Mener dette forsterker ferie-presset

Reiselivsselskaper melder om overraskende stor pågang blant feriebestillinger til varmere strøk. Inflasjon og svak krone ser ikke ut til å skremme folk nevneverdig.

Det sosiale presset om å vise og fortelle at man har vært på ferie er viktigere enn prislappen på ferien, mener forskere.

Noen har mye penger å bruke på ferie, andre har litt eller ingenting.

Professor Runar Døving ved Høyskolen Kristiania mener at uavhengig av størrelsen på lommeboka til folk, mener han det er et press i samfunnet at man skal reise på ferie.

– I tillegg til at ferie er lovpålagt, er det også en sosial plikt, sier Døving.

– Du blir mobbet

Døving mener at det legges et ytterligere press på at man skal reise når det er lagt opp til tvungen feriepengesparing blant arbeidsgivere.

– Du blir direkte mobbet om du foretrekker å jobbe i ferien, selv om ferien for mange kan være innmari slitsom, sier Døving.

Han mener de som ikke tar seg ferie blir kalt arbeidsnarkomane.

– Det sier mye om vårt forhold til dem som ikke tar ferie. Det er jo liksom ikke lov til å ikke ta ferie, sier han videre.

Opplevelsen av å ha ferie står også sterkt for mange, som kan være en årsak til at man drar uansett hva. Vi er også glad i å bruke penger på fritid, sier han.

– Nordmenn er gjerrige til hverdags. Selv i fattige land i verden spiser de bedre lunsj enn oss, men på fritiden drikker vi dyr rødvin med begge hendene, sier Døving og fortsetter:

– Fritid og ferie står høyt i Norge. For veldig mange jobber man for fritidens og feriens skyld. Det er litt spesielt for Norge.

Han sier at plikten man føler til å reise på ferie kan føre til at flere tar opp forbrukslån.

Enten det er barna som spør eller du er den eneste i vennegjengen som ikke blir med på tur, er ferien en viktig markør for mange sosialt.

– Det sosiale presset forsterkes når mange deler hva man gjør i sosiale medier, enten det er mange stettglass i Toscana eller hoppebilde på en fjelltopp.

To bankkontoer i hodet

Førstelektor Bjørn Ove Grønseth ved Universitetet i Sørøst-Norge sier at mange nordmenn har en «mental feriekonto»: To kontoer i hodet, men kun én i banken.

– I hodet har man en konto der man tenker på hva man bruker i det daglige, også har man en konto man tenker hva man bruker på ferie, sier Grønseth.

Han sier at årsaken til at mange tenker slik, er fordi vi ønsker å rettferdiggjøre valgene vi tar.

– Vi belønner oss selv på kort sikt, og mange har liten evne til å tenke konsekvenser på lang sikt, sier Grønseth.

Torsdag kom det tall fra Statistisk sentralbyrå om at folk sparer mindre enn før. SSB sier at høye priser og høye rentekostnader er noen av årsaken til det.

Grønseth tror at noe av årsaken også handler om adferden vår: Vi ønsker å bruke penger her og nå fordi det gir oss en umiddelbar gevinst. Siden det vanskelig for mennesket å tenke langt frem i tid, er det ikke like lett å spare.

– Finner man en hundrelapp på gata, tenker mange at man har 100 kroner ekstra å bruke og ikke 100 kroner ekstra å spare, sier Grønseth.

Han mener det kan svi for mange når kredittkortgjelden fra ferien kommer – med mindre den mentale kontoen er godt forberedt på sluttsummen.

– Da tenker du tilbake på ferien du har hatt og rettferdiggjør pengene du har brukt. Men september kan bli blå for mange, sier han.

Grønseth sier at man også kan angre på alle gangene man har dratt kredittkortet, selv om man har rettferdiggjort pengebruken overfor seg selv. Men da er det for seint.