UNDER BEHANDLING: Maren Johnsen (28) får cellegift mot livmorhalskreft. Foto: Marte Christensen
UNDER BEHANDLING: Maren Johnsen (28) får cellegift mot livmorhalskreft. Foto: Marte Christensen
Kreftekspert:

Mener feilmargin ved celleprøver koster unge kvinner livet

Overlege Sveinung Sørbye er ekspert på livmorhalskreft. Han sier at halvparten av alle kvinner under 34 år med høygradige celleforandringer ikke blir fanget opp av celleprøve.

Maren Johansen (28) har livmorhalskreft med spredning. Nå har legene gitt henne et anslag på hvor lenge hun vil leve.

Hadde kreften blitt oppdaget tidligere, hadde situasjonen vært en annen.

Maren tok en celleprøve i 2020. Da var beskjeden fra legen at alt var i orden.

SYK: Maren Johnsen forteller sin historie i serien «Norge bak fasaden» på TV 2. Foto: Marte Christensen / TV 2
SYK: Maren Johnsen forteller sin historie i serien «Norge bak fasaden» på TV 2. Foto: Marte Christensen / TV 2

I dag vet man at det var feil. Det var alvorlige celleforandringer i den opprinnelige prøven, men de ble ikke oppdaget.

– Jeg har aldri kjent på et sånt sinne før. Hvis vi ikke kan stole på resultatene av celleprøven, hva skal vi gjøre da, sier en gråtkvalt Maren til TV 2.

Stor feilmargin

Overlege Sveinung Sørbye ved Universitetssykehuset i Nord Norge er en av landets fremste eksperter på livmorhalskreft. Han forteller at det er vanskelig å se hva som er farlige celleforandringer, fordi prøvene fra kvinner mellom 25 og 34 i hovedsak vurderes med mikroskop.

– Det er helt opp til hver enkelt person sin evne eller subjektive vurdering om en celleprøve er normal eller ikke. Det vi vet er at halvparten av alle kvinnene med høygradige forstadier får beskjed om at celleprøven er normal, og det er ikke godt nok.

FRYKTER FEILMARGIN: Overlege ved UNN, Sveinung Sørbye. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
FRYKTER FEILMARGIN: Overlege ved UNN, Sveinung Sørbye. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Flere unge kvinner rammes

Ifølge Kreftregisteret fikk 345 kvinner livmorhalskreft i 2021. Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen for kvinner under 35 år. Mellom 70 og 90 mister livet hvert år i Norge.

Verdens helseorganisasjon, WHO, har uttalt at dette er en kreftform som kan utryddes i fremtiden. I Norge anslår man at det vil skje i 2039.

Ved å innføre HPV-vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet og effektiv screening av alle kvinner vil livmorhalskreft kunne forebygges.

Det nasjonale screeningprogrammet skal bidra til å forebygge denne kreftformen. Nasjonalt har tallene gått ned, men i aldersgruppen 25 til 34 år har antallet krefttilfeller derimot økt.

Viktig med god informasjon

Det er kreftregisteret som administrerer og utvikler screeningprogrammet. Direktør Giske Ursin sier til TV 2 at det er forferdelig trist å høre om Marens historie.

Kreftregisteret understreker at de er opptatt av at informasjonsarbeidet aldri kan bli godt nok.

ADMINISTERER KREFTPROGRAM: Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret.
ADMINISTERER KREFTPROGRAM: Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret.

– For å unngå falsk trygghet skriver vi i våre brev at ingen livmorhalsprøve vil være 100 prosent sikre, sier Ursin.

Hun forteller at på lik linje med andre tester som gjøres i helsevesenet, er heller ikke en celleprøve helt sikker. Giske Ursin påpeker at kvinner skal være observante på symptomer selv om man har vært hos fastlege og fått beskjed om at celleprøven er normal.

Disse symptomene er uregelmessige blødninger, blødninger etter samleie, rar utflod eller vedvarende smerter i underlivet.

Maren Walvik Johnsen visste ikke noe om feilmarginen og usikkerheten rundt celleprøver. Kreften hennes er nå på stadium fire. Det er siste stadie.

Se "Norge bak fasaden" og episoden "Falsk trygghet" her.

TV 2 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at «Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen for kvinner under 35 år. I 2021 ble 354 kvinner rammet.» Det riktige er at totalt 345 kvinner fikk livmorhalskreft i 2021, ifølge Kreftregisteret. Artikkelen ble oppdatert 10.01.2023 klokken 19.33.