Munnen din endrer seg: – Større risiko

Det pågår en kamp om plassene. Visdomstennene ligger dårligst an. Ekspertene venter at de vil tape striden.

PUSSPUSS: Så får du en suss … Men visdomstennene sliter fortsatt. Foto: Tore Meek / NTB (Illustrasjonsfoto)
PUSSPUSS: Så får du en suss … Men visdomstennene sliter fortsatt. Foto: Tore Meek / NTB (Illustrasjonsfoto)

Havregrøt til frokost. Kanskje en frisk salat til lunsj og spagetti bolognese til middag. 

Det vi putter i oss påvirker ikke bare hvor mye næring og kalorier vi får i oss. 

Tannlegene ser nemlig en klar og tydelig trend.

– Det vi vet er at visdomstenner blir i stadig større grad liggende og holdt tilbake fordi det ikke er plass til dem.

Det sier president i Tannlegeforeningen, Heming Olsen-Bergem.

Mange av oss har kanskje fått beskjed fra tannlegen om at visdomstennene på et eller annet tidspunkt må tas. 

Men hvorfor skjer dette? Hvorfor har vi tenner som det ofte ikke er plass til?

PRESIDENT: Heming Olsen-Bergem er president i Tannlegeforeningen Foto: Kristin Aksnes
PRESIDENT: Heming Olsen-Bergem er president i Tannlegeforeningen Foto: Kristin Aksnes

Tannlegen prøver å forklare: 

– Det har sammenheng med mange ting. Mat er en av dem, men det er ikke bare det.

– Det er mye karbohydratrik mat som man ikke trenger å tygge og gnage på så veldig lenge. 

Bedre plass før 

Men det er ikke bare selve tyggingen som gjør dette. TV 2 tok en telefon til tidligere professor i kjeveortopedi ved Universitetet i Oslo, Bjørn Øgaard. 

Han har lenge studert tannstillingsfeil, blant annet på hodeskaller fra middelalderen. 

TANNEKSPERT: Øgaard har lenge forsket på og studert tannstillingsfeil. Foto: Privat
TANNEKSPERT: Øgaard har lenge forsket på og studert tannstillingsfeil. Foto: Privat

Da fant de ut at tennene den gangen var betydelig mer slitt ned enn de er i dag, sannsynligvis på grunn av maten de spiste. Når tennene blir slitt ned, blir det også bedre plass til alle tennene. 

Det skjer ikke i dag. 

– Det er den moderne industriprosesserte maten som ikke får slitt ned tennene, slik de kanskje var ment til, sier Øgaard. 

Det igjen fører til at flere og flere får problemer med at visdomstenner ikke kommer opp, og må trekke dem. Visdomstennene er de siste som bryter fram, og som plassmangelen går utover.

– Det folk forbinder med tannlegen, det er jo ofte å trekke visdomstenner, sier Øgaard. 

Et liv uten visdomstenner?

Rundt 50 prosent av alle barn i Norge har hatt regulering. Det viser tall fra SSB. Flere voksne får også regulering i dag, men da er grunnen i større grad estetikk, forklarer Olsen-Bergem. 

Forskerne rundt om i verden er samstemte om at det blir mindre og mindre plass i munnen vår til alle tennene. 

Men hvordan vil dette se ut fremover i tid? Kan det bli slutten på de vise tennene? 

TANNLEGEBESØK: Flere og flere må trekke visdomstennene sine. Foto: Frank May / NTB
TANNLEGEBESØK: Flere og flere må trekke visdomstennene sine. Foto: Frank May / NTB

– Vi er godt på vei dit, sier Olsen-Bergem. 

Vi trenger nemlig ikke mer enn 12 tenner i overkjeven, og 12 tenner i underkjeven, forklarer han. 

– Det er den veien det går med det kostholdet vi har. 

Både Olsen-Bergem og Aagard tror en slik utvikling vil ta lang, lang tid. Flere hundre år. 

I mellomtiden må vi kanskje belage oss på å dra til tannlegen og se på mens de henter frem sølvtangen og trekker. 

– Større risiko

 Det er ikke nødvendigvis farlig at det blir mindre plass til visdomstennene, men det er vondt. 

– Det er ikke annet enn at det kan være ubehagelig å ta de ut, sier Øgaard.

I dag mangler cirka 25 prosent en eller flere visdomstenner, forklarer han videre. 

– Det kan også ha en evolusjonsmessig effekt av mindre plass til visdomstennene i et lengre perspektiv, sier Øgaard. 

Olsen-Bergem er enig. 

– Det blir større risiko for infeksjon rundt dem når de blir liggende i lås. 

Det er likevel ikke slik at det i dag ikke finnes mennesker som aldri kommer til å trekke visdomstennene sine. 

–  Noen er genetisk betinga og har god plass til visdomstenner, mens andre har det ikke. Men det vi ser utviklingsmessig er at det blir flere og flere som ikke har så god plass, avslutter Olsen-Bergem.