Medvedev gir nye detaljer om flukten til Norge

I et intervju med TV 2 forteller Wagner-avhopperen Andrej Medvedev hvordan han klarte å komme seg gjennom det strengt bevoktede og overvåkede grenseområdet på russisk side.

– Jeg fikk hjelp fra en mann. Det var en vaktpost. En kontrollpost. Det sto soldater der. En mann fikset et pass til meg. Han hadde funnet et pass med bilde av en som lignet meg. Passbildet lignet på meg. Vi kom frem til kontrollposten, og de ba om papirer. Jeg viste passet. De stilte ingen spørsmål, og vi slapp inn.

Han uttrykker takknemlighet til dissidenter og andre som hjalp ham med å flykte.

Nå ønsker han å starte et nytt liv i Norge.

– Først og fremst vil jeg ha politisk asyl og mulighet til å bo på norsk territorium, sier Andrej Medvedev.

– Mistet mange kamerater

Han forklarer seg i avhør med Kripos om Wagner-gruppen, og sier til TV 2 at han vil skrive en bok om sin rolle i den beryktede leiesoldatgruppen.

– Jeg vil utvikle meg videre, sammen med Vladimir Osetsjkin, som startet Gulagu.net. Vi ønsker å utgi en bok. Den foreløpige tittelen er «Mot Wagner». For Vladimir kjemper også aktivt mot det som foregår der. Og jeg ønsker også å motarbeide det, sier Medvedev.

Han vil gjerne se Jevgenij Prigozjin, lederen for det russiske leiesoldat-selskapet, stilt for en internasjonal domstol.

– Jeg mistet mange kamerater på grunn av ham. Jeg forteller bare det jeg vet. Jeg prøver å hjelpe aktivt til. Oppnå resultater. I det aller minste ønsker jeg at folk blir stilt for retten. Aller helst ønsker jeg at de blir straffet, sier Andrej Medvedev til TV 2.

Men Medvedev, som har tjenestegjort som lagfører for Wagner-gruppen i Ukraina, vil ikke fortelle detaljer fra oppholdet i Ukraina, og sier at dette er fordi han fortsatt går i avhør hos Kripos.

Kripos, som har det nasjonale ansvaret for etterforskning av krigsforbrytelser i Norge, har foretatt flere avhør med ham etter at han kom til Oslo.

– Det har ikke vært hver dag, men tre dager i uken, forklarer han.

Nå har han en liten pause i avhørene, og mottar medisinsk og psykologisk hjelp. Kripos deltar også i den internasjonale etterforskningen av krigsforbrytelser i Ukraina.

Fikk hjelp av flere

Flere eksperter har pekt på at det er tilnærmet umulig å komme seg over der han krysset grensen til Norge. Medvedev sier at hans militære trening har vært en fordel.

Grenseområdet fra Murmansk inn mot Kirkenes er på rundt 20 mil, og det er piggtrådgjerder, elektrisk alarm, kamera med nattsyn og mange grensevakter i området.

Han forteller til TV 2 at etter at han først hadde klart å passere kontrollposten med passet han hadde fått, var neste skritt å ta seg til grensen.

Også her var det noen som hjalp ham.

Han ble kjørt til et punkt på russisk side der det skulle være lett å krysse grensen, forklarer han mens han viser på et kart hvordan han kom seg over til Norge.

Grensekryssingen skjedde i et område som er veldig åpent, midt på det tykkeste av Pasvikelva.

– Vi kom med bilen, så svingte vi her. Jeg var forberedt, og var kledd i hvite kamuflasjeklær. Jeg gikk ut av bilen, og langs veien.

– Ødela telefonen

Derfra var det rundt ti meter til det første grensegjerdet. I nærheten var det også to bevegelsessensorer. De var utplassert mellom de to grensegjerdene. Han tror at en av dem fanget opp ham.

– Jeg klatret over gjerdet. Så kom det enda et gjerde som jeg også klatret over. Så kom jeg til et skogholt og derfra gikk jeg ut på elva, fortsetter han.

Han valgte deretter å løpe langs isen.

– Etter å ha gått gjennom skogholtet og kom ut på isen, hørte jeg hunder som gjødde. Jeg snudde meg og så folk som kom mot meg. Da jeg så ut på isen, så jeg at vannet ikke var helt frosset der ute på midten. Jeg løp da langs isen videre nedover elva, sier han.

På dette tidspunktet hadde han fortsatt en mobiltelefon med seg. Han skrev en melding til kjæresten sin at han krysset grensen.

– Så hørte jeg to skudd. Jeg knuste telefonen min og kastet den i skogen. Så begynte jeg å løpe over isen i retning Norge, sier han om de siste skrittene på russisk jord.

På norsk side av grensen måtte han finne noen som kunne kontakte politiet.

Dame åpnet døren

– Jeg gikk rundt og så hvor det var lys i husene, for å be om hjelp og tilkalle politiet. Jeg fant et hus og banket på døren. Det var en dame som åpnet, og jeg sa «god dag» på gebrokkent engelsk. Hun så på meg. Jeg forklarte at jeg var fra Russland. Hun sa ok, og lukket døren.

På dette tidspunktet, før kvinnen rakk å ringe Pasvik grensestasjon, var alarmen allerede gått:

Der hadde det kommet inn en melding via politiet om en mulig grensekryssing fra Russland til Norge. Russisk grensevakt hadde funnet spor som gikk inn mot norskegrensen.

På norsk side hadde Pasvik-kompaniet oppdraget med å pågripe et uidentifisert menneske som vandret ute i vinternatten.

La seg ned på bakken

Medvedev sier at han vandret langs veien, bort fra huset der kvinnen bodde, da en bil med norske grensevakter stoppet.

– Jeg gikk mot billysene, og det kom soldater ut. De forklarte at jeg måtte legge meg ned på bakken. De sjekket lommene mine, spurte hvem jeg var og hvor jeg kom fra, sier Andrej Medvedev.

Da en politipatrulje kom til stedet for å bistå i pågripelsen, ble han tilbudt varm te fra termos. Han takket nei før de kjørte til politistasjonen, der han fikk varmen tilbake i kroppen, tørre klær og mat.

På spørsmål om hvorfor ikke de russiske grensevaktene løp etter ham det siste stykket, har han to forklaringer:

– Jeg tror at de ikke løp etter meg, fordi de var redde for å gå gjennom den tynne isen. Den andre grunnen kan være at de ikke så meg, siden jeg hadde hvite kamuflasjeklær.