Ultraprosessert mat:

Lege: – Ble frastøtt av det jeg hadde spist

Chris van Tulleken (45) har blitt en snakkis for sin motstand til ultraprosessert mat– som kan kobles til alt fra kreft til demens.

LEGE ROPER VARSKO: Britiske Chris van Tulleken hylles for å dele urovekkende kunnskap om ultraprosessert mat. Foto: Karolina Grabowska / Unsplash og Camilla Blok / God morgen Norge (montasje)
LEGE ROPER VARSKO: Britiske Chris van Tulleken hylles for å dele urovekkende kunnskap om ultraprosessert mat. Foto: Karolina Grabowska / Unsplash og Camilla Blok / God morgen Norge (montasje)

Husker du fjorårets barnegrøtdebatt? Den fikk oss for alvor til å diskutere hvor skadelig ultraprosessert mat er.

Det samme året skapte legen Chris van Tulleken store overskrifter hjemme i Storbritannia og i USA med boka som på norsk har fått tittelen «Ultraprosessert – hvorfor spiser vi greier som ikke er mat … og hvorfor klarer vi ikke å stoppe?». 

Van Tulleken er spesialist i smittsomme sykdommer og forsker i tillegg på næringsmiddelindustriens påvirkning på helsa vår. I fire uker testet han et kosthold der 80 prosent av maten var ultraprosessert og resten var råvarebasert. 

Hevder hjernen ble påvirket

Til The Times har han forklart at han lot seg «veie og måle på alle tenkelige måter» etter én måned med ultraprosessert mat. 

– Jeg gikk opp masse i vekt, og man så på en skanning at det hadde skjedd store forandringer i hjernen min, forteller van Tulleken til TV 2.

Skanningen skal ha avdekket at belønnings- og sultsystemet var blitt endret. Det gjorde blant annet at han sjelden følte seg mett – og han hadde konstant lyst på mer ultraprosessert mat.

På én måned hadde han gått opp mer enn seks kilo.

Når vi tenker på ultraprosessert mat er det ofte potetgull, godteri, hurtigmat, pølser, energidrikk og andre matvarer som dukker opp i bevisstheten.

Men van Tulleken trekker frem at også butikkbrød, mange frokostblandinger og proteinbarer kan ha emulgatorer, palmeolje og smakstilsetninger som de færreste av oss har hjemme – og at det dermed er en ultraprosessert vare. 

Ikke farlig med brød, men …

– Den enkle definisjonen er matvarer pakket inn i plast som har minst én ingrediens du normalt ikke finner på kjøkkenet ditt, sier van Tulleken.

Det betyr ikke at et plastinnpakket grovbrød er like usunt som en sjokoladeplate eller chipspose, beroliger legen. 

– Så folk trenger ikke å få panikk. Problemet er hvis flesteparten av kaloriene vi inntar kommer fra denne typen mat, for den kan inneholde ingredienser som er skadelige for oss.

45-åringen fortsetter med at det er allment kjent at slik mat fører til vektøkning og fedme – men også andre helseproblemer som kreft, hjertesykdommer, angst, depresjon og demens. 

Van Tulleken mener at denne grafen fra amerikanske CDC, tilsvarende Folkehelseinstituttet, antyder at økningen i fedme på tvers av aldre og etniske grupper i USA skyldes at ultraprosesserte matvarer gjorde et inntog på 1970-tallet.

OPPGANG PÅ 70-TALLET: Kan den tydelige økningen av fedme fra 1970-tallet skyldes ultraprosessert mat? Foto: US Centers for Disease Control and Prevention (CDC), gjengitt av tidsskriftet The Lancet.
OPPGANG PÅ 70-TALLET: Kan den tydelige økningen av fedme fra 1970-tallet skyldes ultraprosessert mat? Foto: US Centers for Disease Control and Prevention (CDC), gjengitt av tidsskriftet The Lancet.

– Det er ikke sånn at alle voksne på tvers av folkegrupper i USA plutselig mistet viljestyrken eller sluttet å bevege seg. Oppgangen kommer plutselig midt på 1970-tallet, som er rundt da ultraprosessert mat ble introdusert i stor påpeker legen.

Men hva sier forskningen ellers om denne matkategorien?  

Ifølge det vitenskapelige tidsskriftet Neurology, som gis ut av den amerikanske foreningen for nevrologer, kan noen kunstige søtstoffer og smaksforsterkere som natriumglutamat «forstyrre» kjemikalier i hjernen – som igjen kan påvirke vår opplevelse av velvære og hvordan vi har det. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) henviser til multinasjonale studier som ser en kobling mellom ultraprosessert mat og utvikling av multisyke (flere kroniske sykdommer hos samme person), kreft, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og kronisk leversykdom.

I 2022 ble en studie gjort ved den medisinske høyskolen i Tianjin i Kina,  der man så på sammenhengen mellom ultraprosessert mat og demens hos 72 083 britiske innbyggere i aldersgruppa 55 år og eldre. 

Illustrert Vitenskap har tidligere omtalt studien, hvor forskerne mente å påvise høyere risiko for å utvikle demens ved inntak av ultraprosessert mat. 

– Du må ikke bake brød selv

– Vi vet ikke hva van Tulleken har spist under sitt eksperiment, men det var kanskje mer chips og kaker enn birkebeinerbrød og leverpostei, sier Linda Granlund. Hun er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet. 

INNHOLD VIKTIGST: Se heller på mengden salt, sukker og mettet fett enn graden av prosessering, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet. Foto: Finn Oluf Nyquist / Helsedirektoratet
INNHOLD VIKTIGST: Se heller på mengden salt, sukker og mettet fett enn graden av prosessering, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet. Foto: Finn Oluf Nyquist / Helsedirektoratet

– Dét anbefaler vi ikke som et hovedkosthold, men som den typen snacks man spiser av og til, poengterer direktøren.

Hun forteller at direktoratet ikke kategoriserer mat ut ifra grad av prosessering. 

Når man snakker om grad av matprosessering, blir den såkalte NOVA-klassifiseringen mye brukt. Der deles matvarer inn i fire «båser»: der første bås er ubehandlet eller minimalt behandlet mat og fjerde bås er ultraprosessert mat. 

Granlund poengterer at man i den fjerde båsen både finner butikkgrovbrød og seigmenn, og at det derfor er vanskelig å si at ultraprosesserte matvarer skal unngås på generell basis.

– Vi anbefaler brød med ekstra grovt mel, som fint kan kjøpes i butikk. Du trenger ikke å bake det selv. Og vi anbefaler et sunt og variert kosthold uten for mye godteri og brus, da det består av tomme kalorier og energi. Det tar plassen til mat med vikige næringsstoffer, påpeker divisjonsdirektøren.

Istedenfor å se på grad av bearbeiding, bør man heller på innholdet, fortsetter Granlund.

– Hvor mye salt, sukker og mettet fett er det? Hvor finmalt er brødet eller pastaen? Dette er spørsmål som sier noe om grad av prosessering, men at man bør droppe all mat som ut ifra NOVA-systemet beskrives som ultraprosessert, det er det ikke dokumentasjon for. 

– Vil ikke si hva folk skal spise

Chris van Tulleken er klokkeklar på at han ikke mener det er forbrukerne som er skyld i fedmepandemien og trusselen han mener ultraprosessert mat utgjør. 

– Jeg vil ikke fortelle folk hva og hvordan de skal spise, men jeg vil at de skal kunne ta informerte valg, sier legen.

I løpet av 2024 kommer de nye, norske kostrådene. Linda Granlund i Helsedirektoratet ønsker ikke å røpe om rådene vil si noe om ultraprosessert mat.

– Vi skal se på det nye nordiske kunnskapsgrunnlaget som kom sommeren 2023, og se det opp mot hvordan det står til med det norske kostholdet. 

Så skal kostråd utformes ut i fra dette, og deretter sendes på høring der det åpnes for innspill, sier direktøren. 

Chris van Tulleken vil gå så langt som å si at vi bør behandle ultraprosessert mat på samme måte som vi behandler tobakksvarer: Med tydelig merking og advarsel om at produktet er avhengighetsskapende og helsefarlig. 

Han ber oss se til Sør- og Mellom-Amerika der de merker enkelte matvarer med svarte varsellapper – ikke ulikt dette eksempelet hentet fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet:

ADVARSEL: Tidlige funn viser at denne typen merking i Chile har bidratt til nedgang i salget av mat med høyt innhold av salt, sukker, kalorier eller mettet fett. Foto: The Lancet (illustrasjon)
ADVARSEL: Tidlige funn viser at denne typen merking i Chile har bidratt til nedgang i salget av mat med høyt innhold av salt, sukker, kalorier eller mettet fett. Foto: The Lancet (illustrasjon)

I 2021 vedtok Argentina en lov som påla matprodusenter å merke produktene sine med en svart, åttekantet lapp som dekket minst fem prosent av forpakningen dersom produktet inneholdt mye sukker eller mettet fett, eller høyt kaloriinnhold. 

Advarselmerking i Norge?

Merkereglene har mer eller mindre trådd i kraft også i Uruguay, Chile, Peru og Mexico, ifølge Buenos Aires Times.

– Så fort du har en svart varsellapp på et produkt og tar av tegneseriefigurene, så har vi gode data fra Sør-Amerika om at barn ber foreldre la være å kjøpe disse produktene, sier Chris van Tulleken.

Linda Granlund forteller at Helsedirektoratet ikke har hatt noen seriøse diskusjoner om en tilsvarende merkeordning i Norge.

– Det handler om at vi ikke kaller noe «ja»- og «nei»-mat. Vi må heller få frem at noen matvarer bør være i det daglige kostholdet, mens andre ting kan spises av og til. 

– Maten i alle norske dagligvarebutikker er trygg å spise, og vi har gode regler for hva den kan inneholde.

Granlund forteller at Helsedirektoratet tidligere har blitt beskyldt for å rette pekefinger om hva folk skal spise og ikke.

– Det er noe med pedagogikken. Jeg er mer tilhenger av god informasjon og en forståelig merking som alle oppfatter, slik som nøkkelhullsmerket, fremfor at man skal advare mot visse produkter, avslutter divisjonsdirektøren.

– Motbydelig 

Chris van Tulleken mener det er godt bevist at ultraprosessert mat kan være avhengighetsdannende, noe blant andre The British Medical Journal har omtalt. 

– Mange føler seg avhengige. Mitt håp er at det som skjedde meg også vil skje med leserne – at maten blir vanskelig å spise fordi den ikke tåler et kritisk blikk. 

– Det er faktisk ganske motbydelig. Jeg ble veldig frastøtt av det jeg hadde spist. 

PURRE OVER POMMES FRITES: Chris van Tulleken var fornøyd med at det var grønnsaker å spore på kjøkkenet til nesten-navnebror Christer Rødseth. Foto: Camilla Blok / God morgen Norge
PURRE OVER POMMES FRITES: Chris van Tulleken var fornøyd med at det var grønnsaker å spore på kjøkkenet til nesten-navnebror Christer Rødseth. Foto: Camilla Blok / God morgen Norge

–  Det er flere som ikke har tid til å lage mat fra bunnen. Noen har heller ikke råd til sunne matvarer fordi de ofte er dyrere. Hva tenker du om det? 

– I Storbritannia er ultraprosesserte matvarer det som er mest tilgjengelig og rimelig, og det er viktig at vi ikke skamlegger folk for hva de spiser eller hva slags kropp de har. Alt jeg foreslår er å øke valgmulighetene, sier van Tulleken.

– Jeg foreslår ikke skatter eller bannlysninger. Ingenting som skal begrense eller skamlegge noen.

Og ultraprosessert mat finner iblant veien inn til van Tulleken-residensen.

MMM, IS! Chris van Tulleken er tydelig på at døtrene Sasha (t.v.) og Lyra får spise iskrem og annen ultraprosessert mat overraskende ofte til å ha en så skeptisk far. Foto: Privat
MMM, IS! Chris van Tulleken er tydelig på at døtrene Sasha (t.v.) og Lyra får spise iskrem og annen ultraprosessert mat overraskende ofte til å ha en så skeptisk far. Foto: Privat

– Barna mine, Lyra på seks og Sasha på tre, spiser ganske mye ultraprosessert mat, blant annet på skolen. Men grunnlaget i kostholdet deres er godt. Når de kjeder seg, sørger jeg for at det er skåler med frukt og grønnsaker tilgjengelig, forklarer Chris van Tulleken.

Døtrene må også spise «ekte» mat før de får lov å spise «søppel til dessert», som legen velger å ordlegge det. 

– Men ingen ultraprosessert mat er bannlyst hjemme hos oss.