Nå kan Rygge igjen bli springbrett for fly med atomvåpen
Militærekspert Tormod Heier tror amerikansk satsing på Rygge vil gjøre basen til spionmål og bombemål.
Under den kalde krigen bygget Nato atomvåpenlager på flystasjonen.
I de alliertes hemmelige planer het det at amerikanske fly skulle bringe med atomvåpen når de ankom Rygge.
Nå er Rygge igjen viktig for USA og hele Europa.
Flybasen inngår i et amerikansk program for å styrke USAs avskrekkende nærvær i Europa – European Deterrence Initiative (EDI).
I januar bekreftet Pentagon til TV 2 at nye, moderniserte atomvåpen utplasseres i Europa.
De taktiske atombombene har til hensikt å avskrekke Russland fra å bruke kjernevåpen i Europa, og kan slippes fra europeiske og amerikanske fly.
Ifølge Etterretningstjenesten gjør spenningen mellom Russland og Vesten at Russland er den største atomvåpentrusselen mot Nato.
– Fått større betydning
– Flyplassen på Rygge har gradvis, siden Krim-anneksjonen i 2014, fått en større betydning i amerikansk forsvarsplanlegging i Nord-Europa, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til TV 2.
Han mener at Natos forsvar av Litauen, Latvia og Estland – alliansens tre mest utsatte medlemsland – har skapt hodebry for amerikanerne.
– Dersom ikke USA har beredskaps- og forsterkningsplaner, eller øremerkede styrker som raskt kan komme Baltikum til unnsetning, vil troverdigheten til USA og Nato svekkes, forklarer Heier.
– Fienden er Østersjøflåten
For USA vil en oppgradert flyplass på Rygge derfor være viktig, sier professoren i militær strategi og operasjoner.
– Basen gjør det mulig for amerikanske luftstyrker å bruke Sør-Norge til å slå seg inn gjennom det trange Kattegatstredet mellom Sverige og Danmark, sier Heier.
Det vil gjøre det lettere for amerikanske marinefartøyer med hypersoniske missiler, og transportskip med stridsvogner og soldater, å komme seg inn i Østersjøen til Baltikum, fortsetter han.
– Fienden USA ser for seg her, er nok den russiske Østersjøflåten med basene i Kaliningrad og utenfor St. Petersburg. Dermed blir også Sola flyplass utenfor Stavanger viktig. For det er herfra at amerikanske luft-til-luft tankfly skal holde Rygge-flyene i luften over tid, samtidig som tankflyene også skal etterfylle nye luftstyrker som kommer fra USA inn mot Norge og Nord-Europa, sier Heier.
Han mener at «tomteverdien» av Rygge og hele Sør-Norge dermed er sterkt økende.
– Ikke bare for å forsvare Baltikum, men også for å skape dybde i forsvaret av Sverige og Finland når de blir Nato-medlemmer, sier Tormod Heier til TV 2.
Ville ha 20 baser
De første planene for Rygge ble kjent i 2017.
Da ville USA bruke 90 millioner kroner for å ha kampfly der.
I 2018 bekreftet Forsvarsdepartementet at amerikanske kampfly fikk bruke Rygge flystasjon.
Ifølge planene skulle det etableres to bunkere for fire kampfly, i tillegg til taksebane, et brannvernbygg, belysning og skilting.
USA stanset Rygge-prosjektet da Donald Trump trengte pengene til en planlagt mur mot Mexico.
I 2022 ble Rygge enda mer aktuell.
Med Russlands invasjon av Ukraina var det storkrig i Europa. En forsvarsavtale med USA definerte Rygge som et såkalt «omforent område».
Avtalen gir USA mulighet til å bygge egne forlegninger og lagre utstyr på tre flybaser og en marinebase (Rygge, Sola, Evenes og Ramsund). Etter byggingen skal amerikanske styrker ha bruksrett til infrastrukturen.
– Rygge flystasjon er en av fire avtalte fasiliteter og områder i den supplerende forsvarssamarbeidsavtalen (SDCA) med Norge. Disse fire områdene ble valgt for deres betydning for å styrke og utvikle vårt bilaterale forsvarssamarbeid. Konkret ble Rygge valgt for å styrke våre felles kapabiliteter i luftdomenet, opplyser den amerikanske ambassaden i Oslo.
Ifølge TV 2s opplysninger ville USA ha tilgang til 20 norske militærbaser, et tall som Heier også er kjent med.
– USA ønsket i utgangspunktet rundt 20 slike baser i Norge. Men Solberg-regjeringen, som tradisjonelt ønsket å være tett på amerikanerne, satte ned foten, sier Heier.
– I forhandlingene endte USA opp med fire. Dermed ble heller ikke Gardermoen, som er en av Europas travleste flyplasser, med i de fremskutte amerikanske forsvarsplanene for Nord-Europa, sier han.
Våpenlagre for 1300 tonn
Byggeplanene til US Air Force, som nylig ble offentliggjort, viser dramatiske endringer i de opprinnelige Rygge-planene fra 2017 og 2018.
Dette er planene som USA har for militærbasen som i dag er den eneste hel-militære flystasjonen i Sør-Norge:
- USA skal investere rundt to milliarder kroner i infrastruktur på Rygge.
- Det er lagt detaljerte planer for å bygge våpenlagre, lagerhaller, forlegninger og sikkerhetsgjerder.
- Våpenlagrene blir såkalte «iglooer» i betong.
- Disse lagrene skal romme opptil 1300 tonn.
- 55 offiserer og vervet personell skal jobbe med prosjektene.
- Det skal bygges fire terrorsikrede flybunkere (sheltere), noe som tyder på at kapasiteten økes til å huse inntil åtte fly.
- Det planlegges også å bygge såkalte QRA-hangarer. QRA er forkortelse for Quick Reaction Alert, der fly på vegne av Nato har fremskutt 15 minutters beredskap. Når alarmen går, skal flyene være i luften innen 15 minutter.
Ifølge Forsvarsdepartementet har USA ikke søkt om å bygge disse hangarene ennå.
– Norske myndigheter har så langt mottatt henvendelse om å bygge blant annet fire sheltere på Rygge, og det er dette som er godkjent, opplyser seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg til TV 2.
– Viktig mål for Russland
Våpenlagrene blir lik de som USA har bygget på flybasen Campia Turzii i Romania. I desember 2021 tok amerikanske F-15E kampfly i bruk den moderniserte basen, på oppdrag for Nato.
– Byggingen av «munition storages» på Rygge tilsier at amerikanerne ser for seg offensive operasjoner inn i Østersjøen, og at faren for å komme i kamp med russiske styrker fra Østersjøflåten er stor, sier Heier om byggeprosjektene.
– Dermed er det viktig med tilgang på mange missiler, helst på steder som ikke ligger altfor langt unna konfliktområdet, fortsetter han.
Den tidligere oberstløytnanten tror at den oppgraderte Rygge-flyplassen derfor vil bli et bombemål og mål for russisk etterretningsvirksomhet.
– Tilgangen på missiler er viktig for å understøtte troverdigheten i den amerikanske styrkepakken, samtidig som slike lagre også vil være – sett fra Russland – et viktig mål å ta ut dersom landet står på terskelen av krig.
– Dermed må det også forventes mer russisk oppmerksomhet i og rundt Rygge. Ikke minst for å få mer kunnskap om kvaliteten og omfanget av den nye amerikanske infrastrukturen som bygges opp innenfor leirgjerdene på Rygge, sier Heier.
– Risikabelt
Han mener at dette kan sette Norge i en kinkig posisjon.
– For på den ene siden er Norge helt og holdent avhengig av amerikanske styrker i krise og krig. Men på den annen side risikerer også norske myndigheter å miste kontrollen over hvordan amerikanerne bruker norsk territorium siden deler av basen er unntatt norsk jurisdiksjon og innsyn. Dette er selvfølgelig risikabelt dersom det oppstår en uforutsigbar krise, sier professoren.
Heier legger til at det kan jo være at en stormakt som USA ikke nødvendigvis ønsker å løse krisen med Russland på samme måte som Norge ville vært fornøyd med.
– Sånn er det å være avhengig av en stor alliert. Norsk handlingsrom krymper når stormaktsrivaliseringen utenfor landet tiltar, sier Heier.