FØFLEKK-SJOKKET: – Det å få vite at jeg hadde føflekkreft, traff meg hardt, sier Lars Marius Lauten. Bildet er tatt rett etter at han fikk vite at han hadde føflekkreft. Sårene i ansiktet skyldes en operasjon av en mer ufarlig krefttype som ble funnet i ansiktet. Foto: Privat
FØFLEKK-SJOKKET: – Det å få vite at jeg hadde føflekkreft, traff meg hardt, sier Lars Marius Lauten. Bildet er tatt rett etter at han fikk vite at han hadde føflekkreft. Sårene i ansiktet skyldes en operasjon av en mer ufarlig krefttype som ble funnet i ansiktet. Foto: Privat
Du bør sjekke deg:

Én krefttype rammer nordmenn hardere enn andre

Norge er nå på andreplass i verden i dødelighet av føflekkreft. Lars Marius Lauten fikk først vite at han hadde en ufarlig krefttype i ansiktet. Så fant legen en føflekk.

Se video om tegnene du må være obs på lengre nede i saken!

De fleste gleder seg nå til sommer, sol og blå himmel. Langt færre tenker på at solstrålene mange higer etter, kan være livsfarlige.

Sjansen for å utvikle ondartet føflekkreft en eller annen gang i løpet av livet er ca. 3,4 prosent.

Føflekkreft har i Norge økt kraftig blant både kvinner og menn de siste ti-årene.

Flere menn enn kvinner dør av denne sykdommen – sannsynligvis fordi menn er mindre oppmerksomme på faresignaler, sier forsker til TV 2.

Sjokkmeldingen

Sensommeren 2020.

Lars Marius Lauten (39), som alltid har elsket sol, hadde lagt bak seg en ny sommer.

LIVSFARLIGE SOLSTRÅLER: Han har alltid smurt seg, men er blitt mye mer forsiktig. – Jeg skyr sola når den er på sitt sterkeste, bruker solhatt og den høyeste solfaktoren, sier Lars Marius Lauten. Her i Mexico. Foto: Privat
LIVSFARLIGE SOLSTRÅLER: Han har alltid smurt seg, men er blitt mye mer forsiktig. – Jeg skyr sola når den er på sitt sterkeste, bruker solhatt og den høyeste solfaktoren, sier Lars Marius Lauten. Her i Mexico. Foto: Privat

Moren insisterte på at han skulle oppsøke lege på grunn av noen hudforandringer på nesen.

Det viste seg å være hudkreft i ansiktet, men dette er ikke noe du dør av, fikk Lars Marius beskjed om.

– Denne type hudkreft, som heter basalcellekreft, kan ikke spres med blod til lymfer eller andre organer, forklarer han.

Marius tok det med fatning – men det ble raskt avløst av et nytt og enda større sjokk.

– Jeg dro tilbake til legen for å starte behandlingen av hudkreften i ansiktet. Hun insisterte på å sjekke resten av kroppen siden jeg først var der. Det var da hun oppdaget en føflekk som ikke så bra ut. Midt på magen.

OPERERT: Foto fra magen viser bandasjen etter at de har fjernet et hudstykke med kreftceller. – Akkurat i kanten til badeshortsen, der jeg ofte har en tendens til å bli solbrent. Legen skar den bort, og den ble sendt til analyse, forklarer Marius.
OPERERT: Foto fra magen viser bandasjen etter at de har fjernet et hudstykke med kreftceller. – Akkurat i kanten til badeshortsen, der jeg ofte har en tendens til å bli solbrent. Legen skar den bort, og den ble sendt til analyse, forklarer Marius. Foto: Privat

Det ble avdekket kreft i en føflekk. Og Lars Marius ble umiddelbart operert.

– Det å få vite at man har føflekkreft traff meg hardt. Jeg ble for første gang usikker på om jeg kunne dø av kreft. Usikkerheten var det verste, minnes Lars Marius.

– Forferdelig

Lars Marius Lauten står frem med sin historie i TV 2 for å bidra til at flere blir oppmerksomme på hudkreft.

– Hvordan har det vært å leve med disse krefttypene?

– Usikkerheten det første året var det verste. Det å gå rundt og kjenne etter svulster i lymfene, og å føle at det «bor» kreft i en, er forferdelig.

BESKYTTER SEG MOT SOLEN: – Tro meg, ingen brunfarge eller utepils er verdt å få kreft for. Dersom min historie og mine råd kan hjelpe til at flere unngår føflekkreft, er jeg glad for å kunne dele: «Beskytt deg mot sola, og sjekk føflekkene dine». Her fra Bahamas. Foto: Privat
BESKYTTER SEG MOT SOLEN: – Tro meg, ingen brunfarge eller utepils er verdt å få kreft for. Dersom min historie og mine råd kan hjelpe til at flere unngår føflekkreft, er jeg glad for å kunne dele: «Beskytt deg mot sola, og sjekk føflekkene dine». Her fra Bahamas. Foto: Privat

– Hvilke råd har du til andre?

– Ta vare på huden, smør deg med høy faktor og ha lav terskel for å oppsøke lege eller eksperter på apotek for å sjekke føflekker, anbefaler Lars Marius.

Uønsket «plassering»

Norge er nå på andreplass i verden i dødelighet av føflekkreft - eller melanom - som er den medisinske omtalen av hudkreft.

Norge er kun slått av New Zealand, ifølge Global Cancer Observatory.

Og sammenligner vi oss med nordiske land, er tendensen urovekkende.

– Selv om forekomsten er like høy blant nordiske menn, så er dødeligheten av melanom i Norge mer enn 40 prosent høyere enn i de andre nordiske landene, viser tall fra Kreftregisteret og Nordcan, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

UROVEKKENDE TALL: Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen ber folk være mer påpasselig med å sjekke seg for om mulig å avdekke hudkreft på et så tidlig tidspunkt som mulig. Foto: Jorunn Valle Nilsen
UROVEKKENDE TALL: Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen ber folk være mer påpasselig med å sjekke seg for om mulig å avdekke hudkreft på et så tidlig tidspunkt som mulig. Foto: Jorunn Valle Nilsen

Hun mener det må gjøres mer for å oppdage kreften tidligere, spesielt blant menn.

– Derfor løfter vi dette frem i Hudkreftuken, sier Stenstadvold Ross.

Ta testen

Kreftforeningen har sammen med hudleger laget en enkel føflekktest som på ett minutt lærer deg hvilke faresignal du bør gå til legen med.

HUDKREFT: Nordmenn er hardt rammet, til tross for vår geografiske beliggenhet.
HUDKREFT: Nordmenn er hardt rammet, til tross for vår geografiske beliggenhet.

Eksponering for UV-stråling fra sol og solarium er den vanligste årsaken til hudkreft, ifølge Kreftforeningen.

Den sterke økningen i forekomst skyldes sannsynligvis endring i solvaner, særlig blant menn i aldersgruppen over 50 år.

Oppdages for sent

Hudkreft var sjeldent på femtitallet. Slik er det ikke lenger i Norge.

– Vi har en høy forekomst av hudkreft, til tross for vår geografiske plassering langt fra ekvator, og til tross for vårt klima, sier forsker Trude Eid Robsahm i Kreftregisteret.

– Menn er sannsynligvis ikke like raske som kvinner til å oppdage hudforandringer, mener forsker Trude Eid Robsahm i Kreftregisteret. Foto: Kreftregisteret
– Menn er sannsynligvis ikke like raske som kvinner til å oppdage hudforandringer, mener forsker Trude Eid Robsahm i Kreftregisteret. Foto: Kreftregisteret

Hun har jaktet på årsakene til hvorfor Norge kommer så dårlig ut på statistikken over dødelighet.

– Vi fant at menn har tykkere svulst ved diagnosen, sammenlignet med kvinner, og at de oftere har spredning, sier Robsahm.

Forskeren peker på én teori som forklarer hvorfor menn er mer utsatt enn kvinner:

– Menn er sannsynligvis ikke like raske som kvinner til å oppdage hudforandringer. Et melanom får derfor vokse uforstyrret i lengre tid hos en mann enn hos en kvinne, slik at sykdommen derfor er mer alvorlig når den oppdages.

Norske pasienter har mer alvorlig sykdom ved diagnose enn i sammenlignbare land, ifølge Robsahm.

Andelen melanomer som er av denne typen er høyere i Norge enn i sammenlignbare land, ifølge Robsahm.

– Dette kan være med å forklare vår høye dødelighet, forklarer Robsahm, som mener flere dødsfall kan forhindres hvis man oppdager sykdommen tidlig nok, fordi tynne svulster har god prognose.

Unngår fastlegen

At det kan være vanskelig å vite hva som er en mistenkelig føflekk, og når man burde oppsøke lege, bekreftes i en ny Solvaneundersøkelse fra Kreftforeningen og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet DSA (Strålevernet).

Bare 4 av 10 mener de kan vurdere selv om de bør gå til legen med en føflekk.

– Alle former for hudkreft viser seg oftest som en hudforandring. Derfor er det viktig å kjenne kroppen sin. Hvis det er en endring i huden som skiller seg ut, og som du er usikker på, er det viktig å få den sjekket så raskt som mulig. Ta kontakt med fastlegen din, oppfordrer Mari Sandvold, daglig leder i Melanomforeningen.

Fem til ti prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget. Hvis andre i familien har hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig.

Fakta om hudkreft

Føflekkreft (melanom)
Dette er den alvorligste formen for hudkreft. I 2020 ble det registrert 2338 tilfeller av sykdommen (1180 menn og 1158 kvinner) og 295 døde (i 2020).

Plateepitelkreft (ikke-melanom hudkreft)
Denne hudkreftformen kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles. I 2020 ble det registrert 2901 tilfeller (1558 menn og 1343 kvinner). 58 døde.

Basalcellekreft
Dette er den hudkreftformen som flest får. Basalcellekreft er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling, hvis man ikke kommer tidlig til lege. Basalcellekreft er ikke med i Kreftregisterets statistikk, men det anslås at det er langt over 20.000 nye tilfeller årlig.

Fem til ti prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget. Hvis andre i familien har hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig.

Kilde: Kreftregisteret

5 solråd mot hudkreft:

Hvor mye den enkelte må beskytte seg i sola, avhenger blant annet av hudtype, tid på dagen og året, og hvor sterk sol det er der du er.

1. Begrens tiden i sterk sol

Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen.

2. Oppsøk skygge

Refleksjon fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense, også i skyggen.

3. Bruk klær og skygge som beskyttelse

Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.

4. Bruk rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyere

Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær. Ikke forleng tiden i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.

5. Ikke bruk solarium

Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.