Måtte ta et umulig valg: – Helt jævlig

Nå jobbes det på spreng for at enda flere skal unngå den ulidelige situasjonen Karen Elise havnet i.

BRUTALT: Da Karen Elise Amrati-Løvås ble syk, hadde hun ingen anelse av hvor brutal hverdagen skulle komme til å bli. Foto: Erik Edland / TV 2
BRUTALT: Da Karen Elise Amrati-Løvås ble syk, hadde hun ingen anelse av hvor brutal hverdagen skulle komme til å bli. Foto: Erik Edland / TV 2

Karen Elise Amrati-Løvås sto i dusjen og merket at noe ikke var som det skulle. 

– Jeg fikk fullstendig panikk, forteller hun om høstdagen for over syv år siden. 

Kort tid etter bestemte hun seg for å dra til legen. Hun måtte undersøke om mistanken hun hadde, stemte. 

Og det gjorde den. 

Høsten 2016 ble den da 39 år gamle tobarnsmoren diagnostisert med brystkreft. Frykten spredte seg i kroppen. 

Bare noen år tidligere hadde hun mistet tanten sin til brystkreft. Kom hun til å lide samme skjebne?

20240206 Oslo, kreftrammde Karen Elise Amrati-Løvås ønsker BrystkreftTest velkommen Foto: Erik Edland / TV 2

– Forgiftet 

Behandlingen hun nå sto overfor, skulle vise seg å være tøffere enn hun noen gang kunne ha forestilt seg.  

Legene var usikre på om cellegift var nødvendig, men anbefalte henne å gjøre det, for å være på den sikre siden. 

– Man blir jo forgiftet. 

Hun beskriver de tre-fire neste månedene som brutale. 

– Jeg fikk den mest brutale hodepinen jeg noensinne hadde opplevd. Jeg var verken i stand til å ta vare på meg selv eller familien min. 

Men nå øynes det nytt håp om at man kan slippe det voldsomme ubehaget Karen Elise har stått i. 

SYNLIGE SPOR: Cellegiften satte synlige spor hos Karen Elise. Foto: Privat
SYNLIGE SPOR: Cellegiften satte synlige spor hos Karen Elise. Foto: Privat

Mange lider 

Hvert år får over 4000 kvinner brystkreft. Cirka 1300 av disse har en type brystkreft som innebærer at legene må ta en vurdering på om de trenger cellegift etter operasjon eller ikke. 

Mange kvinner har nemlig liten eller ingen nytte av cellegift og må derfor lide seg gjennom bivirkninger og senskader de kanskje ikke hadde trengt. 

Men en gentest kan gi svarene legene ikke har. 

– Man tar et vevssnitt ut fra brystet, før man analyserer dette. Da får man et mønster på svulsten som bedre kan si noe om hvem som er i risikogrupper, og hvem som bør få cellegift, forklarer Bjørn Naume, overlege og professor ved Radiumhospitalet og leder av Norsk brystcancergruppe.

POSITIV: Bjørn Naume er en av Norges fremste eksperter på brystkreft. Han mener gentester kan være veldig nyttig i deres arbeid. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
POSITIV: Bjørn Naume er en av Norges fremste eksperter på brystkreft. Han mener gentester kan være veldig nyttig i deres arbeid. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Lovende studier 

Siden 2019 har offentlige sykehus tatt i bruk en gentest som heter Prosigna. Denne kan foreløpig kun brukes av en spesifikk gruppe brystkreftpasienter. 

Men resultater fra studier ved Radiumhospitalet er svært lovende. 

– Ut ifra de studiene vi har gjort, ser det ut til at rundt 45 prosent av pasientene som ellers ville blitt tilbudt cellegift, ikke nødvendigvis trenger dette, sier Naume.

De gjennomfører nå flere studier som forhåpentligvis vil kunne fastslå at gentesten kan brukes av en enda større pasientgruppe. 

Forskerne på Radiumhospitalet skal konkludere neste år. 

Har du et tips?

Vi jobber med helsejournalistikk i TV 2. Har du innspill til denne saken, eller tips til andre saker vi bør se på?

Ta kontakt på helse@tv2.no

– Merket det i hele kroppen

Etter måneder med heftig behandling, ble Karen Elise omsider kreftfri. 

Men gleden varte bare i noen år.

Solen strålte og Karen Elise hadde pyntet seg litt ekstra før legetimen i 2021. Hun var blitt vant til den årlige kontrollen, men plutselig var alt annerledes. 

– Jeg merket det i hele kroppen. Jeg skjønte hva som kom til å skje, sier Amrati-Løvås. 

Hun husker at hun spurte legen: 

«Er det tilbakefall?»

Bare en uke senere fikk hun det endelige svaret. 

Det ingen snakker om

Karen Elise hadde rett. 

Kreften var tilbake.

– Det var helt ufattelig, og jeg ble veldig redd. 

Da hun fikk kreft første gang, landet legene til slutt på at hun burde ta cellegift. I runde to ble hun stilt overfor et stort dilemma. 

Nå var det plutselig opp til henne selv. 

Skulle hun lide seg gjennom en ny cellegiftkur eller satse på at kreften ikke var like aggressiv?

– Det var et helt jævlig valg. Det hadde vært mye lettere om legene hadde sagt at jeg måtte ha cellegift. 

UFØR: Som følger av senskader etter cellegiften, er Karen Elise i dag delvis ufør. Foto: Erik Edland / TV 2
UFØR: Som følger av senskader etter cellegiften, er Karen Elise i dag delvis ufør. Foto: Erik Edland / TV 2

Tankene gikk rett tilbake til den første runden med behandling. 

– Når man hører om cellegift, er det kvalmen man tenker mest på. Men det ingen snakker om, er den kognitive svikten jeg opplevde. På et tidspunkt var jeg helt på demensnivå. 

Karen Elise forteller at det kunne skje flere ganger at hun spurte mannen sin hvor han skulle, selv om han hadde fortalt det bare en time tidligere.

– Enorm trygghet 

Hun skulle gjerne ønske at hun hadde hatt mulighet til å ta en gentest. 

– Dette ville betydd alt. Hvis testen viste at jeg trengte cellegift, hadde jeg gjort det igjen. Det ville vært en enorm trygghet. 

– Jeg er mor, jeg har to barn. Jeg vil jo leve, sier hun. 

Karen Elise ble stilt overfor et tilnærmet umulig valg da hun selv måtte si ja eller nei til videre cellegift.

Hun landet til slutt på nei. 

Derfor unner Karen Elise alle muligheten til å ta en mer informert avgjørelse enn hun selv fikk muligheten til. 

– Når man får en kreftdiagnose, så er det usikkerheten som er noe av det aller tøffeste. Det eneste man egentlig vil vite er: Hva gjør man nå? 

KREFTFRI: Karen Elise er i dag kreftfri, men hun må ta medisiner hver eneste dag. Det blir hverdagen i mange år fremover. Foto: Erik Edland / TV 2

50.000 kroner 

Gentesten som brukes i dag, er ikke tilgjengelig for alle brystkreftpasienter. 

Derfor er Brystkreftforeningen nå svært glad for at det er kommet en ny test, ved navn Oncotype DX. 

Testen vil etter alle solemerker kunne brukes av enda flere kvinner med brystkreft. 

– At vi har en test som kan si om du trenger cellegift eller ikke, gjør at vi kan unngå at veldig mange faller ut av arbeidslivet på grunn av seneffekter, sier styreleder Ellen Harris Utne. 

I en metodevurdering av den nye gentesten skriver Folkehelseinstituttet at denne vil fylle et udekket behov. 

AVGJØRENDE: Brystkreftforeningen mener det er avgjørende at gentestene blir tilgjengelig for alle. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
AVGJØRENDE: Brystkreftforeningen mener det er avgjørende at gentestene blir tilgjengelig for alle. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Men foreløpig finnes den nye gentesten kun i det private helsevesenet. 

Prislappen er på 50.000 kroner. 

– Det er viktig å få dette på plass i det offentlige. Vi er mange som ikke har råd til å kjøpe disse testene selv. Og jeg synes vi skal ha et helsesystem for alle, sier Harris Utne. 

Det er en oppfatning Karen Elise deler. 

– Jeg forstår at alt har en prislapp, men det er ikke billig å gi cellegift heller. 

– Viktig 

Hvorvidt den nye gentesten skal brukes i det offentlige, ligger nå på bordet hos Beslutningsforum for nye metoder. 

– Det er bra at vi får flere tester, så jeg er positiv til at det kommer flere alternativer for pasientene, sier Naume ved Radiumhospitalet. 

HÅPEFULL: Bjørn Naume og kollegaene på Radiumhospitalet skal i løpet av året fullføre en studie på bruk av gentest som forhåpentligvis vil bety at enda flere kan få nytte av disse testene. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
HÅPEFULL: Bjørn Naume og kollegaene på Radiumhospitalet skal i løpet av året fullføre en studie på bruk av gentest som forhåpentligvis vil bety at enda flere kan få nytte av disse testene. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Overlegen er tydelig på at gentester er viktig for å kunne gi rett behandling til rett pasient og at dette vil kunne ha stor effekt for hver enkelt. 

– Med redusert bruk av cellegift forventer vi at det vil gi en bedre livskvalitet og mulighet for å delta i arbeidslivet, sier Naume. 

Etter at Karen Elise fikk kreft første gang som 39-åring, tenkte hun: 

«Nå er jeg ferdig med dette. Man får jo ikke kreft to ganger.»

– Men da jeg fikk kreft igjen, føltes det som et svik fra egen kropp. Nå lever jeg med en tanke om at det kan skje igjen. Hvis det blir en runde tre, hadde det hjulpet veldig å få en sånn test, sier hun.