REAGERER: Mari-Ann Green reagerer på at hun må være rusavhengig for å få hjelp til å fikse tennene. Foto: Privat
REAGERER: Mari-Ann Green reagerer på at hun må være rusavhengig for å få hjelp til å fikse tennene. Foto: Privat

Mari-Ann (53) tok opp forbrukslån for å få råd til tannlege

Da Mari-Ann Green var rusavhengig fikk hun gratis tannbehandling. Nå når hun er rusfri, må hun ta regninga selv.

– Det ser ikke ut som det er så lønnsomt å bli rusfri, sier Mari-Ann Green.

Torsdag skrev TV 2 om Svend Litsheim som måtte spørre fremmede om pengehjelp til tannlegeregningen.

I etterkant av publisering har flere tatt kontakt med TV 2 og beskrevet lignende situasjoner.

En av dem er Mari-Ann Green.

Ingen hjelp for rusfrie

Green har slitt med tennene helt siden hun begynte å ruse seg i slutten av tenårene.

Under rusbehandling for omtrent 20 år siden, fikk hun gratis tannhjelp. Dette er en rettighet man har under rusbehandling.

Nå har hun vært rusfri i 15 år, og tannbehandlingen hun fikk den gang var ikke varig.

– Det har begynt å rase ut, forteller hun.

Hun mangler mange av tennene, og har mye trøbbel med de som er igjen. Hun beskriver det som en «deadline for tennene».

– Jeg er redd for å pusse tennene, i tilfelle de faller ut, forteller hun.

Men siden hun er rusfri, må all tannbehandling gå for egen regning.

De pengene har hun ikke.

– Jeg har ventet på en lottogevinst eller et mirakel, forteller hun.

Skjuler munnen med hånda

Green har spøkt med om hun ikke bare skal begynne å ruse seg igjen for å fikse tennene.

Men det å begynne å ruse seg igjen etter å ha vært rusfri i 15 år, er ikke særlig fristende.

SKJULER TENNENE: Mari-Ann Green holder alltid munnen lukket på bilder. Foto: Privat
SKJULER TENNENE: Mari-Ann Green holder alltid munnen lukket på bilder. Foto: Privat

– Rus er ikke et alternativ lenger. Jeg kjenner avsky når jeg tenker på det.

Hun føler på mye skam på grunn av den dårlige tannhelsen.

– Det er liksom denne konsekvensen fra et liv jeg har kommet meg ut av og reist meg opp fra, forteller hun.

Hun synes det er flaut å smile, og prøver å skjule tennene så godt det lar seg gjøre.

– Jeg har laget meg teknikker for å skjule det ved å sette hånda foran munnen.

Reiser til Tyrkia for å fikse tennene

– Jeg har sittet og håpet på at loven skulle endre seg før det var for sent, men det går ikke an å vente på det lenger, forteller Green.

Nå har hun tatt opp forbrukslån hun egentlig ikke har råd til, for å reise ned til Tyrkia og fikse tennene.

Tannbehandlingen vil koste henne rundt 100.000 kroner, men er ifølge Green langt billigere enn hva det ville kostet i Norge.

REISER TIL UTLANDET: Mari-Ann Green reiser snart til Tyrkia for å få fikset tennene. Foto: Privat
REISER TIL UTLANDET: Mari-Ann Green reiser snart til Tyrkia for å få fikset tennene. Foto: Privat

Hun synes det er urettferdig at hun må ta opp forbrukslån for å få tannbehandlingen hun trenger.

– Da jeg trykket «send» på forbrukslånet, følte jeg at det nesten var et skritt tilbake.

Forbrukslånet kommer på toppen av mye gjeld etter mange år som rusavhengig.

– Det er utrolig sure penger i tillegg til hva det koster å reise seg opp etter ruslivet, forteller hun.

– Det burde være et system slik at de som går over en viss sum ikke burde måtte sette seg enda mer i gjeld.

– Utrolig urettferdig

Green reagerer på at staten dekker helseutgifter knyttet til alle andre deler av kroppen enn tennene.

– Jeg synes det er utrolig urettferdig. Man kan få fiksa øyelokkene og få botoxbehandling for svettekjertlene, sier hun.

Disse har rett på offentlig støtte til tannbehandling

Utgifter knyttet til tannbehandling blir ikke dekket av staten. Som hovedregel må voksne betale regningen selv.

Likevel er det noen tilstander som kan gi rett til støtte:

  • Sjelden medisinsk tilstand
  • Leppe-kjeve-ganespalte
  • Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
  • Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander
  • Sykdommer og anomalier i munn og kjeve
  • Periodontitt
  • Tannutviklingsforstyrrelser
  • Bittanomalier
  • Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon
  • Hyposalivasjon
  • Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer
  • Tannskader ved godkjent yrkesskade
  • Tannskader ved ulykke som ikke er yrkesskade
  • Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne
  • Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven.

Kilde: Helfo

Nå gleder hun seg til å komme seg til Tyrkia og endelig få fikset tennene.

– Det å få fikset opp i tennene må være den nest beste følelsen etter å få en unge, forteller hun.

– Jeg har ønsket meg dette så mye og grublet på hvordan i all verden jeg skal få fikset det. Nå ser jeg en slutt på det. Det er den største drømmen som går i oppfyllelse.

Regjeringen ønsker endringer

Regjeringen skal nå sette ned et offentlig utvalg til å se på om tannhelsetjenesten skal bli likestilt med andre helsetjenester.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten. Målet er å likestille den med andre helsetjenester.

UNDER ARBEID: Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen forteller at regjeringen arbeider for å se om tannhelsetjenesten skal bli likestilt med andre helsetjenester. Foto: Esten Borgos, Borgos Foto AS / Helse- og omsorgsdepartementet
UNDER ARBEID: Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen forteller at regjeringen arbeider for å se om tannhelsetjenesten skal bli likestilt med andre helsetjenester. Foto: Esten Borgos, Borgos Foto AS / Helse- og omsorgsdepartementet

Statssekretær i Arbeiderpartiet, Ellen Rønning-Arnesen, forteller at arbeidet er i gang.

– Vi har sagt at vi skal sette ned et offentlig utvalg, og vi mener denne jobben er såpass stor. Det er nesten 20 år siden dette ble gjort sist. Den gjennomgangen må vi få gjort først, så vil endringer komme i forbindelse med statsbudsjettet på vanlig måte, forteller Rønning-Arnesen.

– Hvorfor har det ikke skjedd noe tidligere?

– Siden vi kom så har det skjedd tre store endringer. Vi har utvidet tilbudet for 21 og 22-åringer, vi har gjort det bedre for de som har ekstra stort behov for tannhelsetjenester, tortur- og overgrepsutsatte og de med tannlegeskrekk. Vi har også styrket den offentlige tannhelsetjenesten med 100 millioner kroner og også gjort det bedre for de med kjeveortopedi, forteller Rønning-Arnesen.

Statssekretæren understreker at tennene selvsagt er en del av kroppen, og at det er et politisk mål at det også skal speiles i måten tjenesten er organisert og finansiert på.

– Å ta vare på tannhelsen er vel så viktig som den somatiske. Dette henger tett sammen, forteller hun.

Håper på en tannhelsereform

President i Den norske tannlegeforeningen, Heming Olsen-Bergem, håper den nye regjeringen vil bedre tannhelsen.

– Vi vil ha munnen tilbake i kroppen, og det har vi gjort i mer enn ti år. Så vi håper at det kan skje noe nå, forteller han.

NY LOV: President i Den norske tannlegeforeningen, Heming Olsen-Bergem, forteller at de vil ha ny lov om tannhelsetjenesten og ny forskrift i folketrygden. Foto: Gorm Røseth / TV 2
NY LOV: President i Den norske tannlegeforeningen, Heming Olsen-Bergem, forteller at de vil ha ny lov om tannhelsetjenesten og ny forskrift i folketrygden. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Han forteller at de ønsker en reform.

– Vi håper at man kan begynne å se på helhetlig på munnhelse, for tidligere har ikke det vært satt i sammenheng med resten av kroppen.

Han forteller at tannhelsa kan gå ut over helsa generelt.

– Munnhelse er ikke eksplisitt utenfor kroppen, det er en del av kroppen. Så derfor vil ting som skjer i munnen påvirke resten av kroppen, og omvendt. I tillegg er det viktig å ha en eller annen form for smil, og tygge og ha ernæring. Så det henger alt sammen.