Mener prishoppet kan være positivt
Mat-bevegelse tror dyrere mat vil føre til at nordmenn kaster mindre. – Vi har vært bortskjemte.
Nordmenn kaster enormt mye mat i løpet av et år.
Ifølge Matvett og Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) kaster hver nordmann i snitt 40 kilo spiselig mat i året. Det tilsvarer hver åttende handlepose.
Onsdag steg matvareprisene atter en gang. Prisøkningen skjedde som en del av et prisvindu butikkene har to ganger i året: 1. februar og 1. juni.
– Bortskjemte
Matredder Mette Nygård Havre mener det kan ha positive effekter at prisene stiger.
– Omsider klarer vi kanskje få ned matsvinnet, sier Havre.
Hun er leder av det hun kaller folkebevegelsen «Spis opp maten».
– Vi har vært bortskjemte. Vi har hatt greie priser på mat. Nå som jeg tror det virkelig strammes til, håper jeg vi ser en positiv endring, sier Havre.
Hun sier hun forstår det er en upopulær mening, men sier at det viser hvor todelt samfunnet er: Mens noen sliter med å få mat på bordet, kaster andre mat.
– Jeg tror høye matpriser vil få en direkte påvirkning på matsvinnet, på godt og vondt, sier Nygård Havre.
– Blir provosert
I en rapport fra Matvett og Norsus, som kom forrige uke, kommer det blant annet fram at folk synes det er vanskelig å planlegge.
I en undersøkelse sier 31 prosent av respondentene at det er vanskelig å planlegge matinnkjøp på en måte som gjør at all mat blir spist. 15 prosent synes også at det er vanskelig å bruke matrester.
Å planlegge innkjøp og matlaging er et av tiltakene som fører til mindre matsvinn, sier Havre.
– Det at folk sier at det er vanskelig å planlegge, blir jeg provosert over. Det er ingenting som er så enkelt som å sette av fem minutter på en søndag for å se hva du har i kjøleskap og fryser og hva du skal kjøpe, sier Havre.
Det at prisene stiger, tror hun tvinger folk til å planlegge og dermed kaster mindre mat.
Dato-skrekk
Havre tror også at prisøkningen vil gjøre at flere kvitter seg med datoskrekken, altså varer man har hjemme som har gått ut på dato.
– Bruk sansene hvis for eksempel yoghurten har gått ut på dato, sier hun.
Et annet element som kommer fram i rapporten, er at single står for hele 30 prosent av matsvinnet fra forbrukerleddet.
Det er en tydelig beskjed til dagligvarebransjen, sier Havre, som viser til at én million nordmenn bor alene.
– Jeg skjønner godt at single ikke har bruk for en kilo gulerøtter, sier hun.
Aina Stensgård, forsker i Norsus, sier single kaster mest flytende meieriprodukter.
– Vi kan tolke det dit at melkekartongene kanskje er litt for store, ettersom vi stadig blir flere single her til lands? Eller så er mange bare redde for å drikke ting som har gått ut på dato, sier hun.
To matvarer går igjen
I norske husholdninger er det særlig to typer matvarer som ofte går i søpla.
– 42 prosent oppgir å ha kastet brød og bakevarer den siste uka. 39 prosent oppgir å ha kastet frukt og grønnsaker.
Stensgård mener den sterke matpakkekulturen i Norge påvirker tallene.
– I tillegg er vi svært opptatt av å spise ferskt brød. Jeg tror disse faktorene bidrar til at denne typen matvare ligger så høyt oppe på listen, sier Stensgård.
– Når det gjelder frukt og grønt kaster vi nok mye av dette fordi det ofte blir fort dårlig.
Som nummer tre på listen over matvarer nordmenn kaster oftest, finner vi middagsrester.
– Mange opplyser i undersøkelsen at de først setter restene i kjøleskapet, med en plan om å bruke dem senere. Det som ofte skjer er at de blir liggende der til de blir dårlige.
– Mange får nok litt bedre samvittighet av å prøve, men det er ikke tvil om at de fleste husholdningene lager for mye mat, sier forskeren.
Hun legger til at tidsklemma er den fremste årsaken til matsvinn hos mange.
– At flere har for dårlig tid i hverdagen til å spise opp maten de har i kjøleskapet er en gjenganger, forteller hun.
Skeptisk
Nordmenn kastet i snitt seks prosent mindre mat i 2020, sammenlignet med 2016. Stensgård mener likevel det er vanskelig å slå fast en nedgang i matsvinn i husholdningene.
– Det ser ut som om nordmenn kaster litt mindre mat enn tidligere, men det er vanskelig å sammenligne disse tallene, ettersom 2020 var et pandemiår. Vi vet ikke i hvor stor grad hjemmekontor og restriksjoner påvirket tallene.
Forskeren er spent på om prisøkningen faktisk kommer til å føre til mindre matsvinn.
– Det er nærliggende å tro at de økte prisene bidrar til at vi blir flinkere til å ta vare på den maten vi kjøper.
– Samtidig finnes det ingen forskning som tyder på at grupper med dårlig råd eller fattige land kaster mindre mat enn de med bedre råd.