Mener fengselet har spart masse penger på Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansen skal ha vært en så driftig fange at han gikk under navnet «Kongen av Ila».

– Viggo er en veldig arbeidsom type. Noe av det viktigste for ham, for ikke å miste selvrespekten, var å stå opp tidlig om morgenen og arbeide hardt. Det tror jeg er grunnen til at han har overlevd, sier Bjørn Olav Jahr.

Han har jobbet med Baneheia-saken lenge, og han har skrevet to bøker om den.

Nå får høysikkerhetsfengselet i Bærum ramsalt kritikk fra Jahr, og andre som har fulgt 43-åringen under den 22 år lange soningen.

Ble fjerndiagnostisert

I sitt arbeid med den siste boken Jahr skrev om saken, «Prosessen mot Viggo Kristiansen», fikk han tilgang på omfattende dokumentasjon som viser hvordan Kristiansens liv var på innsiden av murene.

I boken tar han grundig for seg alle årene han bodde på anstalten, helt frem til løslatelsen i juni 2021.

– Det mest oppsiktsvekkende er at det ble laget en rapport ganske tidlig i soningsforløpet, som han kommer veldig godt ut av, sier Jahr.

Rapporten er skrevet av en psykiater som møtte Kristiansen fysisk og hadde flere samtaler med ham. TV 2 har lest deler av rapporten.

– Så ser det ut som Ila ikke er fornøyd med konklusjonene hennes og henter inn en ny sakkyndig som aldri møter ham. Så blir Kristiansen i stedet fjerndiagnostisert og får flere diagnoser enn hva han hadde først, sier Jahr, før han spør seg:

– Hvorfor forkaster de rapporten og henter inn en ny? For å svare på mitt eget spørsmål: Jeg tror den første rapporten var for positiv for Viggo, og at Ila opplevde at den avvek fra hvordan de selv opplevde at Viggo var.

Reagerer på paradoks

Gjennom dokumentasjonen Jahr har fremskaffet kommer det frem at Kristiansen etter hvert nøt stor frihet på forvaringsanstalten, nettopp på grunn av arbeidsinnsatsen han la ned.

Forfatteren reagerer på det han mener er et enormt paradoks:

– Han går fritt rundt på utsiden. Han er «bevæpnet» med slagdrill og hammer. Samtidig skrives det rapporter om at han er farlig. Det er en enorm diskrepans, sier Jahr.

Han viser til et eksempel, der Kristiansen jobbet med å pusse opp et kjøkken på Ila. På veggene hang det mange store kniver.

– Kristiansen har kommentert det selv også: «Dere skriver at jeg er så farlig, da får dere ta fra meg disse våpnene, da», sier Jahr.

«Var jeg ikke så farlig, likevel?»

Gjennom mange år gikk Kristiansen i terapi hos psykolog Atle Austad. Han var den første som trodde på ham.

Austad skriver under på at det har vært avgjørende for pasienten hans å kunne arbeide.

– Også for sin egen del, rett og slett for å holde sin egen mentale helse på et godt sted da, sier han.

Også han husker historien med kjøkkenknivene godt. Ifølge Austad hadde Kristiansen kort tid før dette fått en risikovurdering.

– Den konkluderte med at han var veldig farlig. Derfor var han svært overrasket over at de ikke hadde fjernet kjøttknivene som hang på veggen, samtidig som det gikk betjenter inn og ut. Han forundret seg jo over dette og sa: «Tror de ikke jeg er så farlig likevel?», sier Austad.

– Han skulle aldri ut

Psykologen mener Kristiansen har vært opptatt å legge ned en innsats for at både Ila og han selv skulle være fornøyd.

– I praksis har han jobbet heltid for Ila i hvert fall ti år, men han har aldri fått anerkjennelse for det i noen som helst risikovurdering.

Både Austad og Jahr mener dette har fått store konsekvenser for Kristiansens muligheter til å få permisjoner.

– Det har vært prosesser der de hele tiden har vært negative og de har gjort det så vanskelig som mulig. Det har vært en prøvelse for ham, og for meg er det helt åpenbart at det har vært en tanke om at Viggo aldri skulle ut, sier Austad.

– Det handler nok om at han ikke var villig til å erkjenne. Det var aldri noen refleksjoner rundt om han faktisk kunne være uskyldig, sier Jahr.

En del av erstatningen

Viggo Kristiansens advokat, Bjørn André Gulstad, varsler at behandlingen hans klient har fått på forvaringsanstalten skal bakes inn i det massive erstatningskravet de nå skal utarbeide.

– Hvor mange timer har han jobbet for Ila?

– Jeg har ikke timelistene, men legger man til grunn gjennomsnittlige arbeidsdager for en voksen mann, fem dager i uka gjennom mange år, så snakker vi om tusenvis av timer som er betalt med lommerusk, sier advokaten.

Han mener Ila har spart store summer på hans klients arbeid. Det samme sier Austad.

– Jeg vet ikke om det heter å spare eller å tjene. Ila har en leiekontrakt med Statsbygg der de får penger for å pusse opp eiendommen. At Viggo Kristiansen har bidratt med mye inntjening eller besparelse på det, det er ikke noe å lure på, sier psykologen.

Dette svarer Ila

TV 2 har forelagt kritikken fra Jahr, Austad og Gulstad for Tonje Sandal, som er fengselsleder ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Hun viser til at de har lovpålagt taushetsplikt hva angår «spørsmål knyttet til sak og person».

Generelt peker Sandal på at en domfelt har aktivitetsplikt jamfør straffegjennomføringsloven paragraf 3.

– Aktivitetsplikten kan bestå av arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet, sier fengselslederen.

– Hvordan henger det sammen at en dere mener er farlig også får tilgang på verktøy som potensielt kan være farlige?

– Sikkerhetsmessige vurderinger som foretas av fengselet er alltid konkrete sett hen til aktuell innsatt og hva risikoen vurderes opp mot. Disse vurderingene er ikke statiske, men vil variere avhengig av den konkrete situasjonen, og hvilke rammer som vil være til stede i denne.

– Det hevdes at psykiatere ved anstalten har satt diagnoser på Kristiansen, som baserer seg på den uriktige dommen, men uten å snakke med ham selv. Er dette riktig?

– På grunn av lovpålagt taushetsplikt kan vi ikke besvare dette spørsmålet, sier Sandal.