SKIFTENDE VÆR: Det har så langt i vinter vekslet mellom snø og regn flere steder i Norge. Foto: Terje Bendiksby
SKIFTENDE VÆR: Det har så langt i vinter vekslet mellom snø og regn flere steder i Norge. Foto: Terje Bendiksby
Klimaforskere om januarværet:

Merker væromslagene lettere nå

Januar har gitt oss flere kraftige væromslag over hele landet. Klimaforskere TV 2 har snakket, sier at væromslagene blir tydeligere å se i takt med global oppvarming.

– Nå er varm luft på vei over Sør-Norge. På tirsdag og onsdag blir det plussgrader, til og med på fjellet, sa vakthavende meteorolog Mariann Aabrekk i Storm til TV 2 mandag.

Mildværet kommer etter en periode med kulde.

På Østlandet, der gradestokken i landets hovedstad tirsdag snek seg over null etter flere dager med rundt ti minusgrader, er det ventet skiftende vær ut måneden, med temperaturer opp mot fem grader på det meste.

Mens Vestlandet, som også hadde minusgrader for noen dager siden. vil de neste dagene kunne få temperaturer opp mot ni grader (Ålesund), ifølge Storm.

Og i nord, både i Tromsø, Hammerfest og Kirkenes vil temperaturen ligge like over og like under null grader.

TV 2 har snakket med klimaforsker Rasmus Benestad i Meteorologisk institutt om væromslagene:

– Hva er årsaken til det skiftende været?

– Det er en kamp mellom de kalde og varme luftmassene, og at det oppstår fronter mellom dem. Nå kommer det mild luft fra sørvest som dytter bort den kalde luften som hører til Arktis. Det som styrer dette, er jetstrømmene høyt oppe i atmosfæren. Nå ligger de litt nord for oss, så vi får litt mildere luft enn vi hadde før.

– Det er sånn dynamikk i atmosfæren hele tiden, som påvirker vindene.

EKSPERT: Rasmus Benestad er en norsk klimatolog, og har tittelen klimaforsker. Han har arbeidet med klimaanalyse og sesongvarsling. Foto: Erlend Sørbø / TV 2
EKSPERT: Rasmus Benestad er en norsk klimatolog, og har tittelen klimaforsker. Han har arbeidet med klimaanalyse og sesongvarsling. Foto: Erlend Sørbø / TV 2

Hans kollega, klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt, sa til NRK mandag at væromslagene ikke er hyppigere enn før, men at vi nå merker dem lettere.

Det er fordi, forklarte han, at det generelt sett er blitt varmere, og at det nå er mye større sannsynlighet at temperaturen krysser nullpunktet enn for 20 til 30 år siden. Dette fører igjen til at vi merker omslagene ekstra godt, fordi snøen da begynner å smelte.

KLIMAFORSKER: Erik Kolstad ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2
KLIMAFORSKER: Erik Kolstad ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

– Regn i stedet for snø

Klimaforsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret for klimaforskning sier seg enig. Til TV 2 sier han at det ikke er noe unormalt ved at været skifter slik det har gjort, men presiser at global oppvarming har ført til en generelt varmere verden.

– Den vanlige situasjonen etter hvert, er jo at det er blitt mye mildere. Vinteren er blitt mye mildere de siste ti årene. Mange steder det før snødde, regner det oftere nå, sier Kolstad.

Han fortsetter:

– Vi har en annen værtype enn det folk var vant til før. Man hører at folk snakker om 60- og 70- tallet ... at man gikk på ski og at det var kaldt, men fra 80-tallet og ut har det vært mye varmere vintrer, og temperaturen i Norge har steget med rundt én grad siden 70-tallet. Hovedårsaken til dette, er at verden er blitt varmere.

– Mens det tidligere oftere var nede i minusgrader, blir det tydeligere at det nå er varmere, for det blir regn i stedet for snø.

Varmere enn før

På spørsmål om hvilken rolle klimaendringene spiller, utdyper Benestad:

– Over tid så er ikke de kalde periodene så kalde som før. Temperaturtoppene blir også høyere, og vi ser det på snøen, hvor den legger seg, og at det kommer regn i stedet for snø. Endringene påvirker lokalt, både nedbør og temperatur. Det som er spørsmålet, er hvordan endringene påvirker vindene, og der er vi fremdeles ikke helt i mål.

Slik så makstemperaturen ut på Svalbard mandag og tirsdag:

SKIFTE: Makstemperaturen på Svalbard var langt over null grader mandag. Men tirsdag falt temperaturene igjen til under null. Foto: Meteorologisk institutt
SKIFTE: Makstemperaturen på Svalbard var langt over null grader mandag. Men tirsdag falt temperaturene igjen til under null. Foto: Meteorologisk institutt
SKIFTE: Makstemperaturen på Svalbard var langt over null grader mandag. Men tirsdag falt temperaturene igjen til under null. Foto: Meteorologisk institutt
SKIFTE: Makstemperaturen på Svalbard var langt over null grader mandag. Men tirsdag falt temperaturene igjen til under null. Foto: Meteorologisk institutt

Benestad legger til at forskerne trenger flere detaljer for å fange opp vindene på en god nok måte, slik at de kan si hvilken vei det går.

– Men vi ser at oppvarmingen skjer raskest i Arktis, rundt Nordpolen, men også i Barentshavet, noe som påvirker våre breddegrader – både jetstrømmene og høytrykk og lavtrykk hos oss.

Gjennomsnittstemperaturen i verden har steget med 1,1 grad siden førindustriell tid, og ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) er det 50 prosent sannsynlighet for at den vil overstige 1,5 grader i løpet av de neste fem årene.

I Parisavtalen fra 2015 ble verdens land enige om å begrense den globale oppvarmingen til «godt under» 2 grader, sammenlignet med det som ble målt mellom 1850 og 1900, men med mål om begrense den til 1,5 grader.