Varslingssaker i politikken:

Minst 60 varsler i stortingspartiene på ett år

Høyre opplever at terskelen for å varsle har blitt lavere. Dette er sakene partiene på Stortinget behandlet i året som gikk.

VARSLINGSSAKER: Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug forteller at terskelen for å varsle i partiet har blitt lavere. Her avbildet sammen med partileder Erna Solberg i forbindelse med Høyres landsmøte i 2022. Foto: Torstein Bøe / NTB
VARSLINGSSAKER: Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug forteller at terskelen for å varsle i partiet har blitt lavere. Her avbildet sammen med partileder Erna Solberg i forbindelse med Høyres landsmøte i 2022. Foto: Torstein Bøe / NTB

I 2023 behandlet partiene på Stortinget minst 60 varsler, i tillegg til en rekke mindre alvorlige konfliktsaker. 

Mens noen partier velger å vise stor åpenhet, holder andre partier kortene tett til brystet. 

TV 2 har kartlagt omfanget av varslingssaker i politikken i året som gikk. 

Se hva alle partiene svarer lenger ned i saken.

Høyre behandlet 28 varsler

I løpet av fjoråret behandlet Høyre totalt 28 saker. Av disse ble det i tolv saker konstatert brudd på partiets etiske retningslinjer.

Det forteller Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug til TV 2. 

– Noen av sakene handler om seksuell trakassering, andre om dårlig organisasjonskultur og konflikter, sier han.

Ifølge Skaug fører alle brudd på partiets etiske retningslinjene til reaksjoner. 

– Det er et bredt spekter av ulike reaksjonsformer, fra skriftlig advarsel til tap av verv og posisjoner, utdyper han. 

Generalsekretæren ser at terskelen for å varsle om ukultur har blitt lavere. Det mener han er positivt. 

– Antall saker må også ses i sammenheng med at Høyre har over 31.000 medlemmer og mange tusen folke- og tillitsvalgte, tilføyer Skaug. 

Han understreker at alle varsler tas på alvor og behandles etter partiets rutiner. 

– Det er viktig for oss at vi vil hverandre vel, understreker Skaug. 

ULIK NATUR: Arbeiderpartiet har ingen totaloversikt over sine varslingssaker. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2
ULIK NATUR: Arbeiderpartiet har ingen totaloversikt over sine varslingssaker. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

– Veldig ulik natur

Arbeiderpartiet har på sin side ingen totaloversikt over sine varslingssaker.

– De er av så ulik natur at det ikke nødvendigvis gir mening å sammenligne dem, forteller assisterende partisekretær Mari Aaby West (Ap).

Hun forteller imidlertid at partiet sentralt bidro med råd eller bistand i ni saker gjennom fjoråret. Partikontoret sentralt mottok ikke et eneste varsel.

– I tråd med vedtektene har vi laget et godt system for at de ulike sakene skal behandles av de ulike partileddene. Varslingssaker har veldig ulik natur, sier hun. 

– Noen er trakasseringssaker, men varsler er stort sett mindre konfliktsaker som våre ledere ute i partiorganisasjonen håndterer godt lokalt, utdyper West. 

Hun understreker at partiorganisasjonen har mye fokus på dette. 

Har du tips?

Har du innspill til denne saken eller tips til andre saker jeg bør sjekke ut? Ta gjerne kontakt på e-post (une.solheim@tv2.no) eller telefon (918 58 627).

– Har ført til konsekvenser

Senterpartiets generalsekretær, Knut M. Olsen, ville først ikke gi opplysninger om partiets varsler fordi de skal «behandles fortrolig». 

– Dette er avgjørende for at terskelen for å varsle skal være lavest mulig, skrev han i en epost til TV 2. 

NYE RUTINER: Senterpartiets relativt nye varslingsrutiner har ikke ført til endringer i antall varsler, forteller generalsekretær Knut M. Olsen. Her avbildet med partileder Trygve Slagsvold Vedum under partiets landsmøte på Hamar i 2019. Foto: Terje Pedersen/NTB
NYE RUTINER: Senterpartiets relativt nye varslingsrutiner har ikke ført til endringer i antall varsler, forteller generalsekretær Knut M. Olsen. Her avbildet med partileder Trygve Slagsvold Vedum under partiets landsmøte på Hamar i 2019. Foto: Terje Pedersen/NTB

Senere opplyser han likevel at partiorganisasjonen samlet sett har fått 12 varsler etter 2022, hvor de fleste er fra 2023. Halvparten av sakene er håndtert på fylkesnivå og i ungdomspartiet. 

– Mange har ført til konsekvenser for de berørte, utdyper Olsen. 

Senterpartiet innførte i 2022 nye varslingsrutiner etter krav fra Senterkvinnene. De fikk blant annet gjennomslag for at det også skulle være mulig å varsle til en kvinne, og ikke kun til sittende generalsekretær.

Partiet har ikke registrert noen endring i antall varsler etter at de nye rutinene ble innført, ifølge Olsen.

Vil heller ha et varsel for mye

Partisekretær i Miljøpartiet de Grønne, Torkil Vederhus, forteller at partiet hadde tre saker hvor det var mistanke om lovbrudd eller seksuell trakassering i året som gikk. 

– Vi jobber kontinuerlig med å sikre at terskelen skal være lav for å varsle, og vil heller ha et varsel for mye enn ett for lite, forteller han.

Mindre alvorlige varsler håndteres i lederlinjen. Disse føres det ikke statistikk over, forklarer Vederhus.

Partiet Venstre mottok fire varsler i 2023. Det opplyser generalsekretær Fredrik O. Carstens til TV 2. 

Blant disse var to varsler relatert til uønsket seksuell oppmerksomhet, ett relatert til alkohol og ett relatert til trakassering og hets. 

Carstens opplyser at sakene nå er ferdigbehandlet, og at de har ført til konsekvenser for de berørte. 

– Dette er et så lavt antall varsler at det vil være mulig å identifisere hvem og hva det gjelder dersom jeg gir ytterligere informasjon, svarer han på oppfølgingsspørsmål om hva konsekvensene ble.

HELLER ETT FOR MYE: Partisekretær Torkil Vederhus i MDG ønsker seg lav terskel for å varsle. Foto: Tor Erik Schrøder/NTB
HELLER ETT FOR MYE: Partisekretær Torkil Vederhus i MDG ønsker seg lav terskel for å varsle. Foto: Tor Erik Schrøder/NTB

Fører ikke statistikk over varsler

Sosialistisk Venstreparti behandlet i fjor tre saker i partiets sentrale varslingsutvalg. Det opplyser partisekretær Audun Herning i en epost til TV 2. 

– I tillegg vil det være flere saker som håndteres lokalt og hvor vi er i dialog med de som håndterer saken, utdyper han. 

SV vil ikke svare på spørsmål om hva slags type saker det er snakk om eller hvorvidt sakene har ført til konsekvenser for de involverte.

Assisterende generalsekretær Helge Fossum i Fremskrittspartiet forteller at de ikke fører statistikk over varsler. Han bekrefter likevel at Frp har mottatt det han kaller «henvendelser» i året som gikk.

– Vi jobber aktivt med å videreutvikle en god organisasjonskultur. Det innebærer at vi har tett dialog med medlemmer og organisasjonsledd. 

– For oss er det viktigere å skape ett trygt og godt miljø for alle i hele organisasjonen, enn å føre statistikk for ulike saker fra partiets forskjellige ledd, sier Fossum. 

– Hvorfor velger dere ikke å føre statistikk over varslingssakene? Kan ikke det gjøres parallelt?

– Vårt fokus er på å imøtekomme de som retter henvendelser til oss, ta saker på alvor og sørge for en god behandling. Vi bruker ressursene på det fremfor å ha systemer for å samle inn data til en statistikk, sier han.

Flere konfliktsaker

I partiet Rødt ble det i fjor behandlet én varslingssak. Den dreide seg om trakassering, ifølge partisekretær Reidar Strisland. 

Han forteller at partiet også får inn en del konfliktsaker som er mindre alvorlige. 

– Det er åpenbare konfliktsaker der ordet «varsel» blir brukt, uten at noen er anklaget for annet enn å skape dårlig stemning. Her bistår vi og prøver å mekle og hjelpe partene slik at de kan jobbe sammen igjen, forklarer han. 

I 2023 fikk partiet inn rundt 20 slike varsler, hvor flere tilhørte de samme konfliktene, forteller Strisland. 

Generalsekretær Ingunn E. Ulfsten i Kristelig Folkeparti forteller at partiet mottok tre varsler i løpet av fjoråret. 

– Gjennom egne rutiner ble det oppdaget og varslet om økonomisk utroskap fra en tidligere ansatt. Saken ble undersøkt internt, anmeldt og er nå under etterforskning i politiet, utdyper hun. 

De to andre varslene var knyttet til en hendelse basert på utøvelse av makt, forteller Ulfsten til TV 2.