Mener DNBs rekordutbytte må gå til de som sliter

Rentefesten i DNB vekker reaksjoner. – Disse tallene gjør vondt i lommeboka.

FOLK: Rødts leder mener bankenes millardutbytte må gå til de som trenger det aller mest. Foto: Fredrik Varfjell/NTB.
FOLK: Rødts leder mener bankenes millardutbytte må gå til de som trenger det aller mest. Foto: Fredrik Varfjell/NTB.

Norges største bank, DNB, kan le hele veien til banken. 

For i løpet av fjorårets tre siste måneder tjente banken 12,3 milliarder kroner. 

Dermed kan DNB også betale ut et rekordhøyt utbytte til aksjonærene sine: 24,7 milliarder kroner. 

– I et konkurranseutsatt marked leverte DNB sterke resultater både i fjerde kvartal og for året som helhet, sier administrerende direktør Kjerstin Braathen.

FORNØYD: Konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen presenterer resultat for 4. kvartal 2023. Foto: Gorm Kallestad/NTB.
FORNØYD: Konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen presenterer resultat for 4. kvartal 2023. Foto: Gorm Kallestad/NTB.

– Gjør vondt

Men ikke alle er like begeistret over at storbanken håver inn så mye penger.

Blant årsakene til at DNB har tjent disse summene er nemlig stadig økte lånerenter. 

– Disse tallene gjør vondt i lommeboka for bankkunder landet rundt, for dette er resultatet av surt innbetalte renter, sier leder i Rødt, Marie Sneve Martinussen. 

Hun mener det er meningsløst at en statseid bank skal håve inn på rekordhøye rentemarginer i tider som dette. 

KRITISK: Rødts leder, Marie Sneve Martinussen. Foto: magnus nokland \ TV 2
KRITISK: Rødts leder, Marie Sneve Martinussen. Foto: magnus nokland \ TV 2

Staten eier 34 prosent av aksjene i DNB. Det betyr at rundt 8,4 milliarder kroner går til staten. 

– Selv om deler av dette utbyttet havner tilbake i statskassa, er det ikke der pengene burde være. De skulle vært brukt på redusere rentene og lette situasjonen for alle som sliter med å få endene til å møtes, mener Martinussen. 

DNB mener Rødts kritikk er feilslått. De avviser at norske banker har rekordhøye rentemarginer nå. 

– Historisk sett er marginene på utlån lave. Og sammenligner man med europeiske banker, har norske banker generelt lave marginer på både utlån og innskudd. Det skyldes blant annet at de er blant de mest kostnadseffektive i Europa, og at konkurransen på det norske bankmarkedet er høy, sier kommunikasjonssjef Øystein Kløvstad Langberg til TV 2. 

– Første av veldig mange

2023 ble et lukrativt år for DNB. 

Driftsresultatet før skatt i fjor endte på rekordhøye 53,1 milliarder kroner. Det er nær 10 milliarder kroner mer enn året før.

– DNB er banken som introduserte uttrykket spleiselag. Det ser vi ingen tegn på nå, sier Carsten Pihl i Huseierne.

REAGERER: Carsten Pihl er leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
REAGERER: Carsten Pihl er leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Men han understreker at DNB er langt fra den eneste banken som håvet inn i fjor – nettopp på grunn av de økte rentene. 

– Det er lenge siden en bank har meldt om tap på boliglån. Dette er nok bare første av veldig mange banker som vil vise at de leverte gode resultater, sier han.

Martinussen mener det samme. 

– 2023 står igjen som et gullrush for banknæringa. Både DNB og andre norske banker har hatt vanvittige overskudd som følge av økte renter. Dette er en inflasjonsprofitt de ikke burde hatt, sier hun. 

– For vanskelig å bytte bank

DNB opplyser at de tjente mest penger på andre kunder enn boliglånstakere. 

7 av 10 kroner av DNBs overskudd kom fra andre deler av virksomheten enn personmarkedet i fjerde kvartal.

Men vanlige folk bidrar også til at pengesekkene i bankene blir store. 

Huseierne mener hovedårsaken til det er at bank-konkurransen i Norge er for dårlig.

– Vi mener det er for vanskelig å bytte bank. Konkurransen i Norge er veldig lokal og for mange er det få banker å velge mellom, sier Pihl.

Han mener at hvis folk byttet bank oftere, ville bankene ha måttet konkurrere mer om kundene med lavere renter. 

Huseierne oppfordrer alle som lar seg provosere av at storbankene håver inn milliardsummer om å bytte bank. 

– Hvis man har et lån på to millioner kroner, kan det være så mye som 15.000 kroner forskjell i året mellom de dyreste og billigste bankene, sier Phil.