ØKT BEREDSKAP: Regjeringen har økt sikkerheten på norsk sokkel. Likevel mener militæranalytiker at det ikke er mulig å sikre seg mot sabotasjer på havbunnen. Foto: Nerijus Adomaitis
ØKT BEREDSKAP: Regjeringen har økt sikkerheten på norsk sokkel. Likevel mener militæranalytiker at det ikke er mulig å sikre seg mot sabotasjer på havbunnen. Foto: Nerijus Adomaitis
Gasslekkasjen i Østersjøen:

Militæranalytiker: – Umulig å forhindre angrep

Regjeringen har økt beredskapen på norsk sokkel etter lekkasjen i Østersjøen. Likevel tror ikke militæranalytiker det er mulig å sikre seg mot sabotasje på havbunnen.

– Det som har skjedd i Østersjøen, er en vekker som viser hvor alvorlig det er når denne typen infrastruktur blir angrepet, sier Per Erik Solli, millitæranalytiker ved NUPI.

Mandag kveld smalt det i gassrørene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 i Østersjøen. Det er bekreftet flere lekkasjer, og en rekke statsledere anklager Russland for å stå bak det angivelige angrepet.

– Informasjonen regjeringen har mottatt i dag styrker antakelsen om en villet handling. Dette er en svært alvorlig situasjon, med et bakteppe av krig og energikrise i Europa.

Det sa statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse onsdag.

Dermed øker regjeringen nå sikkerheten på norske olje- og gassanlegg.

Solli mener derimot det ikke er mulig å sikre gassledningene 100 prosent.

– Det finnes tiltak man kan gjøre for å minske risikoen for angrep mot systemene, og det tror jeg regjeringen gjør. Samtidig er ledningene så lange og vannområdene så store at det er umulig å forhindre angrep 100 prosent, sier Solli.

VANSKELIG: Militærrådgiver Per Erik Solli i NUPI mener det er umulig å stoppe sabotasje på havbunnen. Foto: Robin Jensen / TV 2
VANSKELIG: Militærrådgiver Per Erik Solli i NUPI mener det er umulig å stoppe sabotasje på havbunnen. Foto: Robin Jensen / TV 2

Fra norsk sokkel går det 8800 kilometer med rørledninger.

– Det er umulig å stoppe sabotasje på havbunnen. Da kan løsningen være å ha flere muligheter til å både kommunisere og transportere gass, sier Solli.

– Store konsekvenser for sikkerheten

Onsdag opplyste statsminister Jonas Gahr Støre at Forsvaret skal være mer til stede i områdene rundt norske olje- og gassinstallasjoner.

– Det kan handle om mer vakthold, følge med på sjøen i luften og i vann og følge med på nettet, presiserte han.

Slik blir sikkerheten styrket:

  • Sentrale selskaper i oljesektoren er nå delvis underlagt sikkerhetsloven, og sentrale personer i disse selskapene er sikkerhetsklarert.

  • Dette betyr at sikkerhetstjenestene løpende kan dele gradert informasjon om et mulig trusselbilde med selskapene.

  • Kontroll med utvinning av petroleum på norsk sektor er nå definert som en Grunnleggende nasjonal funksjon (GNF).

  • Det betyr at virksomheten på norsk sokkel er utpekt som spesielt viktig for landet vårt og at vi derfor kan bruke flere tiltak for å beskytte den.

Ole Andreas Engen, professor i samfunnssikkerhet, mener lekkasjen i Østersjøen er en utfordring for det norske sikkerhetsregimet.

– Det er i hovedsak satt for å sikre helse, miljø og sikkerhet for de som jobber der, men også for å sikre leveranser og økonomi til det norske samfunn, sier Engen.

– Målet med de nye tiltakene er å øke beredskapen, men også å ivareta at gass og oljeproduksjonen går som normalt.

STORE MENGDER: Store mengder metangasser lekker ut av Nord Stream 1 og 2 etter et angivelig angrep mandag kveld. Foto: AP / NTB
STORE MENGDER: Store mengder metangasser lekker ut av Nord Stream 1 og 2 etter et angivelig angrep mandag kveld. Foto: AP / NTB

– Hvor godt forberedt er vi på eventuelle angrep?

– Det er vanskelig å si. Normalt sett har norsk oljevirksomhet vært et sikkert sted å jobbe. Prosedyrene har vært gode.

– Samtidig kan man si at man bare er forberedt på den forrige krisen. Dette er en ny situasjon. Det er et nytt trusselbilde som har oppstått og dette vil få konsekvenser for sikkerhetstenkningen i oljeindustrien, sier Engen.