
Mener sjefene ville klarere ham raskt – for selv å gå i land
Den tiltalte 33-åringen mener flere hadde egeninteresse i å få ham klarert før sommerferien.
Det var mye som gikk galt da fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med et tankskip i Hjeltefjorden utenfor Bergen, en novembernatt i 2018.
Både Havarikommisjonen og Riksadvokaten har slått fast at ulykken kunne skje fordi det ble gjort flere feil og misforståelser den natten, av flere ulike aktører.
Men en feil skjedde allerede flere måneder før ulykken.

De erfarne ville i land
– Det var en forventning om at jeg skulle klareres som vaktsjef før sommeren.
Denne uken forklarte den eneste tiltalte etter ulykken, den den gang 29 år gamle vaktsjefen på Ingstad, seg fritt i retten.
Vaktsjefen fortalte at han hadde sin første opplæringsvakt som vaktsjef august 2017, og om et press for å bli klarert som vaktsjef før sommeren 2018.
– Dette var en forventing, både fra fartøyet og meg selv, sa den nå 33 år gamle kapteinløytnanten.
– De som var klarerte hadde en egeninteresse i å gå i land denne sommeren. Presset lå på oss som var under opplæring.
33-åringen understreker at dette var et press han mer enn gjerne tok.
Knappe åtte måneder
I følge vaktsjefen ble han og minst to andre klarert den våren. Selv ble han klarert i april – med knappe åtte måneders erfaring som «vaktsjef under oppæring».
Uken etter var han på sjøen som fullverdig og selvstendig vaktsjef på det som omtales som Forsvarets mest avanserte kampsystem.
Da høsten kom var det tre ny-klarerte vaktsjefer om bord på fregatten KNM «Helge Ingstad». Alle hadde samme grad av erfaring.

Selv fikk vaktsjefen rollen som «navigasjonsoffiser 1», en rolle med ansvar for blant annet opplæring av personell innen navigering.
– Denne jobben fikk jeg fordi Sjøforsvaret hadde behov for krigføringsoffiserer og denne høsten sendte de erfarne vaktsjefene på langkurs, sa 33-åringen.
Innrømmer for rask klarering
De neste syv ukene skal en rekke personer fra Sjøforsvaret vitne i retten. Sjøforsvaret mener de derfor ikke kan svare konkret på detaljer fra den pågående rettsaken.
Men en ting innrømmer Sjøforsvaret:
Med dagens regelverk ville ikke den tiltalte 33-åringen fått et så stort ansvar – like fort.

Etter ulykken gjorde Sjøforsvaret nemlig en rekke endringer. Blant annet krever de nå minst 12 måneder relevant fartstid for å bli klarert som vaktsjef.
33-åringen som nå sitter tiltalt for kollisjonen, hadde under ni måneder.
– I tillegg må de ha gjennomført vaktsjefskurs og fartøysspesifikke kurs, sier talsperson i Sjøforsvaret, Michel Hayes.
– Vi ønsket å bygge robusthet og sikkerhetsbarrierer inn i klareringen av vaktsjefer. Ved å involvere flere ressurser i klarering sikrer vi bredere vurdering av kandidatens faglige kompetanse, sier han.
Mer objektivitet
På spørsmål om det er problematisk at de som skal klarere vaktsjefer kan ha egeninteresser i å få vaktsjefer klarert, svarer orlogskaptein Hayes dette:
– Vi har lagt inn større objektivitet i klareringsprosessen for å sikre at normkrav blir oppfylt. Det er skipssjef som klarerer vaktsjef om bord, men kandidaten må ha bestått eksamen som evalueres av KNM Tordenskjold - Navigasjon Kompetansesenter i forkant.
– En systemfeil
Den tidligere vaktsjefen er i sine forklaringer også tydelige på at han mener andre aktører hadde et større handlingsrom for å forhindre ulykken.
33-åringens forsvarer, Christian Lundin, har også pekt på Forsvarets systemfeil og mener at vaktsjefen ble klarert altfor raskt.

Forsvarsdepartementet ble i etterkant av ulykken ilagt foretaksstraff på ti millioner kroner.
– Vi har også erkjent vårt ansvar gjennom å godta foretaksstraffen, sa sjefen for Sjøforsvaret, Rune Andersen, til TV 2 i forrige uke.