ETTERFORSKES: Baneheia-saken er gjenstand for ny, omfattende etterforskning der Viggo Kristiansen (t.v.) har fått saken mot seg gjenåpnet. Jan Helge Andersen til høyre. Foto: Eivind Pedersen / Privat
ETTERFORSKES: Baneheia-saken er gjenstand for ny, omfattende etterforskning der Viggo Kristiansen (t.v.) har fått saken mot seg gjenåpnet. Jan Helge Andersen til høyre. Foto: Eivind Pedersen / Privat
baneheia-saken:

Mangler ett svar – kan bli helt avgjørende

Politiet er i sluttfasen av den nye og omfattende Baneheia-etterforskningen. Før de avslutter, vil de forsøke å analysere spor som kan bli avgjørende for utfallet av saken.

19. mai i 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand.

Viggo Kristiansen (42) ble utpekt som initiativtaker og hovedmann. I to rettsinstanser ble han dømt til 21 års forvaring for voldtekt og drap på begge jentene.

Han har hele tiden nektet enhver befatning med saken. Kristiansen mener at hans daværende bestekamerat uriktig har snakket ham inn i saken.

Kameraten, Jan Helge Andersen (40), ble dømt til 19 års fengsel for voldtekter eller medvirkning til voldtekter og for drapet på Sørstrønen, mens han ble frikjent for drapet på Sløgedal Paulsen.

Andersen mente det var kameraten som truet ham til å bli med på ugjerningene, og forklarte at han hadde en betydelig mindre aktiv rolle.

18. februar i år fikk Kristiansen saken sin gjenåpnet og i tiden etter har etterforskere ved drapsavsnittet i Oslo gått gjennom hele sakskomplekset på nytt.

LØSLATT: Viggo Kristiansen ble i juni løslatt etter å ha sittet 21 år i fengsel. Foto: Frode Sunde / TV 2
LØSLATT: Viggo Kristiansen ble i juni løslatt etter å ha sittet 21 år i fengsel. Foto: Frode Sunde / TV 2

Nye DNA-funn

Sentralt i etterforskningen har vært undersøkelser av DNA-materiale som aldri tidligere har vært testet.

Det har resultert i nye funn som gjør at politiet nå mener å kunne knytte DNA fra Andersen til begge jentene. Ifølge TV 2s opplysninger har det ikke blitt gjort tekniske funn som knytter Kristiansen til ofrene eller åstedet.

I nye avhør, som ble gjennomført i midten av oktober, ble Andersen konfrontert med at politiet har funnet DNA fra ham på minst seks steder på Lena Sløgedal Paulsen, jenta han er frikjent for å ha drept.

I avhørene åpnet han for å ha hatt blackout, ifølge TV 2s opplysninger.

Påtalemyndigheten har ikke ønsket å kommentere hvilken bevisverdi de mener de nye DNA-funnene har for saken.

OFRENE: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen. Foto: Privat
OFRENE: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen. Foto: Privat

– Potensielt avgjørende

Politiet har hatt et håp om å bli ferdig med den nye etterforskningen av Baneheia-saken før jul, men det er høyst usikkert når det skjer.

Årsaken er at det fremdeles gjenstår noen DNA-undersøkelser som politiet anser som interessante. Etter det TV 2 forstår dreier det seg om kompliserte undersøkelser.

Det er statsadvokat Andreas Schei, som sammen med kollega Johan Øverberg, er ansvarlig for etterforskningen.

De ønsker ikke å uttale seg detaljert om DNA-sporene eller hvilke forhåpninger de har til undersøkelsene av disse.

– Vi er klar over at etterforskningen har trukket ut i tid, men vi kan ikke avslutte den før vi har sluttført alle DNA-undersøkelser som kan gjøres. Vi må ha alle svar, sier Schei til TV 2.

– Kan utfallet av disse undersøkelsene være avgjørende for utfallet av saken?

I SPISSEN: Statsadvokat Andreas Schei har sammen med sin kollega Johan Øverberg hovedansvaret for den nye etterforskningen. Foto: Terje Pedersen / NTB
I SPISSEN: Statsadvokat Andreas Schei har sammen med sin kollega Johan Øverberg hovedansvaret for den nye etterforskningen. Foto: Terje Pedersen / NTB

– DNA er alltid potensielt avgjørende i en straffesak, sier han.

Svekket troverdighet

Det fellende beviset mot Kristiansen under rettssakene tidlig på 2000-tallet var forklaringen til Andersen.

Uten den hadde det knapt vært bevis for å dømme hovedmannen, heter det i dommen fra Agder lagmannsrett i 2002.

Da saken ble gjenåpnet i februar, skjedde det fordi et knapt flertall i Gjenopptakelseskommisjonen mente at nye beviser og omstendigheter har ført til at Andersens troverdighet har blitt svekket.

Sentralt for denne konklusjonen sto det omstridte DNA-beviset, som i sin tid ble presentert for retten som en sikker bekreftelse på at det måtte ha vært to gjerningspersoner i Baneheia.

Dette ble av retten vurdert til å støtte opp under Andersens forklaring.

Flere eksperter, blant dem en dansk sakkyndig oppnevnt av kommisjonen selv, har i senere tid konkludert med at dette DNA-beviset er så usikkert at det ikke burde ha blitt presentert for retten.

Dermed mente flertallet i kommisjonen at et svekket DNA-bevis gjør at et annet sentralt bevis, det mye omtalte mobilbeviset, har blitt styrket.

Forsvarerne og støttespillerne til Kristiansen mener dette beviset utelukker at han kan ha vært på åstedet da drapene skjedde.

Sendte SMS-er på sentrale tidspunkter

Klokken skal ha vært rundt halv syv om kvelden da de to jentene dro for å bade i Baneheia, denne fatale kvelden i mai 2000.

Flere vitner så at jentene badet og hygget seg ved 3. stampe.

SIST OBSERVERT: Drapsofrene ble sist observert på denne badebrygga. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2
SIST OBSERVERT: Drapsofrene ble sist observert på denne badebrygga. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Ifølge dommen i Kristiansand byrett ble jentene drept en gang mellom klokken 19.00 og 20.00 om kvelden den 19. mai i 2000.

En utskrift fra Telenor viser at Viggo Kristiansen mottok en tekstmelding klokken 18.55, og at han sendte en melding klokken 18.57.

Den samme Telenor-utskriften viser at Kristiansen mottok en ny SMS klokken 19.24, og at han sendte en klokken 19.37. Videre foretok han en oppringing klokken 20.20.

Ikke latt seg gjenskape

Det som gjør SMSene interessante, ifølge forsvarerne, er hvor Kristiansens mobiltelefon befant seg da meldingene ble sendt og mottatt.

  • All kommunikasjonen gikk via basestasjonen EG A, som var den dominerende ved Kristiansens bolig, der han hevder å ha oppholdt seg.
  • Flere eksperter har undersøkt dekningsforholdene, men ingen har klart å oppnå kontakt med EG A fra åstedet. I rettssakene kunne imidlertid ikke ekspertene utelukke dette.

Under nye etterforskningen av Baneheia-saken har politiet vært interessert i å forsøke å rekonstruere dekningsforholdene fra 2000.

Schei forteller at det er gjort etterforskning opp mot mobilsporet, men ønsker ikke å gå inn på hva de har gjort. Han bekrefter imidlertid at det ikke har vært mulig å rekonstruere mobilbeviset.

Statsadvokaten ønsker ikke å kommentere hvorvidt påtalemyndigheten mener at mobilsporet er egnet til å utelukke at Kristiansen var på åstedet.

Når etterforskningen er helt ferdig skal Schei og Øverberg sende sin tilråding til Riksadvokaten, som i siste instans skal ta stilling til hva som skal skje videre i den gamle drapssaken.