Mener denne trenden vil fortsette: – Uheldig spiral

Kundene har blitt vanskeligere å friste, sier SIFO-forsker. Nå tar mange ett grep.

TILPASNING: Dyrtiden har påvirket forbrukernes handleatferd på flere måter, sier SIFO-forsker Alexander Schjøll. Foto: Kåre Breivik / TV 2
TILPASNING: Dyrtiden har påvirket forbrukernes handleatferd på flere måter, sier SIFO-forsker Alexander Schjøll. Foto: Kåre Breivik / TV 2

Matvarer og alkoholholdige drikkevarer har steget med 9,1 prosent de siste året, viser konsumprisindeksen fra november.

Alexander Schjøll i SIFO forsker på matforbruk og personlig økonomi. 

Dyrtiden har gjort at flere har blitt mer prisbevisste, planlegger matinnkjøpene mer, og erstatter matvarer man vanligvis kjøper med lavpris-variantene, sier han. 

– Butikkene har mange lokketilbud som ikke går på pris, men plassering, som kundene nå blir mindre fristet av. Nå er det flere som abonnerer på kundeaviser og holder seg til handlelisten.

Se hvilke matvaregrupper som har steget mest i pris de siste 12 månedene lenger ned i saken.

Mer prisbevisste

Mange har blitt mer prisbevisste i dyrtiden for å spare penger, og den utviklingen vil fortsette, sier han.

– Det har vært en prisvekst i høst, dog ikke like sterk som i fjor, i tillegg til at det har vært renteøkninger som har ført til at mange nå har mindre penger til rådighet.

Økte priser har tært ytterligere på de oppsparte midlene mange bygget seg opp under pandemien, påpeker han.

– Dette gjør at jeg tror utviklingen vi har sett hos forbrukerne, absolutt vil fortsette i samme retning, sier han.

DYRT: SIFO-forsker Alexander Schjøll sier mange er blitt langt mer prisbevisste. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
DYRT: SIFO-forsker Alexander Schjøll sier mange er blitt langt mer prisbevisste. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

I en SIFO-undersøkelse i august svarte over halvparten av husholdningene at de sparte inn på totalforbruket sitt. En tredjedel svarte at de har kuttet ned på matforbruket. 

– Justerer handlevanene

Coop sa denne uken at det er en tydelig trend at kundene er ute etter de billige alternativene

Kundene handler like mye, men de velger billigst, fortalte Harald Kristiansen, kommunikasjonsdirektør i Coop.

Nora Mile Helgesen, kommunikasjonssjef og koordinator for bærekraft i Kiwi, sier de det siste året har sett at det er mange som er ute etter å gjøre gode kjøp, og at kundene følger med på prisene.

HANDLING: Mange unner seg fortsatt typiske premiumprodukter i jula, sier Nora Mile Helgesen i Kiwi Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
HANDLING: Mange unner seg fortsatt typiske premiumprodukter i jula, sier Nora Mile Helgesen i Kiwi Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

– Vi ser visse tendenser til at kundene justerer på handlevanene sine, og at stadig flere velger rimeligere alternativer i de kategoriene der det finnes flere produkter å velge mellom, sier Helgesen.

Hun ønsker ikke å dele salgstallene på lavprisproduktene av konkurransehensyn.

Når det kommer til handelen før jul, ser Kiwi også at det er en tendens at flere velger de billigste produktene.

FIRST PRICE: Flere velger den billigste varianten. Foto: Kristin Grønning / TV 2
FIRST PRICE: Flere velger den billigste varianten. Foto: Kristin Grønning / TV 2

– Det er likevel mange av kundene som unner seg typiske premiumprodukter som koster litt mer. Det gjelder for eksempel både innen pinnekjøtt og lutefisk.

Som følge av en intens priskrig på julemat, har enkelte produkter blitt presset ned i pris desember. 

– Eksempler på det kan være pariseragurk og Laban nissefest. Man kan oppleve at enkelte produkter er utsolgt i enkelte butikker, men i de aller fleste tilfeller har vi andre alternativer.

Også Rema 1000 ser at kundene fortsetter med å velge billigere alternativer som Prima og R-produkter.

– I tillegg til å velge billigere alternativ så ser vi at flere bruker Æ-appen aktivt. Både for å enkelt få oversikt over våre kampanjer og tilbudsvarer, men også for å benytte seg av våre faste tilbud, sier salg og markedsdirektør Pia Mellbye i Rema 1000.

– Uheldig spiral 

Prisveksten vil fortsette i 2024, men mulig ikke i samme omfang som vi har sett, sier Schjøll i SIFO.

– Prisveksten skyldes globale faktorer som klimaendringer og energipriser. På litt mellomlang sikt kan det hende prisveksten ikke øker så mye som vi har sett, da rentetoppen etter alt å dømme snart er nådd.

PRISHOPP: Tomater og friske er blant matvaregruppene med størst prisøkning i 2023. Foto: Frank Ma/NTB
PRISHOPP: Tomater og friske er blant matvaregruppene med størst prisøkning i 2023. Foto: Frank Ma/NTB

Men han peker på at usikkerheten i verden fortsatt er stor, som kan gi plutselige prisutslag på matvarer. 

– Usikkerheten i seg selv kan være uheldig for prisene, da det kan føre til at forsyningsleddene og dagligvarekjedene tar større sikkerhetsmargin, i tilfelle energiprisene plutselig skyter i været for eksempel, som da fører til økte matvarepriser. Dette er en uheldig spiral.