Millioner av kyllinger går rett i kjøttkverna

Dyrevernere krever forbud mot å drepe nyklekte kyllinger på «smertefullt» vis, mens bransjen sier teknologien er klar for å unngå det.

KAN REDDES: Flere millioner norske kyllinger kvernes opp med en gang de er klekket. Ny teknologi gjør at det ikke er nødvendig, så nå krever dyrevernere at det innføres et forbud. Foto: Berit Roald / NTB
KAN REDDES: Flere millioner norske kyllinger kvernes opp med en gang de er klekket. Ny teknologi gjør at det ikke er nødvendig, så nå krever dyrevernere at det innføres et forbud. Foto: Berit Roald / NTB

Hvert år blir rundt seks milliarder hanekyllinger verden rundt sendt rett i kverna. Ifølge Dyrevernalliansen gjelder det 3,6 millioner norske kyllinger i året.

Kyllingrasen som er avlet opp til å bli verpehøns, har mindre kjøtt, og derfor er det ikke økonomisk å la kyllingene vokse opp til å bli haner.

Videoer og bilder av kyllingene som sendes rett på et samlebånd og inn i en kvern med kniver, har opprørt forbrukere.

Dyrevernalliansen og NOAH jobber for å få på plass et forbud, og har begge samlet inn titusener av underskrifter.

NOAH-leder og veterinær Siri Martinsen sier at det ikke er tvil om at det er en smertefull død.

– Det er nyklekte fugleunger som er redde og ikke ser en mor noe sted. De behandles røft og sendes på samlebånd i kverna. Der kan de få kuttet av en vinge eller bein før de dør. Det er ikke smertefritt, sier Martinsen til TV 2.

VIL HA FORBUD: NOAH-leder og veterinær Siri Martinsen. Foto: Gorm Røseth / TV 2
VIL HA FORBUD: NOAH-leder og veterinær Siri Martinsen. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Klare for forbud

Rugeriet Steinsland og Co har nylig tatt i bruk ny teknologi som gjør at de kan DNA-teste eggene og sile ut haneeggene før kyllingen er klekket. Da slipper de å sende kyllinger i kverna.

Eggene som skulle ha blitt til hanekyllinger, ender i stedet opp som egg som kan bli til hunde- og kattemat. De få haneeggene som slipper gjennom feilmarginen, får leve og kan bli til for eksempel restaurantkjøtt.

SATSER PÅ KVERNEFRITT: Tone Steinsland er daglig leder i rugeriet Steinsland og Co. Foto: Foto: Steinsland og Co
SATSER PÅ KVERNEFRITT: Tone Steinsland er daglig leder i rugeriet Steinsland og Co. Foto: Foto: Steinsland og Co

– Dette er en debatt som kommer opp hver påske. Jeg sover litt bedre i år når jeg vet at vi faktisk har klart å gjøre noe med dette, sier daglig leder Tone Steinsland til TV 2.

Steinsland sier at teknologien nå er på plass, og hun frykter derfor ikke et forbud lenger.

– Teknologien er klar. Så får andre bestemme om det er den rette veien å gå. Vi har iallfall lagt til rette for at det nå er mulig å ta dette ut på det norske markedet, sier hun.

Dyrevernalliansen er fornøyd med at Steinsland har tatt dette grepet, mens NOAH sier det er unikt at bransjen går foran på denne måten.

Kan dekke hele markedet

Rugeriet har kapasitet til å dekke hele det norske markedet.

Steinsland sier det til syvende og sist er opp til eggpakkeriene, dagligvarebransjen og andre aktører å bestille dette – så lenge et forbud ikke er på plass.

Det koster mer å klekke fram kyllingene. Steinsland anslår det er snakk om ører per egg hvis kostnaden fordeles på flere ledd.

– Når det viser seg at teknologien gjør dette fullt håndterbart, var det ikke vanskelig for oss å ta den avgjørelsen. Det er noe som føles veldig riktig og framtidsrettet, sier Steinsland.

Signalene rugeriet har fått er at volumet på kvernefrie egg kommer til å øke. Nortura har forpliktet seg til at alle Prior-egg skal komme fra høner som er kjønnssortert med den nye teknologien i løpet av neste år.

Til nå er godt over 200.000 norske verpehøns blitt klekket ved hjelp av den nye teknologien.

Skuffet

Dyrevernalliansen har samlet inn knapt 30.000 underskrifter for å få på plass et forbud. De er fornøyd med grepet Steinsland har tatt.

– De som fortjener kritikk, er de aktørene i næringen som ikke vil betale dobbelt så mye for høner som er klekket på en etisk akseptabel måte, og regjeringen som somler med å få på plass et forbud, sier kommunikasjonsrådgiver Kaja Efskind i Dyrevernalliansen til TV 2.

Ifølge deres tall sendes 3,6 millioner hanekyllinger i kverna hvert år i Norge. Overskriftene de har samlet inn, skal overleveres til Landbruksdepartementet.

– Vi tviler dessverre på at regjeringen vil foreslå et forbud i dyrevelferdsmeldingen, og hvis de gjør det, kan det være med en unødvendig lang frist, sier Efskind.

I KVERNA: 3,6 millioner nyklekte hanekyllinger går i kverna hvert år i Norge. Disse slapp unna. Foto: Berit Roald / NTB
I KVERNA: 3,6 millioner nyklekte hanekyllinger går i kverna hvert år i Norge. Disse slapp unna. Foto: Berit Roald / NTB

Dyrevernalliansen jobber derfor for å få med seg et flertall i Stortinget på et forbud.

– Vi merker et kjempeengasjement blant folk. Tilbakemeldingene vi får er at dette er noe de blir veldig opprørt og overrasket over å høre.

Pollestad: Ikke tatt stilling

NOAH-leder Martinsen har også mer tro på å få med seg Stortinget på et vedtak som instruerer regjeringen.

– Vi ser at denne regjeringen ikke har tatt noen grep for dyrevelferd. Det er ikke akseptabelt å vente. Her kan vi spare dyr for lidelse med en eneste gang. Da kan vi ikke vente på papirarbeid, sier Martinsen.

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) er blitt forelagt kritikken, og gir dette svaret:

– Som jeg sa i Stortingets spørretime i forrige uke, så er dette et felt der teknologien endrer seg raskt. Jeg vurderer dette primært som et etisk spørsmål. Det er ikke tatt stilling til spørsmålet om hvordan dette lovmessig skal behandles for fremtiden, sier Pollestad til TV 2.

Interesse fra utlandet

Steinsland og Co er på sin side glad for at det ikke kom et forbud før teknologien var på plass, slik det gjorde i Tyskland. 

Interessen har vært stor, også fra utlandet. Steinsland skal blant annet eksportere til Danmark, men regner med at danskene selv også får på plass teknologien etter hvert.

Steinsland sier at de som jobber med ruging, alltid har kjent på et etisk dilemma når millioner av nyklekkede hannkyllinger går rett i kverna.

– Det er noe vi har måttet forholde oss til at må skje. Fordi det ikke er kjøttmengde nok til at vi kan fore opp hanene på en økonomisk bærekraftig måte. Men det er klart at praksisen ikke akkurat er noe vi har hatt lyst til å profilere oss med, sier Steinsland.

Steinsland sier teknologien har vist seg å fungere godt. Det er oppgitt en feilmargin på rundt 1 prosent, men så langt har den vært mindre. Hanekyllingene som likevel klekkes, fores opp og selges som restaurantkjøtt.

Oppfordring til kundene

Dyrevernalliansen håper at folk skal tenke over kyllingene som blir kvernet opp når de går i butikken.

EGG I BUTIKK: I løpet av året har Nortura mål om at det kan komme kvernefrie egg i norske butikker. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
EGG I BUTIKK: I løpet av året har Nortura mål om at det kan komme kvernefrie egg i norske butikker. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

– Vi håper forbrukerne skal etterspørre kvernefrie egg når de blir opplyst om hva som skjer. Vi oppfordrer hele eggnæringen til å kjøpe «kvernefrie» høner, og jobber politisk med å få på plass et forbud som sikrer at næringen tar det etisk riktige valget, sier Efskind.

NOAH mener politikerne har ansvaret.

– Det eneste man har ventet på politisk sett, er at det skulle være teknisk mulig. Nå ligger ansvaret hos landbruksdepartementet, sier Martinsen.

Nortura opplyste i februar til Nettavisen at de har håp om at de første eggene fra kvernefrie høner kan komme i butikk høsten 2024.