Markant økning i drapssaker etter omstridt lovendring

Rapporten, som ble offentlig fredag klokken 09.00, viser at en tredel av alle drap og drapsforsøk i Norge begås av gjerningspersoner med alvorlige sinnslidelser.

Kripos har utarbeidet rapporten for å skaffe politidistriktene bedre kunnskapsgrunnlag i voldssaker som omhandler psykiatri.

– Det har vært en bekymring over tid for økningen av vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser, sier politioverbetjent i Kripos, John-Philip Lundhaug Strandmoen.

En av tre

Rapporten tar for seg grove voldssaker i Norge fra 2014 til 2021. Tallenes tale bekrefter langt på vei politidistriktenes bekymring.

De siste åtte årene ble det registrert 444 drap eller drapsforsøk i Norge.

Disse sakene hadde til sammen 495 antatt kjente gjerningspersoner.

Av disse igjen led 149 av en alvorlig psykisk lidelse på gjerningstidspunktet.

Det utgjør ganske nøyaktig 30 prosent av alle drap og drapsforsøk fra 2014 til og med 2021.

Kripos har i rapporten valgt å sammenligne de fire siste årene med fire foregående, og der er økningen markant:

– Hvis vi deler de åtte årene på to, så er det 53 prosent flere gjerningspersoner med alvorlige psykiske lidelser i den siste perioden, sier Lundhaug Strandmoen.

Lovendring i 2017

Forklaringen på hvorfor økningen er så stor, er ifølge Kripos både komplisert og sammensatt.

Likevel peker rapporten på noen faktorer som kan ha hatt en virkning på utviklingen i antall saker.

En av disse faktorene er en lovendring om tvang i psykiatrien, som trådte i kraft 1. september 2017.

Da ble manglende samtykkekompetanse et vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling uten eget samtykke.

Ekspert: – Jeg begriper ikke hva politikerne tenker

I praksis betyr lovendringen at samtykkekompetente pasienter kan avslå tilbud om behandling og oppfølging i psykisk helsevern.

Nøyaktig hvor mye dette har spilt inn på statistikken sier ikke rapporten til Kripos noe om, fordi det også kan være andre faktorer som spiller inn.

Likevel er det en markant økning i antall saker etter at lovendringene trådte i kraft. 2018 er det året med flest alvorlige voldssaker begått av psykisk syke.

Foreldre mer utsatt

At det norske helsevesenet kan tilby stadig færre døgnplasser innenfor psykisk helsevern, trekkes også frem som en mulig forklaring på økningen.

«En slik forklaring kan stemme overens med økningen som skjer også før lovendringen i 2017», heter det i rapporten.

Fra 1998 til 2019 ble antall døgnplasser redusert med 55 prosent.

Fra 2016 til 2020 var nedgangen på nesten 11 prosent, hensyntatt befolkningsveksten.

Den typiske gjerningsmannen er gjerne mann og i midten av 30-årene. I perioden var det en tendens til økning i antall foreldre utsatt for drap eller drapsforsøk.

To tredeler av foreldrene ble ofre for dette etter 2017.

– Hvorfor er det sånn?

– Vi har ikke noe sikkert svar på det, men det er mulig at det er en forskyvning i ansvar for veldig syke mennesker fra det offentlige og fra psykisk helsevern og til de pårørende, sier John-Philip Lundhaug Strandmoen.

Ofte kjent for politiet

Tallene viser også at bare 14 prosent av gjerningspersonene med en alvorlig psykisk lidelse ikke var kjent for politiet fra tidligere.

Over halvparten, 56 prosent, har vært i det Kripos omtaler som «mye» kontakt med politiet før drapet eller drapsforsøket skjedde.

29 prosent hadde «svært mange straffesaker før hendelsen, som regel også svært omfattende kontakt med politiet i andre sammenhenger».

– Kunne man fanget opp flere tidligere?

– Det er ofte sånn i ettertid at man har sett at her er det mange røde flagg eller risikokjennetegn. Samtidig er det sånn at det er mange flere som kjennetegnes av risikofaktorer, enn som faktisk begår så alvorlige hendelser som drap og drapsforsøk, sier politioverbetjenten og fortsetter:

– Utfordringen er ikke å fange de opp, men å gjøre en god nok forebygging og ha et tverretatlig samarbeid mellom politi, helse og andre aktører.