Mener Norge er sårbare: – Alle vil bli truffet
NORSKE TILSTANDER: Vår gjennomdigitaliserte infrastruktur kan gjøre det enkelt å slå ut sentrale tjenester, sier tidligere etterretningsoffiser.
I mandagens trusselvurdering fra PST vies stor plass til utenlandske agenter.
– Russland, men også andre stater, har etterretningsoffiserer som er utstasjonert i Norge. Disse vil fremdeles forsøke å rekruttere kilder og kontakter som har tilgang til informasjonen de søker, sa PST-sjef Beate Gangås til TV 2 mandag.
Ola Kaldager er tidligere leder av E-tjenestens etterretningsgruppe E 14. Han tar det for gitt at utenlandske agenter opererer i Norge.
– Hvordan jobber en spion?
– Det er ikke slik at alle lever undercover og har ny identitet. De finnes nok helt sikkert også i Norge, men de fleste er vanlige studenter og forskere som har et lite oppdrag ved siden av, og som sørger for å gi informasjon til etterretningstjenesten i hjemlandet, sier han i TV 2-programmet Norske tilstander.
Trolig er det etterretning basert på åpent tilgjengelig informasjon som vokser mest, sier Kaldager, og beskriver hvordan agenter samler biter av informasjon fra ulike kilder og setter det sammen til et større bilde.
– Det er ikke noen «James Bond-virksomhet» i særlig grad, altså. Det er nitidig arbeidet over tid.
Akademia er utsatt
Kaldager får støtte av Ørjan Karlsson, som skriver doktorgrad om sikkerhetspolitikk.
Åpenhet, informasjonsdeling og jobbing på tvers av land og sektorer er viktig i akademia. Derfor kan universitetssektoren være enklere å infiltrere, sier han.
– Ved å komme inn på et universitet får du tilgang til nettverk, du kan kartlegge hvilke aktører som vet hva, du får til og med en e-postadresse som kan gi deg tilgang til foredrag og møter der man snakker etter såkalte «Chatham House rules», sier Karlsson.
Summen av denne informasjonen kan bli verdifull, forklarer han:
– Da er vi inne på disse bittesmå byggesteinene som man hele tiden tilegner seg og setter sammen til et større bilde, som i sum blir veldig interessant.
Vil ha informasjon om infrastruktur
I tillegg til tradisjonell, militærstrategisk informasjon, er utenlandske makter særlig interesserte i etterretningsmateriale knyttet til Norges gjennomdigitaliserte infrastruktur, forteller Kaldager.
– Hvis man ser på russisk militær doktrine nå, så er de veldig opptatt av «krigen før krigen», med sammensatte trusler, sier han.
Særlig vil kutt av strømforsyningen ramme samfunnet hardt, sier han og bruker avløpssystemet i Bodø som eksempel.
Dette er mange steder basert på elektriske pumper. Et langvarig strømbrudd vil få «ufyselige konsekvenser» for folk som bor i boligblokker, forklarer han.
– Slår man ut strømmen i Norge, blir det ganske stille ganske fort. Det er lite back-up, slår han fast.
Kaldager er i dag varaordfører i Gildeskål kommune i Nordland. Der bruker hjemmetjenesten elektriske biler. Dette er nok et eksempel på hvordan samfunnet vil bli rammet dersom strømmen skulle forsvinne, sier han og konstaterer:
– Det vil ramme samfunnet ganske kraftig; alle vil bli truffet.
Kan bli utsatt for press
Karlsson sier at det er viktig å være oppmerksom på at russere i Norge kan bli utsatt for press fra russisk etterretning.
Han beskriver det han kaller et «marerittscenario» som kan føre til at noen blir ufrivillig informant:
– En dag ringer en ukjent person fra for eksempel den russiske militære etterretningen eller FSB, og sier: Hei, hva med han broren din - synes du vi skal sende ham til Ukraina for å slåss, eller vil du kanskje gjøre oss en tjeneste?, forklarer Karlsson.
Han understreker at det er viktig å tenke på hvilken rolle man gir russiske arbeidstakere, og hvilke potensielle situasjoner man utsetter dem for ved å gi dem ansvar.
– Jeg tror nok at disse personene kommer fort på radaren hvis de får stillinger som som er av interesse for naboene i øst, sier han.
Flere må tenke på sikkerhet
Karlsson sier at det er viktig at også mennesker og etater som ikke er vant til å tenke på sikkerhet, begynner å gjøre dette nå.
Private aktører som forvalter viktig infrastruktur for samfunnet må innse at de kan være klare mål, sier han.
Han understreker at også offentlige tjenester i små kommuner, som for eksempel NAV-kontorer og helseforetak, må være oppmerksomme på sikkerheten:
– Får man tilgang til personalia og annet som ligger der, kan man finne på ganske mange ille ting som kan påvirke samfunnsfunksjonene, avslutter Karlsson.
Programmet Norske tilstander får du på TV 2 Nyheter hver torsdag kl. 17.30 og på TV 2 Play når som helst.
