Matprisene

Matforskerens spådom for 2024: Prisveksten kommer til høsten

Allerede noen få dager inn i 2024 er priskrigen mellom lavpriskjedene i gang. Nå mener økonomiprofessor at måten prisene settes på mat i Norge må fornyes.

DAGLIGVAREBRANSJEN: I fjor steg prisene over 9 prosent. Kan 2024 blir bedre? Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
DAGLIGVAREBRANSJEN: I fjor steg prisene over 9 prosent. Kan 2024 blir bedre? Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Vi forventer ikke å se slike prisøkninger som vi har sett de siste 1–2 årene, sier professor ved Norges Handelshøyskole, Øystein Foros.

De siste dagene har alle de store lavpriskjedene varslet tilbud, og lavere priser inn i det nye året. Dermed ser konkurransen for å være den billigste matbutikken i 2024 ut til å være i full gang.

Etter flere år der prisveksten har gått i været, venter både eksperter og butikkjedene selv nå et år med mer moderat utvikling.

LITT MINDRE: Øystein Foros, professor ved NHH, venter lavere prisvekst. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
LITT MINDRE: Øystein Foros, professor ved NHH, venter lavere prisvekst. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

Les Forbrukerrådets tips til hvordan du kan spare penger på handleturen nederst i saken.

Bedre betingelser

– Innkjøpsprisene er nok avgjørende. Når vi er i butikken og handler for en hundrelapp, så er cirka 70 kroner innkjøpspriser, og det sier seg selv at da avgjør de mye fremover, sier Foros.

Nå tror han, som andre økonomer, at prisveksten vil dempe seg.

– Det er flere grunner til det, vi ser at inflasjonen i andre land har gått ned, og hvis kronen styrker seg litt også, så er det bra i denne sammenhengen

Også Coop Extra-sjef, Håvard Jensen, håper det går den veien nå. Han sier samtidig at de siste priskuttene nå skyldes bedre betingelser fra leverandørene.

– Vi har ikke noe bedre betingelser med tanke på lønnsomhet, men betingelsene vi får fra leverandørene gir vi direkte tilbake til kundene våre, sier Jensen.

Olav Kasland, fagdirektør i Forbrukerrådet, har nå en klar forventning til dagligvarebransjen på vegne av kundene.

– Nå har dagligvarebransjen gått høyt på banen og skapt forventninger om at prisene ikke skal øke i 2024, tvert imot at noen priser skal gå ned, sier Kasland og legger til:

 – Forbrukerrådet forventer selvsagt at de holder ord, og vi sammen med de norske forbrukerne, vil følge med på utviklingen.

KRAV: Olav Kasland fra Forbrukerrådet forventer at dagligvarebransjen følger opp lovnadene. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
KRAV: Olav Kasland fra Forbrukerrådet forventer at dagligvarebransjen følger opp lovnadene. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Tror Støre får rett

Ivar Pettersen, matforsker ved Alo Analyse, har sett på tallene for 2024 og har nå en klar formening om årets prisvekst på mat.

– Jeg tror det blir en prisvekst på mat på 4 prosent gjennom 2024, sier Pettersen.

Fra november 2022 til november 2023 steg prisene hele 9,1 prosent. Han tror ikke det kommer noe stort prishopp i februar, slik det har gjort tidligere.

MINDRE SJOKK: Forsker Ivar Pettersen tror prisveksten for mat ender på 4 prosent i 2024. Foto: Truls Aagedal / TV 2
MINDRE SJOKK: Forsker Ivar Pettersen tror prisveksten for mat ender på 4 prosent i 2024. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Det kan bli ganske rolig helt ut til april og fram mot sommeren, men så kommer veksten til høsten. Etter at lønnsoppgjøret og jordbruksoppgjøret trer i kraft, sier Pettersen.

Han tror også at statsministeren, som har lovet folk bedre råd, har rett analyse.

– Vi får et år med mye mindre sjokk – som blir lettere å håndtere for forbrukerne. Her kan Jonas Gahr Støre få rett: Det blir et bedre år.

Har gått ut på dato

Vanligvis har prisene i norske matbutikker blitt satt opp i takt, to ganger i året. 1. februar og 1. juli.

Men etter at Kiwi og Norgesgruppen i fjor overrasket hele bransjen ved å la være å heve prisene i februar, ser situasjonen nå litt annerledes ut. De andre lavpriskjedene fulgte etter og satte ned prisene igjen, og i fjor sommer varslet Rema 1000 at de vil slutte å bruke prisvinduene og heller forhandle priser med leverandørene gjennom hele året.

Nå mener Foros at hele ordningen har utspilt sin rolle.

– Ja, ideen bak det i sin tid på 90-tallet det var at det er arbeidsomt å gå rundt med prismaskin og sette nye priser, men det er veldig lenge siden noen gikk rundt med en prismaskin, sier han.

Økonomiprofessoren mener derfor at hele ordningen har gått ut på dato.

– Dette er altså et særnorsk fenomen, og det er grunn til, i dette markedet, å være litt skeptiske til både dette og litt andre særnorske fenomener hvis vi tenker på prisen på varene, sier Foros.

Forbrukerrådets handletips:

  1. Skriv handleliste: Impulskjøp kan være en dyr vane, spesielt når det gjelder dagligvarer. Det lønner seg derfor å lage en handleliste og holde seg til den, slik at du unngår å kjøpe ting du ikke trenger.
  2. Se etter gode tilbud og ikke vær lojal mot en butikk. Alle butikker har tilbud hele tiden, men tilbudene varierer.
  3. Se på kilopris/stykkpris når du sammenligner priser. Det lønner seg å se på flere varemerker og i flere butikker hvor du får mest for pengene dine.
  4. Kjøp store pakker: Ofte kan du spare penger ved å kjøpe større pakker, selv om prisen per enhet er høyere. Det er likevel viktig å ikke handle på autopilot, siden det kan være unntak og tilbud som gjør andre forpakninger billigere.
  5. Kjøp sesongprodukter: Sesongprodukter er ofte billigere enn importerte varer, og de er ofte av høyere kvalitet. Ved å inkludere sesongprodukter i handlelisten din, kan du spare penger uten å gå på akkord med kvaliteten. Dette gjelder særlig frukt, grønnsaker og fersk fisk.
  6. Vær obs på lureri: Dagligvarebransjen gjør ofte snedige løsninger som er egnet til å villede deg når du handler. Det kan være varer som krymper i forpakningen, tilbud som ikke er gode i det hele tatt eller markedsføring på selve produktet som fremstiller det som bedre, sunnere og nyere. Her må du være obs.

Kilde: Forbrukerrådet