– Mamma, jeg har lyst til å være som de andre

Da Alexander Skadberg var 22 måneder gammel, ble han adoptert fra et barnehjem i Colombia til Bodø i Norge. Men i alle år har han visst lite om sin adopsjonshistorie.

– Det jeg vet, er egentlig ikke så altfor mye, men at min biologiske mor ikke kunne ivareta meg da. Som endte i en adopsjon, forteller bodøværingen til God morgen Norge.

Det har ført til at han har sittet inne med mange spørsmål i oppveksten.

– Men ut ifra hva jeg opplevde, så kom det å være annerledes veldig tidlig da. Unger spurte: «Hvordan er det du ser ut, du har store lepper, du ser annerledes ut», før han legger til:

– Jeg kom fort hjem til min mor og sa at: «Mamma, jeg har lyst til å være som de andre». Så jeg følte på den annerledes-heten utrolig tidlig da.

En evig kamp om identitet

Skadberg vokste opp i Bodø sammen med sine foreldre og sin fire år eldre bror, som også var adoptert.

Han forteller at moren var flink til å fortelle det lille hun visste ut ifra adopsjonspapirene hun hadde fått, men at han ikke synes det var nok informasjon.

– Så den evige kampen om å finne ut av hvor jeg er fra, den var veldig tydelig.

Som 13-åring havnet Skadberg i et rus- og kriminelt miljø. Han ble utsatt for flere overgrep fra et pedofilt nettverk, som han har vitnet mot i rettssak i etterkant.

Da han var 14 år, grep moren inn, ba om hjelp, og Skadberg havnet på et ungdomshjem.

– Jeg tror dette skjedde fordi at vi lengtet etter å bli sett som barn da. Barn staver kjærlighet veldig enkelt: «T, I, D». Og det å bruke tid. Jeg tror ikke vi fikk helt den tiden vi trengte som unger da.

Skadberg har et godt forhold til moren sin i dag, og er takknemlig for at hun ba om hjelp da han som tenåring havnet i feil miljø. Han havnet i beredskapshjem, i psykiatrien og på Yttrabekken ungdomshjem.

Da fikk han se seg selv med andre øyne.

– Jeg fikk muligheten til å gå på skolen hver dag, gjøre lekser hver dag. Og fikk folk rundt meg som så meg, og som hadde troen på at den lille «kiden» her kom til å få det til da.

Etterlyser bedre oppfølging av adoptivbarn

Skadberg forteller at når man adopterer et barn, så adopterer man også forhistorien til barnet. Selv har han i voksen alder funnet ut at han som barn lå i en seng i ett år uten særlig menneskelig kontakt.

Han etterlyser derfor bedre oppfølging i overgangen fra adopsjon til å passe inn i sin nye familie.

Krever gransking av adopsjoner til Norge

– Jeg har ofte blitt møtt med: «Men den moren din eller faren din, de hadde et ansvar». Også har jeg tenkt sånn: «Ja, det hadde de».

Men han mener også at samfunnet Norge har et ansvar når man adopterer et barn. Han mener det må bli en bedre oppfølging av adoptivbarnet fra de lander.

– Hva skjer de første dagene, ukene, månedene, årene? Den oppfølgingen der var ikke til stede.

Lette etter svar i Colombia

I dag reiser Skadberg rundt i Norge og holder foredrag om egne opplevelser og om psykisk helse.

I desember og januar var han for første gang tilbake i Colombia for å lete etter familien sin i håp om å finne ut mer av hva som skjedde da han var barn.

Der fikk han møte og takke kvinnen som fant ham som åtte uker gammelt spedbarn. Han fikk også møte sin biologiske storebror, som var 13 måneder da kvinnen fant dem alene i leiligheten, før de havnet på barnehjem.

Broren ble ikke adoptert, og Skadberg forteller at han i dag er uteligger.

– Så møtet mellom han var helt spesielt. Jeg bare husker, det er en mann på 1,90 høy. Jeg er 1,80. Og han løftet meg opp. Altså den følelsen av at; «Yes, nu er vi der», den er magisk.

Hans biologiske far døde i 1996. Hans biologiske mor måtte han ta turen til Spania for å møte.

– Det var spesielt. Og dessverre så hadde jeg håpet at hun hadde mer å fortelle meg, mer informasjon. Og det ser ut som at jeg kanskje må lete enda mer. Og det må jeg jo, fordi at det er en del jeg enda lurer på. Og hun sier at hun ikke husker alt, så jeg må nok kanskje reise nedover igjen for å finne ut det siste.

– Men fikk du svar på noe?

Fem måneder gammel ble Marilyn adoptert bort til overgripere

– Jeg fikk svar på at hun kom tilbake til barnehjemmet, og da fikk hun beskjed om at jeg var adoptert. Også sa de at det er ingenting vi kan gjøre, sier Skadberg før han fortsetter:

– Og det viser jo at den følelsen jeg har hatt når det gjelder det her med at en mor alltid lengter etter noe hun hadde, og at jeg alltid lengtet etter henne, den er veldig tydelig da.

Skadberg kom tilbake til Norge like etter at Norge bak fasaden og TV 2 startet å fortelle flere historier om adopsjoner til Norge. Skadberg synes det er bra at regjeringen iverksetter en ekstern granskning av adopsjoner til Norge.

– Det er så utrolig viktig. For nå kan det hende at adoptivfamilier får vite hva som egentlig hendte med dem. Hvordan historien egentlig er, avslutter Skadberg.