OMSTRIDT: Andreas Wahl Blomkvist, som er overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, har gitt pasienter omstridt behandling. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
OMSTRIDT: Andreas Wahl Blomkvist, som er overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, har gitt pasienter omstridt behandling. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
Ketamin mot depresjon:

Lege ga omstridt behandling. Ble stoppet av ledelsen: – Ville gjort det igjen

Pasienten som fikk behandlingen var på bedringens vei: – Et slag i trynet.

Ketamin er mye brukt på norske sykehus ved smertelindring og narkose, men legemiddelet er ikke godkjent til behandling av depresjon og selvmordstanker.

Likevel tilbyr flere private klinikker og et offentlig sykehus i Norge ketamin-behandling. Å bruke et legemiddel til noe annet enn det opprinnelig er godkjent for kalles «off label», og er helt lovlig.

Andreas Wahl Blomkvist er overlege i rus- og avhengighetsmedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), og er forfatter av boken «Ulovlig medisin».

Han har selv behandlet flere pasienter med depresjon med ketamin, uten at ledelsen ved UNN har blitt informert.

ULOVLIG MEDISIN: I 2020 gav Andreas Wahl Blomkvist ut boken «Ulovlig Medisin». Den handler blant annet om ulovlige rusmidler som også brukes i terapi. Et kapittel handler om ketamin-behandling. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
ULOVLIG MEDISIN: I 2020 gav Andreas Wahl Blomkvist ut boken «Ulovlig Medisin». Den handler blant annet om ulovlige rusmidler som også brukes i terapi. Et kapittel handler om ketamin-behandling. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

– Det er høyst uvanlig å skulle informere den administrative ledelsen om hvilket legemiddel eller behandling man velger å gi en pasient, også om det er «off-label», sier Blomkvist.

– Fungerte veldig godt

Han forteller at flere av pasientene har forsøkt opp til seks forskjellige antidepressiva, uten at det har hatt virkning.

– I tilfellene der jeg har brukt ketamin som behandling har pasientene hatt moderat, helst alvorlig depresjon. De har også prøvd samtaleterapi flere ganger uten resultat, sier Blomkvist.

Han sier at majoriteten av disse pasientene fikk god effekt av behandlingen.

Dette er ketamin-behandling:

Pasienten får en individuelt tilpasset dose ketamin, som settes langsomt intravenøst med hjelp av en pumpe.

Stoffet gir en hallusinerende effekt som varer i ca. 40 minutter.

Under behandlingen hører pasienten på rolig musikk og er i en våken, men samtidig drømmelignende tilstand.

Alle pasienter må få oppfølging av psykolog eller psykiater under behandlingsperioden.

Ketamin øker de kognitive funksjonene og antas å skape alternative forbindelser mellom essensielle hjernestrukturer.

«Det oppstår nye koblingspunkter (synapser) mellom nerveceller. Dette bidrar til å bryte depressive tankemønstre og normalisere dysfunksjonelle nettverk i hjernen».

Forklarer psykiater og avdelingssjef ved ketamin-enheten ved Sykehus Østfold, Ingmar Clausen.

– Det har fungert veldig godt. Det er enkelte pasienter som ikke har noen effekt av det, men omtrent 70 prosent har god effekt, og den er umiddelbar, sier Blomkvist.

– Har du opplevd noen negative konsekvenser ved denne behandlingen?

– For pasientene har jeg kun opplevd at noen synes selve opplevelsen kan være ubehagelig der og da. Men det har ikke vært noen varige bivirkninger og det har heller ikke vært komplikasjoner.

LEGE: Andreas Wahl Blomkvist jobber daglig som lege i rus- og avhengighetsmedisin avdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
LEGE: Andreas Wahl Blomkvist jobber daglig som lege i rus- og avhengighetsmedisin avdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Blomkvist mener at det er lav sannsynlighet for at pasienter blir avhengige av ketamin etter behandlingen.

– Sammenlignet med andre rusmidler så er ketamin lite avhengighetsskapende. Det er dokumentert enkelttilfeller med avhengighet, men ikke etter medisinsk bruk av ketamin i behandling av depresjon, sier Blomkvist.

– Et slag i trynet

TV 2 har snakket med den siste pasienten som fikk ketamin-behandling av Blomkvist ved UNN. Mannen, som vil være anonym, kaller seg «Thomas» og bor i Tromsø.

Han har slitt med depresjon og selvmordstanker i over 20 år. «Thomas» har prøvd flere ulike antidepressiva og terapier uten å bli psykisk frisk.

Han beskriver ketamin-behandlingen som et vendepunkt.

– Jeg fikk en umiddelbar effekt etter ketamin-behandlingen. Selvmordstankene og depresjonen ble borte etter kun tre behandlinger, sier han.

Etter totalt fire ketamin-behandlinger i april 2022, fikk han beskjed om at han ikke kunne få behandlingen mer. Sykehusledelsen hadde stoppet behandlingen.

– Det var et slag i trynet. Endelig hadde jeg fått noe som funket, men så blir det tatt fra deg. Det var skikkelig tøft, sier «Thomas».

Dette svarer ledelsen

Da sykehusledelsen ved UNN oppdaget at legen Andreas Wahl Blomquist hadde gitt pasienter ketamin, stoppet de behandlingen umiddelbart.

– Dette er en veldig ny og spennende behandling, men effekten og risikoen ved behandlingen er ikke godt nok kartlagt, sier fagsjef Håkon Lindekleiv ved UNN.

SA STOPP: Fagsjef ved UNN, Håkon Lindekleiv, forteller at de stoppet ketamin-behandlingen fordi virkningen ikke er godt nok kartlagt. Foto: Vegard Stien
SA STOPP: Fagsjef ved UNN, Håkon Lindekleiv, forteller at de stoppet ketamin-behandlingen fordi virkningen ikke er godt nok kartlagt. Foto: Vegard Stien

Han understreker at ketamin-behandling mot depresjon ennå ikke er godkjent av beslutningsmyndighetene i Norge. En potensiell godkjenning vil først komme i 2024.

– Flere leger gir andre medisiner utenfor godkjent bruksområde, som for eksempel angstdempende medisiner, mot søvnvansker. Er det normalt av ledelsen å gripe inn i slike situasjoner også?

– Det er riktig at man har noen legemidler som brukes utenfor godkjent indikasjon, men hvor man har veldig mange år med erfaring og gode studier bak som begrunner hvorfor. I forhold til ketamin så er effekten og sikkerheten ved behandling ikke godt nok kjent, sier Lindekleiv.

Narkotika-skepsis

Lege Andreas Wahl Blomkvist, tror at skepsisen til ketamin handler om at mange forbinder det med narkotika.

– De vet at ketamin kan brukes som et rusmiddel og tenker da at man skal være ekstra kritisk til bruk av ketamin. Det er nok det ene, sier Blomkvist.

Den andre grunnen tror Blomkvist handler om at det ikke er penger å tjene. Vanligvis har legemiddelfirmaene et økonomisk insentiv når de bidrar til at nye behandlingsmetoder godkjennes. Men ketamin er billig, og det finnes allerede ved alle sykehus.

«PARTYDOP»: Ketamin brukes verden over for smertelindring og i narkose. Legemiddelet er godt kjent som et «partydop» ofte omtalt som «Ket» eller «Special-K». Foto: Thomas Evensen / TV 2
«PARTYDOP»: Ketamin brukes verden over for smertelindring og i narkose. Legemiddelet er godt kjent som et «partydop» ofte omtalt som «Ket» eller «Special-K». Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Derfor må fagmiljøet i så fall ta saken i egne hender og implementere det. Det skaper jo også litt kontrovers, ettersom innføringen ikke foregår gjennom vanlige prosesser for legemiddelutvikling, sier Blomkvist.

Bruk av legemidler «off-label» er vanlig, men det medfører et skjerpet ansvar på behandleren som velger å bruke et legemiddel slik, forklarer Blomkvist.

– I alle saker hvor jeg har gitt ketamin, har dette blitt nøye vurdert i felleskap med andre behandlere knyttet til pasientene og seksjons-/avdelingsoverlegen, sier Blomkvist.

Ville gjort det igjen

Blomkvist håper likevel at hans egen arbeidsgiver, ledelsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, vurderer å tilby behandlingen.

– Jeg forstår ledelsen. De ønsker å gjøre en formell vurdering av behandlingen slik at både ledelsen og fagmiljøene kan bli enige om hvordan man kan bruke ketamin i fremtiden, sier Blomkvist.

ANGRE IKKE: Blomkvist er fornøyd med resultatet ketamin-behandlingen ga mange av pasientene hans. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
ANGRE IKKE: Blomkvist er fornøyd med resultatet ketamin-behandlingen ga mange av pasientene hans. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Blomkvist angrer likevel ikke på at han ga pasientene ketamin-behandling mot depresjon. Han ønsker å bistå ledelsen med å utvikle og drifte et lokalt tilbud på UNN.

– Jeg ville absolutt ha gjort det igjen. Den erfaringen jeg har med å bruke ketamin de få gangene jeg har gjort det har vært overveiende positive, sier Blomkvist.

– Må reise Norge på langs

Etter at ketamin-behandlingen til «Thomas» ble stoppet i Tromsø, ble han henvist til Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Moss ved Sykehuset Østfold.

Der har nemlig sykehusledelsen tatt motsatt avgjørelse. Her behandles alvorlig deprimerte pasienter fra hele landet med det omdiskuterte legemiddelet.

– Det er helt forferdelig at jeg må reise Norge på langs for å få denne behandlingen. Jeg sliter med angst i tillegg, bare reisen er belastende, sier «Thomas».

FØRST I NORGE: DPS-Moss er de eneste og første i Norge, som tilbyr behandlingen på et offentlig sykehus. Foto: Thomas Evensen / TV 2
FØRST I NORGE: DPS-Moss er de eneste og første i Norge, som tilbyr behandlingen på et offentlig sykehus. Foto: Thomas Evensen / TV 2

«Thomas» har i november 2022 fått seks ketamin-behandlinger ved DPS-Moss. Han forteller at behandlingen gir han livet tilbake.

– Jeg har vært ufør i tre år. Nå føler jeg meg klar for å prøve å komme tilbake i arbeid, sier han.

Han kommer til å fortsette med turene fra Tromsø til Moss for å få de gjenværende syv behandlingene.

– Akkurat nå er jeg glad for at jeg får behandling, men jeg håper virkelig at man klarer å få til et behandlingstilbud i Tromsø. Det ville hjulpet mange, sier «Thomas» og legger til:

– Det finnes selvfølgelig private tilbud, men det er svindyrt. Jeg hadde ikke hatt råd til det, og det tror jeg mange andre ikke hadde heller.