Mener flyktningstrømmen skiller seg fra tidligere: – Det er litt spesielt denne gangen

Nærmere fire millioner mennesker har så langt flyktet fra det russiske bomberegnet i Ukraina.

Flere tusen av dem har foreløpig endt opp i Norge, og for mange er mottakssenteret på Råde det første de møter.

Senteret har kapasitet til å huse 1000 flyktninger, og skal være et midlertidig stoppested før de blir plassert ut i norske kommuner.

Tårer og smil

UDI opplyser at flyktningene som regel er på Råde i to til fem dager. Men de første ukene førte kapasitetsproblemer til at flere måtte være der i flere uker.

– Det har vært hektiske og krevende uker for oss. Vi er vant til å ha fem til tjue ankomster om dagen, nå fikk vi plutselig flere hundre, sier stedlig representant for UDI, Vibeke Jørgensen til TV 2.

Flyktningene som kommer ser tydelig slitne ut. Noen av dem smiler tappert. Andre gråter. Mens flere bare stirrer tomt ut i lufta, uvisse om hva som vil skje de neste ukene og månedene.

Utenfor det inngjerdete senteret løper barna rundt. Noen sparker på en fotball, andre har funnet seg en sykkel.

Inne i bygget står felt- og køyesengene tett i tett, og privatliv er det lite av.

Se hvordan det ser ut inne på senteret i videoen øverst i saken!

– Gjør det vi kan

Forholdene har tidligere blitt kritisert, men Jørgensen i UDI mener de gjør det de kan for å gi flyktningene et verdig opphold.

– Kjernen til ankomstsenteret er å sørge for at alle blir registrert. Det er også helsescreening. Vi mener at i den korte perioden de er her, så tenker vi at vi gjør det vi kan for å ivareta dem, sier Jørgensen.

Jan-Paul Brekke er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, og forsker på integrering og migrasjon.

Han mener kritikken som kommer er umulig å unngå.

– Det er ingen land som er rigget for dette. Kritikken mot UDI er grei, men det er ikke noe annet å forvente, sier Brekke til TV 2.

Forskningslederen sier at det er sånn det blir, når systemene må bygges opp så raskt.

– Vi vil jo ikke ha kapasitet stående når det ikke kommer folk, for det er veldig dyrt. Derfor må det nesten være litt armer og bein i denne fasen, også handler det om å få det til best mulig, sier Brekke.

– Enormt antall

Hovedsakelig er det kvinner og barn som har flyktet fra Ukraina. Det gjør at frivillige som Anders Lervold har fått en viktig rolle.

Han er lokallagsleder i Råde Røde Kors, og har vært tilstede på mottakssenteret siden 2015. Men situasjonen nå, er en helt annen enn tidligere.

– Da jeg kom hit for snart fem uker siden og jeg så antallet barn, så gjorde det inntrykk. Det er et enormt antall i forhold til hva det har brukt å være, sier Lervold.

Vanskelige forhold

For han og kollegaene er særlig én oppgave helt avgjørende.

– Når barna har det bra, har foreldrene det bra. Vi prøver rett og slett å leke og ha det gøy, prøve få de til å glemme historiene sine litt, sier Lervold.

Men mangel på tolk gjør kommunikasjonen vanskelig. Særlig når de minste barna ikke forstår engelsk.

– Vi får ikke de riktig sterke historiene enda. De tror jeg gjerne kommer når de blir bosatt i en kommune, og noen spør og graver litt mer. Vi prøver ha det hyggelig, og ikke spørre for mye, sier han.

Men av det lille de hører, er det ingen tvil om at historiene gjør inntrykk.

– Det er tøffe historier. Det som er litt spesielt denne gangen, er at mange av mennene er igjen. Det å reise fra en far eller en mann, er en litt annen historie enn vi har sett før, sier Lervold.