Mener retten fikk TikTok-sjokk

At navnene på de involverte i overgrepssaken i Bergen blir spredt på sosiale medier, kan få store konsekvenser, mener ekspertene.

I Bergen pågår det en omfattende gruppevoldtektssak.

Totalt fem menn i 20-årene fra Bergen er tiltalt i tre ulike overgrepssaker. Tre kvinner har status som fornærmet.

Tre av mennene er tiltalt for gruppevoldtekt av en kvinne i 20-årene, en 23 år gammel mann er tiltalt for å hatt sex med en 15-åring, sammen med to andre menn. I tillegg er en 25 år gammel mann tiltalt for sovevoldtekt av en tredje kvinne.

Alle de tiltalte nekter straffskyld. Samtidig som rettssaken pågår denne uken, har navnene til de involverte blitt hyppig spredt i sosiale medier.

Blant annet delte artisten Kamelen en video av at han harselerte med en av de tiltalte. På videoen identifiserer han den tiltalte med navn.

Frykter færre anmeldelser

Bistandsadvokat Hege Salomon frykter at dette vil få store konsekvenser.

– Som voldtektsoffer føler man ofte mye på skyld og skam. Så det at en utenforstående skal bli kjent med så intime detaljer er en stor påkjennelse.

– Det kan føre til at færre velger å anmelde, sier Salomon.

Totalt fem menn er tiltalt i tre ulike seksuallovbruddsaker, der tre ulike kvinner er fornærmede. To av mennene, en 23-åring og en 25-åring, går igjen i to ulike tiltaleposter. Grafikk: May Husby
Totalt fem menn er tiltalt i tre ulike seksuallovbruddsaker, der tre ulike kvinner er fornærmede. To av mennene, en 23-åring og en 25-åring, går igjen i to ulike tiltaleposter. Grafikk: May Husby

Hun forteller at det for voldtektsofre ofte kan føles som at de får et stempel i pannen og alltid blir den personen som har blitt voldtatt.

Det er derfor en stor påkjenning for de involverte i voldtektssaken at navnene blir spredt i sosiale medier.

SJOKK: Eirin Eikefjord mener det har vært et TikTok-sjokk for retten. Foto: Isac Skjevik Kvello / TV 2
SJOKK: Eirin Eikefjord mener det har vært et TikTok-sjokk for retten. Foto: Isac Skjevik Kvello / TV 2

TikTok-sjokk

Som følge av at navnene har blitt spredt, har retten valgt å stenge dørene.

– Det er et viktig prinsipp i norsk rett at rettssaker skal være åpen. Men hele denne saken har vært en kjempestor belastning for de involverte. Så her har nok retten møtt seg selv litt i døren.

– Av hensyn til rettssikkerheten så skal det være åpne dører. Det gjør at vi har en garanti for at det ikke skjer feil.

BERGEN: Eirin Eikefjord mener at åpne dører i rettsaker gjør at det er en garanti for at det ikke blir gjort feil. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2
BERGEN: Eirin Eikefjord mener at åpne dører i rettsaker gjør at det er en garanti for at det ikke blir gjort feil. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Det sier politisk kommentator i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord.

Hun mener konsekvensen kan bli at Norge går fra å ha åpne dører i rettssaker, til lukkede.

– En mellomløsning kan være at vi kun tillater pressen i rettssaker. Eller at vi må ha strengere regler for publikum som ønsker å komme for å følge rettssaker, sier Eikefjord.

Ved å ha strenge regler for hva som er lov å gjøre i en rettssak, mener Eikefjord at det vil være mulig å kontrollere at sensitiv informasjon ikke blir spredd på sosiale meder.

– Det har nok vært et TikTok-sjokk for retten.

– Dette er en vekker

Ved å kun tillate pressen i enkelte rettsaker, mener Eikefjord det skaper nærmest en garanti for de tiltalte og fornærmede at navnene deres ikke blir offentlig kjent.

Hun forklarer at det ikke er ulovlig å skrive om det i media, men at pressen er underlagt strenge etiske retningslinjer. Dermed vil ikke slik informasjon i normale omstendigheter bli lagt frem.

FORSVARER: Advokat Eirik Johan Mjelde, Maria Hessen Jacobsen og John Christian Elden er forsvarere i gruppevoldtektssaken. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
FORSVARER: Advokat Eirik Johan Mjelde, Maria Hessen Jacobsen og John Christian Elden er forsvarere i gruppevoldtektssaken. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

At navnene på de involverte nå florerer på sosiale medier mener hun viser at publikum må holdes ansvarlig på en helt annen måte.

– Det er en vekker at vi får se hva spredningspotensialet er. Så man bør ta tak i enkelt saker, og for eksempel stramme inn publikumssalen, strengere vakthold eller nekte telefoner, avslutter Eikefjord.