GJØRME: Moren til Leon tok tak i det hun beskriver som en «tjuktflytende gjørme» utenpå sønnen da han var på vei inn i en radikaliseringsprosess. Foto: Marie Grensbråten Lorvik
GJØRME: Moren til Leon tok tak i det hun beskriver som en «tjuktflytende gjørme» utenpå sønnen da han var på vei inn i en radikaliseringsprosess. Foto: Marie Grensbråten Lorvik
Unge og ekstremisme:

Leon holdt på å bli radikalisert – så tok moren grep

– Ikke gi slipp for tidlig, sier ekspert om hvordan man kan hjelpe en venn som radikaliseres.

Som tenåring hadde Leon Solve Mossing Knudsen (24) dårlig selvtillit, følte seg annerledes og slet til tider med psyken.

Han satt mye på gutterommet og fant nye bekjente på nettforum som 4chan. Dette førte til en radikaliseringsprosess som han åpnet seg om i VG i fjor.

– Jeg satte meg selv i en offerposisjon hvor jeg tenkte at spesielt kvinner var grunnen til mine problemer, forteller han.

Samtaler med moren ble redningen da han var på vei inn i en radikaliseringsprosess.

En nylig utgitt rapport fra senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo viser at unge ikke vet hva de skal gjøre dersom de er bekymret for at en venn begynner å få tanker om hat og vold.

RADIKALISERING: Nettforum som 4chan ble viktige plattformer da Leon var på vei inn i en radikaliseringsprosess. Foto: Marie Grensbråten Lorvik
RADIKALISERING: Nettforum som 4chan ble viktige plattformer da Leon var på vei inn i en radikaliseringsprosess. Foto: Marie Grensbråten Lorvik

Bekymret for en venn? Lenger ned i saken finner du flere tips til hva du kan gjøre.

Vil bryte kontakten

Håvard Haugstvedt er en av forskerne bak rapporten om unge og ekstremisme. Han forteller at omtrent 85 prosent ikke vet eller er usikre på hvor de skal henvende seg hvis de er bekymret for en venn.

Men mange er villig til å gjøre mye for å ta tak i dette.

BEKYMRET: Håvard Haugstvedt er bekymret for at unge er villig til å bryte kontakten med noen som radikaliseres. Foto: UiO
BEKYMRET: Håvard Haugstvedt er bekymret for at unge er villig til å bryte kontakten med noen som radikaliseres. Foto: UiO

– Det kanskje mest slående er at mange er villig til å snakke med familie og venner. Og det betyr egentlig at når vi blir usikre eller bekymra trenger vi å snakke med noen vi stoler på, sier han.

Haugstvedt er mer bekymret for at rundt halvparten er villig til å bryte kontakten med personen de mener radikaliseres.

– Da mister man en viktig påvirkningskraft mot radikaliseringen, og hvis man er på vei ut av storsamfunnet, havner man kanskje bare lengre ut.

Følte kvinner skulle «ta igjen»

Leon omtaler det selv som at han begynte å lefle med tanken om konspirasjoner hvor for eksempel overgrepsstatistikk var forfalsket for å ramme menn urettferdig. Han følte at kvinner skulle «ta igjen».

Han bodde hjemmefra for å gå på skole, men i helgene var han som regel hjemme hos foreldrene på Rjukan.

Der var det moren som tok tak i det hun beskriver som en «tjuktflytende gjørme» utenpå sønnen.

Tålmodigheten hennes var avgjørende, forteller Leon.

– Hun spurte meg hva kildene mine var, lyttet og var aldri dømmende. Hun hadde alltid god tid.

IKKE GI SLIPP: Leon oppfordrer også til å ikke gi slipp på en venn selv om man mener de har dårlige eller skumle meninger. Foto: Marie Grensbråten Lorvik
IKKE GI SLIPP: Leon oppfordrer også til å ikke gi slipp på en venn selv om man mener de har dårlige eller skumle meninger. Foto: Marie Grensbråten Lorvik

Samtalene med moren fikk ham til å innse at det han trodde på ikke hang helt sammen. Første høsten på videregående knakk han sammen. Det var mye vondt som lå bak tankene, og det var vondt å innrømme at han hadde tatt feil.

Ekstremisme for å lindre smerte

Elisabeth Harnes er fagekspert på radikalisering og voldelig ekstremisme ved RVTS (regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) Vest.

Hun forteller at radikaliseringsprosesser ofte handler om alvorlig utenforskap, manglende tilhørighet, mangel på mestring og ubearbeidede traumatiske erfaringer.

Les mer: Dette er tegnene

Elisabeth Harnes forteller at radikaliseringsprosesser kan handle om at man har opplevd krenkelser, vold og overgrep, mobbing, rasisme og manglende støtte i krevende livsoverganger.

Det kan gjøre at man blir mer sårbar for uheldig påvirkning.

– Å knytte seg til ekstreme ideologier og ekstremistiske nettverk fungerer for mange som en måte å lindre smerte og behandle en følelse av avmakt, sier Harnes.

Menneskene rundt den som radikaliseres ser gjerne at de endrer interesser, miljø og væremåte og/eller sosialt isolerer fra omgivelsene inn i en virtuell verden.

Dette kan gå raskt, men er ofte en gradvis prosess, sier hun.

At noen nær deg i familien radikaliseres, kan føre til skam og dyp sorg, sier Harnes. Samtidig opplever flere å bli møtt med motstand og avvisning når man forsøker å hjelpe.

EMPATISK: Elisabeth Harnes anbefaler å gå inn i samtaler med en som radikaliseres med empatisk nysgjerrighet. Foto: Privat
EMPATISK: Elisabeth Harnes anbefaler å gå inn i samtaler med en som radikaliseres med empatisk nysgjerrighet. Foto: Privat

– Ekstreme utsagn kan være krevende å håndtere. Det er ikke uvanlig at venner reagerer med frykt og avsky, og trekker seg unna, sier Harnes.

– Ikke gi slipp

Harnes anbefaler å gå inn i samtaler med vedkommende med empatisk nysgjerrighet og åpenhet.

– Ikke gi slipp for tidlig. Vi vet at konfrontasjon og fordømmelse lett kan stoppe dialogen og begrense vår mulighet til å hjelpe.

– Du kan være en viktig kobling til omverdenen, sier Harnes.

Derfor mener hun det er viktig å prøve å se mennesket bak de ekstreme holdningene. Det kan være en positiv motkraft til det ekstreme.

VIRTUELL VERDEN: Menneskene rundt den som radikaliseres ser gjerne at de endrer interesser, miljø og væremåte og/eller sosialt isolerer fra omgivelsene inn i en virtuell verden, sier Elisabeth Harnes. Foto: Marie Grensbråten Lorvik
VIRTUELL VERDEN: Menneskene rundt den som radikaliseres ser gjerne at de endrer interesser, miljø og væremåte og/eller sosialt isolerer fra omgivelsene inn i en virtuell verden, sier Elisabeth Harnes. Foto: Marie Grensbråten Lorvik

Hvis ikke kan det være en risiko for at personen havner enda lenger inn i et ekkokammer hvor det er lite nyanser og faktabasert kunnskap, og som derfor forsterker radikaliseringen.

Samtidig kan det være tungt å stå i slike samtaler, og ingen ungdommer skal måtte stå alene i en slik prosess, mener Harnes.

– Man må tenke over hva man selv og forholdet mellom dere tåler, sier hun.

Les mer: Når skal man ringe politiet?

Harnes sier at håndtering av denne type saker avhenger av sakens innhold og grad av radikalisering. Hun anbefaler å snakke med noen man stoler på og drøfte saken anonymt hos ressurser på radikalisering og voldelig ekstremisme hos kommunen eller hos RVTS.

Hvis du har en subjektiv oppfatning om at voldelige, ekstreme handlinger og terror er nærliggende, er det viktig å ta saken til politi eller PST, mener hun.

– Du er uansett ikke ansvarlig for det som skjer.

– Gidd å ta diskusjonen

Leon oppfordrer også til å ikke gi slipp på en venn selv om man mener de har dårlige eller skumle meninger.

– Gidd å ta diskusjonen med dem, og vis kjærlighet og omsorg samtidig som du er tydelig på at du er uenig, oppfordrer han.

Gjennombruddet med moren fikk Leon til å gi slipp på det radikale tankegodset. Senere ble han nestleder i Unge Høyre og nå jobber han med kommunikasjon.

Det er også viktig for ham å påpeke at den eneste han kunne endt opp med å skade, var seg selv.

– Kan styrke troen på konspirasjonen

Martin Bernsen er kommunikasjonsrådgiver i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). De jobber blant annet med å stanse og å forebygge terror.

En viktig del av dette arbeidet er å samle inn informasjon om personer og grupper som kan være en trussel.

Bernsen sier at de ønsker å få tips dersom man er bekymret for at noen radikaliseres, men skjønner at det kan være en høy terskel for mange.

TIPS: Martin Bernsen i PST sier de vil ha tips fra de som er bekymret for om en venn radikaliseres. Foto: Gorm Kallestad/NTB
TIPS: Martin Bernsen i PST sier de vil ha tips fra de som er bekymret for om en venn radikaliseres. Foto: Gorm Kallestad/NTB

– Derfor kan man også ta kontakt med en voksen på skolen eller andre, eller bare vanlig politi.

PST har en egen side for tips på sin nettside.

PST oppfordrer til å være tidlig ute med å melde fra til dem dersom man er urolig for noen rundt seg.

Leon ser litt annerledes på det.

– Jeg er litt redd for at hvis man plutselig blir kontaktet av politiet når man er i den fasen, så kan det forsterke troen på at man blir utsatt for en konspirasjon, sier han.

Men legger til at han har tillit til at politiet har gode rutiner for dette.

Kunne vært stoppet

Bernsen sier at det ikke er noen fasit på hvor bekymret man skal være før man burde ta kontakt med noen. De har sett eksempler på terrorister som kunne vært stoppet dersom noen hadde gitt beskjed, men det er vanskelig å vite i forkant.

– Hvis du ser at noen endrer seg, er mer villig til å utøve vold eller oppfordre til vold for å oppnå mål, så kan det være tegn på at noe er i ferd med å skje. Det er bedre å gi beskjed til en voksen en gang for mye enn en gang for lite.

– Hva hvis man føler på dårlig samvittighet for å melde fra, eller er redd det skal få alvorlige konsekvenser for den man melder fra om?

– Da kan det kanskje være lettere å ta kontakt med en annen voksen enn PST. Det er ikke bare PST som er svaret hvis man er redd for at en venn er på et radikaliseringsspor.

Bernsen forklarer også at dersom man tipser PST, er det ingen andre som får vite om det.

Radikaliseringsekspert Harnes forteller at hun i enkelte tilfeller har erfart at personer opplever situasjonen som verre når de har blitt kontaktet av PST eller politi, men i de fleste saker opplever hun at personer blir lettet av å bli oppdaget eller fanget opp.

– «Endelig er det noen som ser meg».