KREFT: Maren Walvik Johnsen (28) har uhelbredelig kreft. En feiltolket celleprøve gjorde at celleforandringene ble sent oppdaget. Foto: Marte Christensen / TV 2
KREFT: Maren Walvik Johnsen (28) har uhelbredelig kreft. En feiltolket celleprøve gjorde at celleforandringene ble sent oppdaget. Foto: Marte Christensen / TV 2
Livmorhalskreft:

Mener flere liv kunne vært reddet: – Gjør noe med tilliten

Årlig får kvinner påvist kreft etter en feiltolket celleprøve. – Det er tid for selvransakelse hos helsemyndighetene, mener Gynkreftforeningen.

Da Maren Walvik Johnsen tok celleprøve i 2020, fikk hun beskjed om at alt var normalt.

I etterkant skulle det vise seg at prøven hadde blitt feiltolket. To år senere fikk hun beskjed om at hun hadde livmorhalskreft med spredning.

Maren fortalte historien sin i TV 2-programmet «Norge bak fasaden».

Gynkreftforeningen er kritisk til at en ekstra kvalitetssikring av livmorhalsprøvene ikke ble innført på et mye tidligere tidspunkt.

– Det kunne ha ført til at mange krefttilfeller hadde vært unngått og flere liv hadde blitt reddet, sier leder Siri Berg.

FORBYGGE: Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen for kvinner under 35 år. Siri Berg i Gynkreftforeningen er kritisk til at det ikke har blitt gjort mer for å forebygge. Foto: Frank Lervik / TV 2
FORBYGGE: Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen for kvinner under 35 år. Siri Berg i Gynkreftforeningen er kritisk til at det ikke har blitt gjort mer for å forebygge. Foto: Frank Lervik / TV 2

Kunne forebygget

Marens historie har gjort stort inntrykk på Berg.

– Jeg synes det er sørgelig at en så ung og flott jente ikke har fått den beste behandlingen. Hadde celleprøven hennes vært regransket, hadde man kanskje oppdaget kreften på et tidligere tidspunkt, sier hun.

For å forebygge livmorhalskreft oppfordres alle kvinner mellom 25 og 69 år til å ta livmorhalsprøve, også kalt celleprøve.

Prøven til kvinner fra 35 år blir undersøkt med en HPV-test. Dersom denne er positiv, undersøkes den også for celleforandringer i mikroskop.

For kvinner fra 25 til 34 år har prøven bare blitt analysert med mikroskop.

RESPONS: Historien til Maren Johansen går viralt i sosiale medier, noe som har ført til at hun har fått enormt mange tilbakemeldinger. Foto: Marte Christensen / TV 2
RESPONS: Historien til Maren Johansen går viralt i sosiale medier, noe som har ført til at hun har fått enormt mange tilbakemeldinger. Foto: Marte Christensen / TV 2

Unntaket har vært ved Universitetet i Nord-Norge (UNN) og Ålesund sykehus, hvor alle celleprøver har blitt HPV-testet.

– Ved 30 til 40 prosent av tilfellene finner vi celleforandringer som var feiltolket eller oversett ved første vurdering av prøven, sier overlege Sveinung Sørbye ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Norge bak fasaden.

Ifølge Kreftregisteret fikk 345 kvinner livmorhalskreft i 2021. Årlig dør mellom 70 og 90 kvinner av sykdommen.

Sørbye hevder dobbelttestingen kan forebygge minst 50 tilfeller av kreft og 10 dødsfall per år.

Fakta: Livmorhalsprøver

  • Kvinner mellom 25 og 69 år oppfordres til å ta livmorhalsprøve, også kalt celleprøve.
  • Prøven for kvinner mellom 25-29 år analyseres med mikroskop.
  • Prøven for kvinner mellom 30-69 år undersøkes med en HPV-test. Er HPV-testen positiv, undersøkes den samme prøven med mikroskop for celleforandringer.
  • Fra 1. juli skal alle celleprøver primært undersøkes med en HPV-test.
  • HPV-vaksinen beskytter godt, men ikke mot alle typer av viruset. Derfor må man ta celleprøve selv om mange kvinner har tatt HPV-vaksinen.

– Gjør noe med tilliten

Fra 1. juli endres praksisen nasjonalt til at alle celleprøver blir undersøkt med en HPV-test.

Selv om Gynkreftforeningen er glad for endringen, mener de den kommer for sent.

– Dette burde Kreftregisteret grepet fatt i tidligere. Kunnskapen har vært her, som kunne avdekke flere krefttilfeller, så da må vi jo lure litt på hvorfor det ikke er tatt i bruk, sier Berg.

– Kanskje var man overbevist om at metoden som allerede var innført var best. Kanskje har prestisje i valg av testmetode stått i veien for en raskest mulig endring av systemet, sier Berg.

OPPFORDRING. Siri Berg anbefaler kvinner om å følge livmorhalsprogrammet og ta celleprøver, men har samtidig en klar oppfordring til kvinnene selv: – Kjenn etter. Foto: Frank Lervik / TV 2
OPPFORDRING. Siri Berg anbefaler kvinner om å følge livmorhalsprogrammet og ta celleprøver, men har samtidig en klar oppfordring til kvinnene selv: – Kjenn etter. Foto: Frank Lervik / TV 2

Hvert år er det over 90.000 kvinner i alderen mellom 25 og 33 år som tar en celleprøve. Rundt 14 har normal celleprøve, men utvikler likevel kreft innen tre og et halvt år, ifølge Kreftforeningen.

– Det er et lite antall, men det er fortsatt for mange, mener Berg.

Hun er trist på vegne av kvinner som har fått feiltolket sine prøver uten at de har blitt dobbeltsjekket.

– Det gjør det noe med tilliten til livmorhalsprogrammet og norske helsemyndigheter at det tar så lang tid før de gjør noe med en åpenbar feilkilde, sier Berg.

Mener debatten er på villspor

Maren Walvik Johnsen har tydelig truffet en nerve med historien sin.

KVINNEHELSE: Maren Walvik Johnsen ønsker et økt fokus på kvinnehelse. Foto: Camilla Blok / God morgen Norge
KVINNEHELSE: Maren Walvik Johnsen ønsker et økt fokus på kvinnehelse. Foto: Camilla Blok / God morgen Norge

Etter hun stilte opp i Norge bak fasaden, har flere hundretalls kvinner tatt kontakt.

– Jeg er veldig glad for engasjementet saken har skapt. Jeg har fått masse respons fra kvinner som forteller at de nå har booket time for å sjekke seg og vil gjøre det jevnlig fremover, sier hun.

I etterkant av at hun stod frem, opplever hun imidlertid at diskusjonen har havnet litt på villspor.

– Debatten har i mye større grad handlet om tallene på hvor mange som får feiltolket celleprøvene, i stedet for at det burde blitt fattet tiltak mye tidligere, sier Walvik Johnsen.

Hun er glad for at testregimet endres til sommeren, men mener i likhet med Gynkreftforeningen at det har tatt altfor lang tid.

– Dersom Gynkreftforeningen har rett i at det er prestisje som har stått i veien for at systemet skulle endres, er det veldig synd. Jeg blir bekymret for om det skal stå i veien for fremtidig valg knyttet til vaksiner og tester.

Marens celleprøve ble feiltolket: – Jeg har aldri kjent på et sånt sinne før

– Tid for selvransakelse

Verdens helseorganisasjon (WHO) har sagt at det er mulig å utrydde livmorhalskreft.

Sverige har satt seg som mål å gjøre dette innen en femårsperiode. Norge, derimot, sikter seg inn på en «nesten»-utryddelse innen 2039.

– Hvorfor er vi ikke mer ambisiøse på vegne av norske kvinner?

– Det er et veldig godt spørsmål. Det er tid for selvransakelse hos helsemyndighetene, sier Siri Berg i Gynkreftforeningen.

Hvorfor HPV-testing ikke har vært innført på et tidligere tidspunkt, mener Kreftregisteret skyldes at HPV-testen har vært for dårlig dokumentert.

I tillegg har «dobbelttestingen» på UNN har vært sponset av et kommersielt firma.

– 100.000 av de 120.000 testene er betalt av et kommersielt firma. HPV-testen de har brukt er ikke godkjent i programmet, den er ikke i bruk i andre land og dokumentasjon har manglet, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

Ifølge Ursin har akkurat laboratoriene blitt ferdige med å omstille til HPV-testing for kvinner fra 34 år og oppover.

– Forbundet med risiko

Ursin mener at det har vært omdiskutert og usikkert om HPV-test er riktig for unge kvinner, fordi det kan medføre en betydelig risiko for overbehandling.

– Dette kan igjen gi risiko for skader som smerter, blødninger og for tidlig fødsel, sier hun.

RISIKO: Hadde HPV-testen blitt innført for tidlig, så kunne det i verste fall ført til flere ulemper enn fordeler for kvinnene, mener Giske Ursin.
RISIKO: Hadde HPV-testen blitt innført for tidlig, så kunne det i verste fall ført til flere ulemper enn fordeler for kvinnene, mener Giske Ursin.

Direktøren viser til at EUs retningslinjer har anbefalt HPV-testing fra 30-årsalder. I Norge skal altså denne grensen nå ned til 25 år.

– Berg er bekymret for tilliten til livsmorhalsprogrammet ettersom dere ikke har gjort noe med en åpenbar feilkilde. Hva tenker dere om det?

– Hvilken test som er best for unge kvinner er omdiskutert, så det stemmer ikke at dette er en åpenbar feilkilde.

Ursin avkrefter også at det har handlet om prestisje.

– Helsemyndighetene driver hele tiden med selvransakelse og vi jobber kontinuerlig med hvordan det går an å forbedre det som vi har med-ansvar for, sier hun.

– Har ingen plass

– Praksisen på UNN har vært jevnlig diskutert i Helsedirektoratets tidligere styringsgruppe for Livmorhalsprogrammet, og det er flere grunner til at vi ikke har innført denne testmetoden for yngre kvinner i Norge, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu i avdeling spesialisttjenester i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet peker også på risiko for overbehandling, i tillegg til at de mener testen ikke tilfredsstiller kravene som er satt for bruk som primær HPV-test.

– Den tidligere styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet i Helsedirektoratet har lent seg tungt på anbefalinger fra denne faggruppen. Faggruppen mener at testen ikke har en plass i dagens Livmorhalsprogram, sier Janbu.