Mener Norge trenger denne kompetansen i fremtiden

Det nærmer seg fristen for å søke høyere utdanning, og lørdag 15. april må det endelige skjema sendes inn.

De som står i den situasjonen vet nok allerede det – men skal man gjøre det man selv vil, eller må man tenke fremover for å se hva som lønner seg?

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe forteller til God morgen Norge at det nå tilbys flere studieplasser enn før:

– Norge kommer til å trenge mye av det aller meste. Det er jo slik at vi som befolkning blir eldre og eldre, og noen færre fødes. Jeg pleier å si at vi går tom for folk i Norge før vi går tom for penger. Og vi tilbyr nå flere studieplasser enn vi har gjort noen gang – innenfor flere studieretninger.

Men i en tid hvor priser øker, er det ingen hemmelighet at flere studenter også kommer til å kjenne det på lommeboka.

Vil løfte kompetansenivået

Ministeren forteller at det er langt over 100 000 studieplasser som er tilgjengelig, og at det er rundt 75 000 som går ut av videregående som er kvalifiserte.

– Vi trenger å nå flere med høyere utdanning og kvalifisering fremover, som vi egentlig har gjort så lenge vi har holdt på i Norge. Så vi trenger å løfte kompetansenivået i den norske befolkningen sånn generelt.

– Det er jo lett å tenke at vi er en av de beste utdannede befolkningene i verden, det er vi ikke, sier han og fortsetter:

– Vi ligger litt over snittet, så vi har mye å gå på. Så er det slik at hvis du har høyere utdanning eller yrkesfaglig utdanning, så er det veldig liten sjans for at du ender opp som arbeidsledig. Det er en god investering, både for den enkelte og for samfunnet.

Helt spesifikt nevner ministeren flere retninger:

– Alle helse- og sosialfag vil være smart, sier Borten Moe, før han også ramser opp andre fag:

– Vi trenger folk innenfor mange forskjellige tekniske fag. Vi trenger ingeniører og folk som er gode på programmering og data.

– Innen fysikk og kjernekjemi, sier han og utdyper:

– Norge trenger å bygge kompetanse på ulike former for teknologi innenfor kjernefysikk og kjernekjemi.

– Jeg vil også reklamere litt for alle former for energi – både fornybart og innenfor olje og gass.

– Så har vi etter hvert bygget opp et godt tilbud for fagskoler. Det er en godt skjult juvel i det norske systemet. Det er da høyere yrkesfaglig utdanning. Det kan være innenfor skip og maritime næringer, eller innenfor helse - og sosialfag, sier han.

Maika Marie Godal Dam er leder for Norsk studentorganisasjon, som poengterer flere viktige ting å huske på når man søker høyere utdanning:

Er du ny som student? Her er ekspertane sine råd til deg

– Det viktigste å tenke på for den enkelte er å velge noe man er motivert til å studere, og noe man er motivert til å stå i en jobb i, sier hun og fortsetter:

– Man tar jo en utdannelse for at man skal ut i en jobb på sikt, og bli der resten av livet. Så mitt tips til studentene er å velge noe man er motivert for. Og bruke tid og energi inn i det, for det er krevende å være student.

– Bruk for ulike typer kunnskap

Men om man ikke klarer å bestemme seg for å velge det man virkelig vil, eller å tenke langsiktig – har hun noen råd:

– Studieplassene er jo der fordi vi har bruk for den kompetansen du får når du utdanner deg. Vi har jo bruk for ulike typer kunnskap i samfunnet vårt, selvfølgelig er jeg også opptatt av at vi har nok folk til å passe på våre eldre, mine besteforeldre når de skal på gamlehjem, at vi har nok lærere som skal utdanne våre unge, at vi har nok barnehagelærere til å ta vare på mine barn når de kommer.

Videre fastslår hun at vi også trenger kompetansen gjennom andre type utdanninger, som ukrainsk. Hun forteller at det er et behov vi ikke visste at vi trengte før krigen kom.

– Det er lett å tenke at det ikke er en utdanning som står høyest oppe på hva samfunnet trenger, men plutselig skjer det ting som gjør at vi har bruk for den kompetansen.

Uenige om studiestøtte

I fjor besluttet regjeringen at studentene skulle få mer i støtte – og økte studiestøtten med 9022 kroner i året.

Til tross for at studentene nå får mer penger å rutte med, foreligger det fortsatt en økonomisk utfordring, ifølge Godal Dam:

– Det er veldig mange fine ting ved det å være student, men det er klart at det er noen utfordringer. Den økonomiske situasjonen vi står i er nok én av dem. Vi har en studiestøtte som vi gjerne skulle sett at var høyere enn det den er, og som er høyere enn den økningen vi fikk av Ola og regjeringen i fjor.

Hun er bekymret for om studentene får ting til å gå rundt.

– Det har jo vært en enorm prisvekst som har gjort at ting har blitt dyrere. Det har også blitt dyrere å bo, dyrere å kjøpe dagligvarer, dyrere å leve, fastslår Godal Dam.

Mange studenter har en deltidsjobb ved siden av studiene for å ha noen ekstra slanter hver måned, men forsknings– og høyere utdanningsministeren mener det er mulig å leve på støtten uten å måtte ty til å søke jobber:

Flere studenter drar kredittkortet: – Trangere enn noen gang

– Det er rundt 20 prosent som studerer uten å jobbe ved siden av, så det er mulig, sier han og fortsetter:

– I Norge i dag, som det alltid har vært, kan man velge om man vil jobbe ved siden av. Jeg har sagt at det er bra, også er det selvsagt en grense, for man skal ikke jobbe for mye heller. Du skal jo tross alt i hovedsak studere, det er jo poenget.

I tillegg forstår han argumentet til Godal Dam om at studiestøtten kunne vært enda høyere enn det den er, men at det er et løft for studentene:

– Men det løftet som kom nå i år, som er 9000 kroner, betyr at norske studenter er en av veldig få grupper – om ikke den eneste, som kommer til å oppleve et reelt løft i kjøpekraft.

– For alle andre de siste årene har man rett og slett opplevd det motsatte, fordi prisstingingen og renteøkningen har vært høyere enn lønnsøkningen.

Internasjonale studenter må betale

En annen ting studentorganisasjonen er kritiske til, er at det innføres skolepenger for internasjonale studenter – noe som tidligere har vært gratis.

I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen vedtatt at internasjonale studenter som kommer utenfra EU/EØS og Sveits må betale for å studere i Norge.

– Vi har bruk for flere folk, vi har bruk for flere hender som kan være med å løse de oppgavene vi står ovenfor. Vi mener at én ting er at det er prinsipielt feil å ta betaling for utdanning. Det er en gode som bør være gratis. Men vi trenger også disse studentene som kommer hit, tar utdanninger her, og kan være med på bidra i samfunnet vårt.

En konsekvens av dette er nemlig at de spår en nedgang på internasjonale studenter som vil søke seg til studier i Norge.

– Vi ser at det vil nok være en nedgang på 70-80 prosent av internasjonale studenter. De vil ikke i like stor grad komme hit og bidra, etter at de er ferdig med utdanningen sin i Norge. Så nei, det syns jeg er rart.

Ministeren står dog fast ved at den nye innføringen ikke var en tabbe.

– Det gjenstår å se hvor stor avvisningseffekten er. Men det er å forvente at det er noen færre som kommer, enn det som har vært tilfellet.

I tillegg forteller han at grunnen til denne innføringen er at det rett og slett er et innsparingstiltak.

– Vi vil spare en drøy milliard på det som samfunn, også er det slik at Norge er det eneste landet i verden, som jeg har funnet ut av, som tilbyr gratis utdanning til absolutt alle sammen. Så det som møter norske studenter i utlandet, er jo at man må betale skolepenger.

– Vi verner jo om gratisprinsippet for norske studenter og europeiske studenter, også vil det være likedan for amerikanere som kommer til Norge – som nordmenn som drar til USA for å studere. Det vil være at man er nødt til å betale for studiene sine på vanlig vis.