ØKTE UTGIFTER: Skal vi tro økonomene blir 2023 enda tøffere for norske lommebøker enn fjoråret. Foto: Gorm Kallestad / NTB
ØKTE UTGIFTER: Skal vi tro økonomene blir 2023 enda tøffere for norske lommebøker enn fjoråret. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Spår et tøft 2023:

Nå kommer utgiftssjokket

Synes du at du fikk dårligere råd i fjor? I 2023 blir flere ting enda dyrere, skal vi tro økonomene.

Vi har merket det alle sammen. Rentene gikk opp. Prisen på strøm gikk enda mer opp, og stort sett alt ble dyrere i 2022.

Det kan tyde på at mange nordmenn brukte siste delen av året til å ta en pause fra økonomiske bekymringer, for forbruket vårt gikk ikke særlig ned i juleferien. Men nå:

FESTEN OVER: Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank tror forbruksfesten er over for mange. Foto: NTB
FESTEN OVER: Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank tror forbruksfesten er over for mange. Foto: NTB

– Nå begynner nok denne forbruksfesten å gå over, sier forbrukerøkonom, Thea Olsen i Danske Bank til TV 2.

TV 2 utfordret Danske Bank til å regne ut hvor mye utgiftene våre vil øke det neste året. Ved å ta utgangspunkt i tall fra SSB og Norges Bank, kan det se ut som det blir tøft for alle oss med lån.

– De som har boliglån vil kjenne det betydelig mer nå, sammenlignet med 2022. Jo mer du er belånt i forhold til inntekten din, jo verre vil det trolig bli økonomisk, sier Olsen.

56.000 kroner ekstra i året

– Hvis en husholdning har en samlet inntekt på én million kroner, og de har tre millioner i lån, så vil de kunne forvente å betale 34.000 kroner mer i året i renter og avdrag sammenlignet med 2022, sier Olsen til TV 2.

Regnestykket er basert på at gjennomsnittsrenten vil ligge på 4,85 prosent i 2023.

– Hvis den samme husholdningen har fem millioner kroner i lån, altså at de er belånt med fem ganger inntekt, så vil de måtte forvente økte renter og avdrag på lånet sitt på 56.000 kroner i året, forklarer Olsen, og legger til:

– Det betyr at denne husholdningen vil kunne forvente å betale halvparten av inntekten etter skatt til boliglånet.

Dette blir enda dyrere

I tillegg til økte renteutgifter må nordmenn regne med at prisen på matvarer skal enda mer opp fremover.

ADVARER: Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
ADVARER: Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Det er varslet flere økninger. Vi hører at industrien har økt prisene. Dette skal prises inn 1. februar, som er et tidspunkt som man priser inn nye økninger, sier leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, til TV 2 og fortsetter:

– Vi er nok ikke ferdige med inflasjonen ennå. Vi ser at både strømprisen og matprisene fortsatt er høye, og dette vil nok vare en stund til.

Også prisen på klær er ventet å stige fremover.

– Det skyldes mange økte kostnader for handelsbedriftene.

Frykter konkurser

Hvis folk bruker mindre penger, kan det føre til nedbemanninger i bedriftene, frykter Virke.

– Hvis færre av oss har jobb, så vil det igjen få negativ effekt på forbruket. Så her kan vi se for oss en negativ spiral, sier Hammerstad til TV 2.

FRYKTER KONKURSER: Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, frykter at mange vil merke trangere tider i begge ender, med mindre omsetning for butikker og restauranter og høyere utgifter i 2023 Foto: Sverre Saabye
FRYKTER KONKURSER: Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, frykter at mange vil merke trangere tider i begge ender, med mindre omsetning for butikker og restauranter og høyere utgifter i 2023 Foto: Sverre Saabye

Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, er redd mange i reiselivsnæringen vil kjenne de økonomiske utfordringene fra begge sider i 2023, med både inntektstap og økte utgifter.

– Vi anslår ti prosent ned i storbyen og kanskje fem prosent i andre byer, sier Krohn Devold til TV 2,

– Kommer til å bli tøft?

– Det blir tøft for mange.

– Det blir salg og mindre omsetning for butikker og restauranter, som har høye strømkostnader de også. Vi er selvfølgelig redde for at det også gir en økning i konkurser i distriktsnorge, sier Krohn Devold.