Lovte bedring – rapport viser oppsiktsvekkende utvikling
Norge er blant de dårligste i Europa når det kommer til godkjenning av nye medisiner.
For et drøyt år siden trappet 11 pasientorganisasjoner opp utenfor Stortinget.
Med seg hadde de et opprop signert av ytterligere 15 organisasjoner. I oppropet var de tydelig på at Norge var nødt til å skjerpe seg, når det kommer til tiden det tar å innføre nye medisiner.
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) tok imot kravene, og lovte samtidig bedring.
– Det er viktig for oss å få saksbehandlingstiden ned, og tilliten opp, sa statsråden til TV 2.
Øker kraftig
Men nå viser en fersk rapport at Norge slett ikke har blitt bedre, men heller enda dårligere.
I 2021 måtte norske kreftpasienter vente i gjennomsnitt 473 dager på å få tilgang til ny behandling. Året etter økte det til 542 dager i gjennomsnitt.
Medianen ligger på 528 dager.
Det kommer fram i den årlige Patient Wait indikator-rapporten som nylig ble publisert.
Med 542 dager ventetid, havner Norge helt ned på en 25. plass av 37 europeiske land.
Sammenlignbare land som Danmark, England, Sverige og Skottland ligger på henholdsvis 2., 5., 10., og 13. plass.
– Skuffende
Generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross omtaler utviklingen som «sjokkerende».
– Jeg undrer meg rett og slett over hvordan det er mulig å øke ventetiden på denne måten, sier Stenstadvold Ross til TV 2.
Da de sto i spissen for pasientoppropet for nøyaktig ett år siden, forventet de at regjeringen og Systemet for Nye Metoder skulle ta grep.
– Og da se at tiden øker, er skuffende.
– Nesten på bånn
Generalsekretæren er helt tydelig på at man ikke kan akseptere at pasienter i snitt må vente i 542 dager på medisiner andre land i Europa godkjenner langt raskere.
I Danmark brukte de til sammenligning 145 dager på å godkjenne nye kreftbehandlinger. Det gjør at de havner på en 2. plass av totalt 37 europeiske land.
– Jeg kan ikke forstå hvorfor vi ikke skal være på lik linje med Danmark, Sverige og England. Min forventning er at vi skal være blant de beste i Europa, og nå er vi nesten på bånn, sier Stenstadvold Ross.
Ut mot Kjerkol
Da Kjerkol tok imot oppropet, sa hun at det var viktig for dem å få tilliten opp igjen. Men Kreftforeningen er ikke akkurat imponert.
– Dette handler om menneskers mulighet til å få tilgang til behandlinger som kan forlenge eller potensielt redde livet. Da vil tiden det tar, enten bygge opp eller rive ned tillit, sier Stenstadvold Ross.
– Man er nødt til å gjøre noe med ventetiden. Men det sa vi fjor også, da ventetiden var 473 dager. Nå er den på 542 dager. Så det har ikke akkurat gått riktig vei.
Slår tilbake
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen sier til TV 2 at tallene det vises til i rapporten ikke er kvalitetssikret av myndighetene.
– Vi vil påpeke at tidsbruken målt i undersøkelsen inkluderer tiden som løper i påvente av dokumentasjon fra industrien og tid til prisforhandlinger.
Rønning-Arnesen mener også at det er verdt å merke seg at legemiddelselskapene står for mer enn halvparten av tidsbruken.
– Alle må gjøre sin del for å gi pasienter raskere tilgang til medisiner.
Statssekretæren understreker at de har gitt helseforetakene og aktørene i Nye Metoder i oppdrag å arbeide for kortere saksbehandlingstider.
– Allerede i år har rekordmange nye metoder blitt vurdert og innført samtidig som produktiviteten har økt. Statens legemiddelverk har halvert antall saker i kø, sier Rønning-Arnesen.