KLAR TIL KAMP: LO-leder Peggy Hesssen Følsvik håper på enighet ved forhandlingspordet, men er forberet på streik om nødvendig i årets lønnsoppgjøer. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
KLAR TIL KAMP: LO-leder Peggy Hesssen Følsvik håper på enighet ved forhandlingspordet, men er forberet på streik om nødvendig i årets lønnsoppgjøer. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
Lønnsoppgjøret:

Må ha minst ni kroner i timen

Mandag starter lønnsoppgjøret mellom LO og NHO.

Mandag klokken 12.00 går startskuddet i årets lønnsoppgjør. For første gang på lenge ligger det mye penger i potten. LOs tålegrense går på et tillegg på ni kroner per time.

– Vi forventer at årets oppgjør gir økt kjøpekraft for våre medlemmer. Og særlig for dem med lavest lønn, sier LO-leder Peggy Hessen Følvik til TV 2.

Mandag klokken 12.00 overleverer hun kravet i årets mellomoppgjør til motparten, administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

Han frykter på sin side at oppgjøret kan bli for kostbart. Mange av medlemsbedriftene i industrien, særlig de som driver råvarebasert produksjon, opplever gode tider og høye inntekter. NHO frykter at et dyrt lønnsoppgjør basert på situasjonen i denne delen av industrien kan bli for tungt å bære for resten av norsk næringsliv.

LO og NHO er først ute i vårens mellomoppgjør, og resultatet av disse forhandlingene skal etter den norske modellen for lønnsforhandlinger være retningsgivende for alle andre sektorer som forhandler etterpå.

I år er LO riktignok innstilt på at ansatte i kommunesektoren kan få litt mer enn LO-NHO-rammen, men uansett vil resultatet i disse første forhandlingene være normen for resten av samfunnet i år.

Ni kroner i timen

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene regner med at prisstigningen i år vil havne på 4,9 prosent. Dersom LO skal få gjennomslag for kravet om økt kjøpekraft for sine medlemmer, må de derfor oppnå minst 5 prosent i lønnstillegg i forhandlingene.

Det betyr ikke 5 prosent lønnsøkning. Det såkalte overhenget skal trekkes fra. For industrien var det 1,3 prosentpoeng i fjor.

Overhenget er den delen av fjorårets lønnstillegg som får virkning først i år, altså forskjellen på gjennomsnittslønn for hele 2022 og lønnen på slutten av året.

Dessuten har industrien lokale forhandlinger, som må regnes inn i ramme for oppgjøret. Gjennomsnittet for de siste fem årene i slike lokale tillegg har vært 1,1 prosent.

Det betyr i klartekst at LO må ha 2,6 prosent i tarifftillegg for å nå måtet om økt kjøpekraft.

For en gjennomsnittlig industriarbeider betyr en krone i tillegg omkring 0,3 prosent lønnsøkning. I kroner og øre må tarifftillegget i industrien i årets oppgjør bli på omkring ni kroner i år, for å minst sikre kjøpekraften til norske industriarbeidere.

Trolig mekling

LO er forberedt på å slåss, om nødvendig med streik, for å nå dette nivået.

Oppgjøret som starter mandag omfatter 185 000 ansatte. Ved forhandlingsstart vil LO varsle plassoppsigelse for samtlige. Hvor mange som i første omgang tas ut i en eventuell streik, blir ikke klart før partene eventuelt havner i mekling. Og sannsynligheten er høy for at partene heller ikke denne gangen klarer å komme til enighet innen forhandlingsfristen natt til fredag, og at årets oppgjør ender hos riksmekleren.

Meklingen skjer i så fall over påske med meklingsfrist natt til søndag 16. april. Om partene ikke kommer til enighet innen da, er storstreik i industrien et faktum fra mandag morgen den 17. april.