det et utkast til sluttformuleringen som landene skulle bli enige om. Utkastet gjorde at klimaministeren ble skuffa.

Når TV 2 intervjuer Eide fredag ettermiddag er han langt mer positiv.

– Det har skjedd mye siden i går. De siste timene har det kommet mange nye forslag om hvordan vi skal finne løsninger på de utestående spørsmålene.

KRAV: Flere har krevd penger for tap og skade som følge av klimaendringene. Foto: Peter Dejong / AP
KRAV: Flere har krevd penger for tap og skade som følge av klimaendringene. Foto: Peter Dejong / AP

Pengestøtte til fattige og sårbare land er et av de utestående spørsmålene i innspurten. Striden står om støtte til å takle «tap og skade» forårsaket av klimaendringene.

Der har landene også jobbet intenst med en avtale. Dette er med på å gjøre ministeren optimist for en avklaring.

– Det mest interessante kom fra EU, støttet av oss. Et fond skal komme i tillegg til de ordningene som allerede finnes. Måten det er blir gjort på er bra, svarer han.